Priser stiger i USA: Trumps tollkrig får skylden

Nye tall fra USA kan gi amerikanerne et etterlengtet rentekutt, men Donald Trumps innblanding i sentralbanken skaper «kaos» og bekymring.

Foto: ANDREW HARNIK / AFP / NTB

Fredag får den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) servert ferske inflasjonstall.

Selv om det ikke er ventet voldsomme overraskelser i selve tallene, har Donald Trumps tollkrig og åpenbare korstog mot et rentekutt skapt kaos i amerikansk økonomi.

Tirsdag uttalte Trump at han nå nærmer seg å ha majoriteten i Feds rentekomité, og dermed kan øke innflytelsen i sentralbanken, ifølge CNBC.

Uttalelsene kom etter at Trump bestemte seg for å sparke Fed-styremedlem Lisa Cook.

Kaos

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets er tydelig i sin tale: Det herjer fullt kaos i Washington D.C.

– Vi har aldri sett noe lignende. Alle som ser dette, bør være dypt bekymret for den åpenbare politiseringen av den amerikanske sentralbanken, sier sjeføkonomen til E24.

Han tror Trumps inmblanding kan få store konsekvenser.

– Det er et tap for USA som jeg tror de vil angre bittert på, men det er ingen som stopper Trump. Dette vil svekke systemet, og man vil få en massiv ubalanse, sier Andreassen.

– Ingen store overraskelser

Den amerikanske sentralbankens foretrukne prisvekstmål, PCE-inflasjonenPCE-inflasjonenPersonal Consumption Expenditures Price Index, et mål på prisendringer for varer og tjenester som forbrukere kjøper i USA., legges frem fredag.

Estimater fra økonomer innhentet av Bloomberg, venter en prisvekst på 2,6 prosent i august – likt som i juli, mens kjerneinflasjonen skal klatre til 2,9 prosent, 0,1 prosent høyere enn sist måned.

– Siden vi allerede har fått servert KPI-tallene, så er det ikke veldig store overraskelser vi venter fredag. Men vi vil følge med på detaljene i vareprisene, sier Andreassen i Sparebank 1 Markets.

KPI-prisvekstenKPI-prisvekstenKPI-inflasjon (konsumprisindeksen) og PCE-inflasjon måler begge prisendringer for forbrukere i USA. PCE-inflasjonen er bredere i omfang og tar hensyn til prisendringer i hele produksjonen av økonomien, så vel som endringer i kostnadene til forbrukerne. kom inn på 2,7 prosent i juli, med en kjerneinflasjon på 3,1 prosent. Sistnevnte steg 0,2 prosent på månedsbasis.

Sjeføkonomen peker på arbeidsmarkedsrapportene som kommer neste uke som de viktigste tallene inn mot rentemøtet i september.

– Vi vet at sysselsettingen er lavere enn før, men den amerikanske sentralbanken har lagt til grunn en ledighet på 4,5 prosent. Sist kom den inn på 4,2, så det er litt å gå på. Lønnsveksten er lavere, så det er heller ingen risiko for en spiral.

Kan tale for enda et kutt

I slutten av juli valgte USAs sentralbank som ventet å holde styringsrenten uendret i intervallet 4,25 til 4,50 prosent. Men to av medlemmene i komiteen som setter renten, stemte imot avgjørelsen. De ville heller ha rentekutt.

Sentralbanksjef Jerome Powell har gjentatte ganger i vår og sommer snakket om at sentralbanken vil avvente før de foretar seg noe, blant annet for å se hva slags effekt president Trumps tolløkninger får for amerikansk økonomi.

Sentralbanksjef Jerome Powell har vært usikker på effekten av Donald Trumps tolløkninger. Foto: Kent Nishimura / Reuters / NTB

Sist fredag var Powell derimot mer tydelig i kommunikasjonen i talen under Jackson Hole-konferansen.

– Høyere tollsatser har begynt å dytte opp priser på enkelte varer. Med politikken i restriktivt terreng kan grunnscenarioet og den skiftende risikobalansen rettferdiggjøre justering av vår politikk, sa sentralbanksjefen i talen.

Markedenes tro på rentekutt i september økte etter talen til sentralbanksjefen. Verktøyet CME FedWatch Tool priser onsdag kveld inn 87 prosent sjanse for at renten kuttes med 0,25 prosentpoeng.

– Vi tror det går mot rentekutt, fordi at tallene samlet sett peker dit. Signalene fra Fed går også den veien. Det kan muligens bli et kutt til i desember, men det betinger at arbeidsledigheten øker. Vi vet at det er svakere sysselsetting enn tidligere på grunn av Trumps immigrasjonspolitikk, sier Andreassen.

Ser tolleffekter

Det har lenge vært ventet at tollsatsene vil føre til at prisene i USA stiger, siden import blir dyrere, og prisøkningene til slutt vil ende hos forbrukerne.

Spenningen tidligere i år dreide seg om hvilke avtaler de forskjellige landene og aktørene ville sikre seg med Trump-administrasjonen.

Nå er det meste klart, hvor blant annet både Norge og EU har fått tollavtaler på 15 prosent. Andre har vært mindre heldige, som for eksempel Brasil, som rammes av 50 prosent eksporttoll til USA.

Trump har også brukt tollsatsene som et politisk pressmiddel, blant annet mot India, som «straffes» for å handle russisk olje.

– Det vil bli et skift i prisene. Vi har sett det litt på priser på møbler og klær. Man ser at det er trøbbel, og bedriftene må ta store tap på marginene. Mange vil nok etter hvert velge å løfte prisene. Man kan ikke bære margintapet på egen hånd som bedrift, sier Andreassen.