Profesjonell skapsprenger: – Aldri hørt om en safe som er sporløst borte

Atle Solheim, eller skapsprengeren som han kaller seg, er ikke som låsesmeder flest.

Ifølge nettsidene hans har han bistått politiet i både Orderud-saken og i forbindelse med en eksplosjon hos Bandidos i Drammen.

Han har åpnet safer for regjeringsfolk, embetsmenn- og kvinner, og politiet.

Dermed har han god erfaring med safer av samme type som UDs forsvunne «Rød-Larsen-safe».

– Jøli 5B er spesialprodusert for staten. Forsvaret var med under produksjonen og passet på at den ble laget i henhold til deres standard. Hver safe har både nøkkel og kodelås. Den er eksplosjonssikker, sier Solheim til NRK.

Safene har ifølge UD blitt brukt til å lagre såkalte H-dokumenter, eller hemmeligstemplede dokumenter. Hva som ligger i safen, eller om den er innholdsløs, er ikke kjent.

– Det er krise hvis safen er på avveier, sier skapsprengeren.

– Hvorfor det?

– Fordi det som ligger inni der, er hemmelig. Du kan ikke legge det ut på Finn og selge det.

– Det skurrer

12. mars sendte ekspedisjonssjef Kristian Jervell i UD en e-post til forsvarer John Christian Elden.

Han kunne opplyse at man i departementet hadde funnet nøkkelen til en safe merket «Rød-Larsen bolig», og lurte på om den befant seg hos Terje Rød-Larsen. Dette avviste Elden.

Økokrim så ikke noen safe under ransakingen i Rød-Larsens hjem. Han er siktet for medvirkning til grov korrupsjon, noe han nekter straffskyld for.

Skapsprenger Solheim er ifølge seg selv blant de siste i Norge med ekspertise på Jøli 5B. Dette bekrefter også Robur AS, som for noen år siden kjøpte opp safe-produsenten Jøli.

Ifølge Solheim er det Jøli 5B som har blitt mest solgt til UD i årenes løp. Safene veier om lag 450 kilo, nesten et halvt tonn.

– De finnes på ambassader over hele verden. Størrelsen passer godt – den er ikke så høy, men like dyp.

Solheim sier det hender at embetsfolk har safe hjemme, nettopp for å oppbevare hemmelige dokumenter trygt.

– Jeg har aldri hørt om en safe som er blitt borte. Det høres veldig merkelig ut. I denne saken virker det som om UD har sagt at de har en safe Rød-Larsen kan få. Men det skal være dokumentert.

– Det er helt unntaksvis at folk får slike safer hjem. Man skal ikke ha med seg hemmelige dokumenter rundt omkring.

NSM ikke varslet

Solheim har selv blitt hyret inn for å åpne gamle 5B-safer. Han forklarer at det da er rigide sikkerhetsrutiner rundt åpningen, og at han selv ikke har fått se innholdet i safen etter at den er åpnet.

Han sier hvor alvorlig det er at safen har forsvunnet, avhenger av hva som har blitt oppbevart i den.

– Det er ikke sikkert Rød-Larsen har oppbevart hemmelige dokumenter. Men hvis du har en 5B, er det normalt nettopp for det. Det kan være dokumenter på avveier, og det er alvorlig. Det skurrer at de ikke vet hvor safen er.

Han sier UD burde ha et serienummer på nøkkelen, som kunne hjulpet dem å finne ut av safens skjebne.

NRK har vært i kontakt med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om safen. De har ansvar for sikkerhetsrutiner i staten.

NSM opplyser at de ikke har oversikt over omfanget av nevnte safe, og hva det er benyttet til.

– Hvis sikkerhetsgradert informasjon kommer på avveier skal dette meldes fra til sikkerhetsmyndigheten og tilsynsmyndigheten, skriver underdirektør Anniken Beyer Fjeld i en e-post til NRK.

Fjeld sier UD ikke har varslet dem om den savnede safen.

– Det er heller ikke varslingspliktig å melde et tap av en safe i seg selv. Innholdet i safen er årsak til om det er varslingspliktig eller ikke.

Færre safer

Seniorrådgiver Cecilie Roang i UD sier at den aktuelle safe-nøkkelen er så gammel at den ikke har serienummer.

– Med stor sannsynlighet tilhører nøkkelen en Jøli M5B, men kan også tilhøre en av de andre Jøli-modellene. Grunnen for at M5B er nevnt er med bakgrunn i at det har vært den mest brukte safen i utenrikstjenesten, skriver hun i en e-post til NRK.

Seniorrådgiveren sier at departementet ikke har funnet dokumentasjon på at safen har blitt utlevert.

Hun opplyser også at departementet har et register over alle oppbevaringsenheter som er godkjent for hemmelig informasjon.

Den aktuelle safen står ikke i dette registeret, opplyser Roan.

Roang sier at antallet safer i departementet har blitt redusert de senere årene grunnet digitalisering.

– Når safer avhendes påsees det at alt innhold er fjernet. Er det safer der for eksempel kode er glemt, nøkkel skadet eller andre forhold som gjør at safen ikke lar seg åpne på normalt vis så har de likevel blitt åpnet av eget personell som innehar slik kompetanse.