Prisveksten: – Kan øke sannsynligheten for rentekutt i mars

Årets siste rentemøte nærmer seg.

FØRJUL: Black Friday-effekter kan ha påvirket prisutviklingen fra oktober til november. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

To av de viktigste begivenhetene i opptakten til Norges Banks desembermøte skjer denne uken.

Onsdag morgen kommer det tall for prisveksten i november. Deretter følger Regionalt nettverk-rapportenRegionalt nettverk-rapportenNorges Bank-rapport som skal være en temperaturmåling på utviklingen i norsk økonomi og utsiktene fremover, basert på intervjuer med ledere i bedrifter og organisasjoner. Lages fire ganger i året, i forkant av hvert hovedmøte der sentralbanken også kommer med prognoser for økonomien og renten. torsdag formiddag, om hvordan bedriftene opplever at det står til i norsk økonomi.

– Selv om nettverket blir viktig, er det nok likevel inflasjonstallene som har størst potensial til å flytte renteforventningene i markedet, mener Karine Alsvik Nelson, makroøkonom i Handelsbanken.

– Kan øke sannsynligheten

I oktober gjorde kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenMåler prisveksten sett bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten., som Norges Bank er mest opptatt av, et overraskende hopp til 3,4 prosent. Det ble omtalt som «et aldri så lite sjokk».

Nå venter økonomene samlet sett at kjerneinflasjonen roet seg til 3,1 prosent i november, ifølge Bloomberg. Det vil være helt i tråd med det Norges Bank har anslått.

DNB Carnegie spår at den roet seg enda mer enn som så, til 3 prosent.

– Et utfall på linje med vår prognose kan senke risikoen for vedvarende høy inflasjon, og derfor øke sannsynligheten for et rentekutt i mars noe, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset.

Handelsbanken ser for seg at kjerneinflasjon kun skal ned til 3,2 prosent.

– Skulle vi få rett, innebærer det likevel at Norges Banks prognosefeil har blitt mindre siden sist gang. I så fall kan sentralbanken også konkludere med at den underliggende prisutviklingen igjen ligger ganske tett på prognosene, skriver Karine Alsvik Nelson.

Den generelle prisveksten, som regner med energipriser, er ventet å falle videre til 2,7 prosent. Norgespris, støtteordningen som gir fastpris på strøm, har bidratt til lavere prisvekst.

Black Friday

Black Friday og Black Week er en av grunnene til at økonomene tror kjerneinflasjonen hoppet i oktober, og at den skal ned igjen i november.

Flere trekker frem at butikkene skrudde opp prisene i forkant av tilbudsperioden, for deretter å sette de ned igjen til Black Friday mot slutten av november.

– Vi tror at prisøkninger før Black Friday forklarer noe av de høye vareprisene, og spår at prisene korrigerer seg i november, skriver sjefstrategene Erica Dalstø og Olle Holmgren i SEB.

Matprisene har bidratt til å holde prisveksten oppe de siste årene. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Matprisene er et annet viktig element. SEB-strategene skriver at matprisene er den viktigste grunnen til at kjerneinflasjonen har vært høyere enn de hadde spådd i 2025.

DNB-økonom Kyrre Aamdal skriver at de venter et fall for mat- og drikkeprisene på én prosent på månedsbasis i november, etter at det var oppgang i oktober.

– Lenge til neste

Det er ikke ventet at Norges Bank setter ned renten torsdag 18. desember, etter to kutt tidligere i år.

Spørsmålet er heller hvilke hint de vil gi om fremtiden, inkludert når de ser for seg å kutte i 2026.

Sentralbanken har signalisert at det blir ett kutt per år de neste tre årene. Den forrige rentebanenrentebanenNorges Banks prognose for renten i årene fremover. Oppdateres fire ganger i året, på de såkalte hovedmøtene i mars, juni, september og desember, da sentralbanken kommer med nye anslag for økonomien og renten i Pengepolitisk rapport., som oppdateres neste uke, indikerte at 2026-kuttet ikke kommer før mot sommeren.

Sara Midtgaard i Nordea Markets tror det ikke ville blitt store endringer om Norges Bank skulle laget ny prognose nå, før de siste nøkkeltallene. Hun holder også en knapp på at det blir resultatet fra rentemøtet neste uke.

– Jeg tror det overordnede budskapet vil være at det er lenge til neste rentekutt. Det er et betydelig prispress fortsatt.

Nordea-økonomen tror det «skal ganske mye til» for at inflasjonstallene nå gjør at Norges Bank fremskynder noe kutt i sine prognoser. Da må man se en bred nedgang i flere kategorier, mener Midtgaard.

Regionalt nettverk

Det er ikke bare prisveksten Norges Bank tar hensyn til. Den økonomisk utviklingen generelt og arbeidsmarkedet spiller også inn.

Regionalt nettverk-rapporten gir en pekepinn på hvordan det står til i økonomien, og hvordan bedriftene ser for seg at det vil gå fremover.

I september-rapporten ventet bedriftene 0,4 prosent aktivitetsvekst både for tredje og fjerde kvartal.

– I tråd med at vi har sett litt svakere vekst siste kvartal, samt tendenser til lavere sysselsettingsvekst, anslår vi at bedriftene oppgir en ventet vekst på 0,3 prosent for inneværende og neste kvartal i undersøkelsen, skriver seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Carnegies morgenrapport.

Han påpeker at det som alltid er interessant å følge med på indikatorene for knapphet på arbeidskraftknapphet på arbeidskraftAndelen bedrifter som svarer at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen eller salget. og kapasitetsutnyttingkapasitetsutnyttingHvor stor andel av bedriftene som vil ha noe eller betydelig problemer med å øke produksjonen eller salget uten å sette inn flere ressurser, som arbeidskraft eller maskiner..

Nordea Markets tror på sin side rapporten vil vise at særlig bygg- og anleggsbransjen er mer optimistiske enn før, og at flere næringer har positive vekstutsikter for starten av neste år.

– Vi tror veksten kan tilta fra første kvartal, sier Sara Midtgaard.