Prisen for den perfekte «insta-spoten»

5 hours ago 5

HELENE MYHRE ØSTERVOLD

Turprofil @helenemoo

Dette høres kanskje litt rart ut når det kommer fra en som bruker Instagram til å dele solfylte bilder om fine steder i Norge, men jeg skulle ønske vi stoppet det evige jaget etter «insta-spots».

La meg forklare:

I 2021 gikk jeg på en skikkelig smell. Det var corona-sommer og alle nordmenn skulle ut og oppleve den fantastiske norske naturen.

Som den turglade profilen jeg både var og er, skulle jeg gi ut min første turbok om Norge, og delte gledelig ekstra tips på Instagram om de fineste plassene du burde besøke.

Jeg kom over et turkist vann i Hardanger som lignet en eksotisk foss og kunne like så godt vært i Kroatia.

Med 100.000 følgere på Instagram delte jeg et badebilde fra vannet, i tillegg til navnet på stedet og hvordan man kom seg dit.

Dagen etter var dette ukjente vannet på Vestlandet det mest søkte ordet i Store Norske Leksikon.

På den tiden var jeg 24 år gammel, og det første jeg tenkte var «oi, kult, har jeg så stor påvirkning?».

Så begynte tankerekken å fylle seg opp med bekymringer og konsekvenser. Hva vil dette bety? Er det egentlig plass til så mange folk der?

Intensjonen var jo aldri å skape trøbbel for naturen, jeg vil bare at folk skal komme seg ut. For jeg vet selv hvor mye verdi det gir meg fysisk og mentalt.

Fire år og en million følgere senere må jeg tenke veldig annerledes.

Jeg kan ikke lenger slenge ut steder og bilder her og der, som om det bare er ferieminner jeg deler med familien.

Plutselig kan både amerikanere og tyskere lese dagboka mi, og ting jeg deler kan bli sett av millioner.

Bør influencere ha retningslinjer for naturdeling?aJa, det høres lurt ut.bNei, tror ikke det er nødvendig.

Jeg skal ikke legge skjul på at det er skikkelig skummelt å sitte på det som føles som et stort ansvar.

På en side synes jeg alle bør f åoppleve verdens fineste land i løpet av livet, og deler derfor gledelig turtips.

Og vi som er så heldige og bor her bør jo i hvert fall bruke naturen for det det er verdt. Som en pustepause fra en stressende hverdag, ute i det fri.

Gjerne på en tursti uten dekning, kledd i allværsjakker og ullgensere. På vei til en koselig liten turisthytte som serverer vafler med lokalt bringebærsyltetøy, før man setter opp teltet med en valgfri 5-stjerners utsikt.

Foreløpig nesten hvor vi vil og helt gratis. I hvert fall for lommeboka.

For det koster litt etter hvert, spesielt når «alle» skal gjøre det. Men skal det virkelig gå så langt at vi til slutt må gi opp allemannsretten?

Vi har alle et ansvar. Det er naturlig å tenke at en konto med mange følgere vil nå ut til mange. Med dagens algoritmer så kan selv en konto med 500 følgere nå flere millioner av mennesker.

Kanskje det burde vært noen retningslinjer når det kommer til å dele om natur og friluftsliv, på lik linje som vi har retningslinjer rundt merking av reklame og alkohol?

Helenes (uformelle) sjekkliste før hun deler steder på sosiale medier:

Tåler dette stedet at denne informasjonen sprer seg til mine følgere, og ikke minst utover dette også?
Har denne turen eller dette stedet en parkeringsplass?
Er det sanitæranlegg i nærheten?
Er det søppelkasser i nærheten?
Finnes det nok informasjon om stedet hvis man gjør egen research? (På både norsk og engelsk)

For vi skal vel ikke stoppe å fremme Norge som en turistdestinasjon, håper jeg. Det handler mer om hvordan vi kommuniserer, og at vi er bevisst på disse tingene.

Om et av mine innlegg kan friste til å komme seg ut av døra og bruke naturen, er det akkurat det jeg prøver på.

Men det trenger ikke være «akkurat her».

Steigen og Vesterålen kan for eksempel skimte med mange av de samme kvalitetene som Lofoten.

Reiselivet er en av Norges viktigste næringer, ikke bare fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst, men også fordi det bidrar til å holde liv i lokalsamfunn og små bygder.

Men vi må også ta vare, og helst før det er for sent.

Jeg tror veldig på at et forhold til naturen bidrar til at vi føler på et større behov for å beskytte den.

Så ta deg en tur ut. Om det så bare er en kveldstur i nærmeste park, eller om du lager middagen ute på stormkjøkken midt i uka.

Små øyeblikk kan føre til store endringer.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article