Presses til sex, blir truet og slått: – De er redde for å miste oppholdstillatelsen sin

På utsiden ser det ut som en helt alminnelig blokk i Oslo sentrum.

Men et kamera følger med på alle som kommer, og sikkerheten er streng.

De færreste ser innsiden av disse dørene.

På den hemmelige adressen kommer kvinner og menn som er redde.

– Når de flytter hit, så er det alvorlig, sier Kristin Berntsen, fagrådgiver i Oslo krisesenter.

Ikke alle oppsøker Oslo krisesenter på egen hånd. Ofte er det lege eller politi som viser vei.

Akkurat nå bor flere titalls personer på krisesenteret, som alle har blitt utsatt for vold i nære relasjoner.

Flere av dem Kristin og kollegaene møter har kommet til Norge gjennom familieinnvandring.

Hun forklarer at alt er veldig avhengig av hvordan partneren tar dem imot.

– Hvis han eller hun er voldsutøver og har et ønske om å isolere og kontrollere, så er det ikke så vanskelig i og med at du er så ny i landet, og har en rekke sårbarhetsfaktorer.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er bekymret for at ikke alle som vil ut av slike voldelige forhold får beskyttelsen de har krav på.

Flere blir i stedet sendt ut av landet.

Vil bo i Norge etter brudd

Ombudet har gått gjennom flere saker hvor kvinner har søkt om å få bli i Norge etter det som kalles «mishandlingsparagrafen».

Det er nemlig en åpning for dette i lovverket til UDI:

– Vi mener UDI kan ha en for høy terskel for hva som er mishandling i flere saker hvor kvinner har fått avslag på selvstendig oppholdstillatelse, seniorrådgiver i LDO, Ingeborg Fjeldstad.

Hun reagerer på at flere brutale opplevelser ikke blir regnet som mishandling.

I lengre tid har ektefellen tvunget henne til å ha sex med han hver dag eller annenhver dag.

Hun forklarer at han kom inn på rommet etter at hun hadde sovnet og krevde sex.

Hun flyttet inn i en bod, og da ble det mindre press.

Når hun ikke ville ha sex, tvang han henne til å drikke alkohol for at hun skulle bli mer medgjørlig.

Historien over er én av flere fortellinger fra kvinner som har fått avslag av UDI.

Seksuell vold tillegges ikke nok vekt til å regnes som mishandling, sier rapporten.

Men det er ikke de eneste eksemplene.

«Handler ikke om beviskrav»

Kvinner som isoleres hjemme, og hvor mannen er hennes eneste nettverk, går også igjen.

Eller der hvor mannen har kontroll på alt av økonomiske midler.

Trusler om å bli sendt ut av landet er vanlig i slike voldelige forhold, sier Kristin Berntsen i Oslo krisesenter.

– Dette er alltid en del av trusselbildet, og blir brukt for å kontrollere og isolere.

– Det kan oppleves ekstra alvorlig, særlig hvis det er tabubelagt eller farlig å komme tilbake til hjemlandet som skilt, forklarer Fjeldstad i LDO.

Også kvinner som blir utsatt for fysisk vold har fått avslag fra UDI:

– Som slag, lugging, dytting i vegg eller kvelertak. Her lurer vi også på om terskelen for mishandling er for høy.

– Er det fordi anklagene er vanskelige å bevise?

– Det er ikke fordi det er vanskelig å bevise. Beviskravet skal bestå av kvinnens forklaring, det er ikke det samme som i en domstol, svarer Fjeldstad.

Har fått en økning

– Vårt klare inntrykk er at det er mange som ikke tør å søke om opphold på selvstendig grunnlag, i frykt for å ikke bli trodd.

Det sier daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Susan Arulanantham.

– De er redde for å miste oppholdstillatelsen sin, forklarer hun videre.

JURK veileder flere og flere kvinner som står i nettopp slike situasjoner.

– I år har det vært en økning i antall klienter som er i Norge på familiegjenforening, men som planlegger eller står i samlivsbrudd. En stor del av dem opplever vold, sier JURK-lederen.

Tilbake på krisesenteret forklarer Kristin Berntsen at et avslag kan bety en skikkelig krise for dem det gjelder.

– Ofte har de forlatt alt de har i hjemlandet sitt, for å starte på ny i Norge.

I fjor kom over 9.000 tredjelandsborgere til Norge gjennom familiegjenforening.

I sakene LDO har gått gjennom har flest kvinner vært fra Sørøst-Asia, samt noen saker fra land i Midtøsten.

UDI: – Helt enig i flere av funnene

Utlendingsdirektoratet svarer at sakene ikke nødvendigvis gir et helhetlig bilde av saksbehandlingen deres.

– Rapporten har gjennomgått alle avslag fra 2022 og 2023, men ikke alle sakene vi har behandlet i perioden, sier fagansvarlig opphold i UDI, Ingvild Ness.

I 2022, 2023 og 2024 har 70 prosent av søknadene blitt innvilget.

Men de tar selvkritikk:

– I enkelte av sakene som er gjengitt i rapporten ser vi at vurderingen vår antagelig ikke har vært i tråd med retningslinjene våre, bemerker Ness.

Hun sier videre at de er «helt enig i flere av funnene og anbefalingene fra LDO».

– Rapporten gir oss viktige innspill til forbedringsarbeidet vårt.

UDI deler målet om å styrke rettssikkerheten til dem som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som søker om oppholdstillatelse, påpeker Ingvild Ness.

Derfor har de iverksatt flere tiltak de siste åra:

– Det er vårt ansvar å forvalte regelverket i tråd med lovgivers intensjoner og sørge for likebehandling og riktig praksis.

Trenger støtte

På krisesenteret kommer en ung jente gråtende inn døra.

Vi vet ikke om hun er en av dem som risikerer å måtte forlate Norge etter et samlivsbrudd.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Fagrådgiver Kristin Berntsen understreker at disse sårbare menneskene trenger hjelp, og at god kartlegging gjerne må til for å få belyst mishandlingen godt nok.

Derfor hviler et stort ansvar på fleres skuldre.

– Det er helt avgjørende at vi som jobber i førstelinja er godt kjent med dette [mishandlingsbestemmelsen], slik at vi kan støtte dem som ofte ikke vet at de har noen rettigheter, avslutter hun.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK