Prisveksten i USA: – Kan være en tap-tap situasjon

Det er tegn til at inflasjonen biter seg fast, mener sjeføkonom. Men når det skjer «så mye annet» blir statistikken fort utdatert.

Kjøtthyllene fylles opp på et supermarked i California. Foto: FREDERIC J. BROWN / AFP / NTB

Onsdag er det duket for en ny oppdatering på hvordan det går med prisveksten i USA.

Det skjer midt i en storm av tollutspill fra Donald Trump, og en uke før USAs sentralbank har neste rentemøte.

– Det føles som at dette kan være en tap-tap situasjon, sier Julien Lafargue, sjefstrateg Barclays Private Bank, til Bloomberg.

– En avlesning høyere enn ventet kan fyre oppunder stagflasjonstagflasjonHøy inflasjon kombinert med lavere aktivitet i økonomien kan gi det økonomene omtaler som stagflasjon.-narrativet, mens en avlesning som er svakere enn ventet kan sementere resesjonsfrykt, fortsetter strategen.

– Tendens til at inflasjonen biter seg fast

Prisveksten (KPI) i USA har ikke kommet seg ned på sentralbankens mål om to prosent.

I januar steg den til 3 prosent på årsbasis, mens kjerneinflasjonen klatret til 3,3 prosent. Bildet av at prisveksten er på vei oppover ble senere nyansert av PCE-inflasjonen, som dempet seg til 2,5 prosent i januar. Men det er fortsatt et stykke ned til målet.

– Vi har sett en tendens til at inflasjonen biter seg fast på litt for høye nivåer, sier Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank.

Dagens KPI-tall er ventet å vise at prisveksten kun demper seg et lite hakk til 2,9 prosent, og at kjerneinflasjonen kommer ned til 3,2 prosent, ifølge analytiker-estimater Bloomberg har samlet.

– Det er jo for høyt i forhold til et inflasjonsmål. Vi har fått flere måneder med litt høye noteringer, sier Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets.

– Ferskvare

Likevel påpeker både Martinsen og Magnussen at inflasjonstallene likevel ikke er det viktigste akkurat nå.

– Nå er vi i en situasjon hvor statistikk er veldig ferskvare. Nettopp fordi det er så mye som skjer med tollsatser som kommer og går, sier Martinsen.

– Jeg tenker at de ikke er så viktige når det kommer til stykket, fordi det er så mye annet som skjer. Det er for tidlig å begynne å se effekten av politikkendringene som foregår, sier DNB-økonom Magnussen.

Med de mange utspillene fra Trump, og raske endringer på toll og den økonomiske politikken, blir den bakoverskuende statistikken fort litt utdatert, forklarer Martinsen i Swedbank.

– Det er egentlig fremtidsutsiktene som har mer å si, sier sjeføkonomen.

Rentemøte neste uke

Prisveksten er noe av det viktigste USAs sentralbank (Fed) ser på, i tillegg til arbeidsmarkedet og den økonomiske utviklingen generelt.

Neste uke kommer sentralbanken med en ny rentebeslutning. Det er ikke ventet noen kutt eller heving denne gangen. Men Fed kommer samtidig med nye prognoser for renten og økonomien fremover, som det knyttet mer spenning til.

– Jeg tror de prøver å kjøpe seg litt tid på rentemøtet i mars. Det er veldig mange løse brikker, som jeg tror Fed ønsker å få litt mer kontroll over, sier Martinsen i Swedbank.

USAs sentralbanksjef Jerome Powell skal igjen i ilden på rentemøte i midten av neste uke. Foto: Craig Hudson / Reuters / NTB

Han forklarer at man kommer fra en periode der USAs økonomi har gått bra. Nå er det større usikkerhet om hvordan utviklingen blir fremover, på grunn av Trumps politikk. Det går både på utviklingen i konsumet hos vanlig folk, investeringene og den offentlige pengebruken.

– Usikkerheten bunner egentlig i at utfallsrommet har blitt større. Man vet ikke helt hvilken vei dette tar, sier Martinsen.

DNB-økonom Magnussen tror sentralbanksjef Jerome Powell beskrev Feds holdning godt i en tale forrige uke, hvor han blant annet uttalte at de skal vurdere hele bildet og at sentralbanken ikke har hastverk.

– Det er nok riktig vurdering at de ikke har dårlig tid. Med så mange utspill som vi får på handel nå, er det helt klart at det er umulig å lage spesifikke anslag om hvordan dette vil slå ut.

– Jeg tror dette kan bli et vente-og-se-møte, oppsummerer Magnussen.