Prisen for utroskap

Vil de andre ta regningen for Senterpartiets sidesprang?

Torbjørn Røe Isaksen

Politisk redaktør

NEPPE NY BLOMST. Jens Stoltenberg ga en blomst til avtroppende finansminister Trygve Slagsvold Vedum da han tok over. Nå har Vedum fått syv milliarder i budsjettet, før forhandlingene en gang har startet. Foto: Heiko Junge / NTB

Finansminister Jens Stoltenberg sa noe viktig på NRKs Politisk kvarter i dag tidlig: Det er ikke et mål at et revidert budsjett skal være spennende.

Revidert budsjett skal være nettopp det, en revisjon – en mulighet til å tilpasse tallene til det som har skjedd siden statsbudsjettet ble vedtatt før jul.

Og det mest oppsiktsvekkende tallet er nettopp et nytt anslag. Prisen for Norgespris, den vedtatte ordningen for strømstøtte til deg og meg, skyter i været. Den blir 10 milliarder kroner dyrere enn antatt i år. Nå bruker vi 21,5 milliarder på å beskytte folk fra høyere strømpriser. Det er selvfølgelig 21,5 milliarder som ikke kan brukes til noe annet.

Økningen skyldes ikke at ordningen blir bedre, men rett og slett at strømprisene er høyere.

Det sier litt om oss som land at når kostnaden for en ordning øker med 10 milliarder, kan finansministeren fortsette betegne budsjettet som kjedelig.

UTRO. Politikerne som forhandlet om statsbudsjettet. Etterpå var en av dem utro – for syv milliarder. Foto: Heiko Junge / NTB

Pussig nok kan det kjedelige budsjettet likevel bli gjenstand for svært spennende forhandlinger i Stortinget. Det skyldes kombinasjonen av regjeringens svake posisjon og Senterpartiets utroskap.

Ap-regjeringen er en av de svakeste regjeringene i norsk etterkrigstid. Bare Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering hadde færre mandater, men den gjorde til gjengjeld en dyd av å samle vekselvis støtte fra høyre- og venstresiden. Likevel måtte den gå av midt i stortingsperioden.

Ap har derimot en fast koalisjon de skal forhandle med om budsjett: SV, Rødt, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet.

Men Senterpartiet har brutt ut av innhegningen og blitt et frittgående parti – i hvert fall mellom budsjettforhandlingene.

Et resultatet av det var at de i vår gikk sammen med bl.a. Høyre og Fremskrittspartiet for å presse gjennom lavere drivstoffavgifter.

Regningen sendte de videre. Nå må den betales.

Sagt på en annen måte: Senterpartiet slo seg løs på bygdefesten og sitter nå med et barn som må forsørges. Frp og Høyre sitter ikke på lommeboken. Det gjør derimot Ap – som har måttet legge inn de syv milliardene som avgiftslettelsene koster.

Nå har regjeringen hatt litt flaks med konjunkturene. Skatteinngangen øker. Det betyr at det var litt ekstra penger i omløp, uten å tappe mer fra Oljefondet.

Problemet i forhandlingene er likevel at Senterpartiet har vært utro med Høyre og Frp for å få avgiftene ned, men regningen må de gjøre opp med Ap, SV, Rødt og MDG.

Å få Miljøpartiet og SV til å stemme for en avgiftslettelse som, alt annet likt, vil øke utslippene fra bilkjøring, er ingen enkel oppgave.

Senterpartiet har på en måte «fått» et gjennomslag for syv milliarder kroner allerede – før budsjettforhandlingene er i gang. De andre vil med rette spørre hva de skal få.

Nå blir det neppe syv milliarder til hvert parti, men Rødt, SV og MDG vil ikke sanksjonere Senterpartiets utroskap uten at de selv får noe igjen for det.

Det vil koste penger. Etter forhandlingene vil budsjettet kanskje se mer ut som et koldtbord av dyre gjennomslag enn som et kjedelig, revidert budsjett.