Professor oppfordrer voksne til å kjenne på frykt

– Det er utrolig gøy å kjenne på mestringsfølelsen og euforien av å lære noe nytt igjen som voksen, sier Ingvild Kirkebø Elde.

Hun har akkurat kommet opp på bassengkanten etter å ha kastet seg ut fra stupebrettet i Stavanger svømmehall.

Som mange andre hadde trebarnsmoren kun stupt fra bryggekanten. Nå tør Ingvild å lande med hodet først fra femmeteren.

– Før jeg startet på dette kurset, hadde det ikke falt meg inn å stupe baklengs eller ta salto, sier Ingvild.

Hver mandag klokka 17.30 er hun klar for stupetrening. To timer seinere sykler hun hjem etter å ha lært noe nytt.

– Det gir en ekstra mestringsfølelse når du har kjent på litt frykt i forkant, sier Ingvild.

Professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Sindre M. Dyrstad, hyller 41-åringen sin nye hobby.

Stor helseeffekt

– Aktiviteter som innebærer frykt og mot, utløser mange samtidige aktiveringer i hjernen. Det blir en kjemisk storm, sier han.

Dyrstad får støtte av overlege Mehdi Rez.

– Når man får mesteringsfølelse, så skjer det faktisk og fysiske forandringer i hjernen. Dette kan vi se på bilder, sier avdelingssjefen for nevrosenteret ved Stavanger Universitetssykehus.

Den anerkjente psykologiprofessoren Albert Bandura omtalte det som mestringstro.

Å overvinne frykt og lære en teknisk ferdighet, gir økt tro på generell mestring i livet.

Og ifølge Bandura er dette en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene mennesker har mot depresjon og angst.

– Hjernen formes hele livet. Nye ferdigheter og erfaringer bidrar til å styrke utvikling og unngå stagnasjon, sier Dyrstad.

Folkehelseinstituttet peker på fem hverdagsgrep (ekstern lenke) som fremmer livskvalitet og helse. Dyrstad mener stuping huker av på de fire første punktene.

– Vi voksne lever ofte litt på autopilot. Sammenlignet med barn er vi mye sjeldnere i ekte lek som innebærer risiko, sier Dyrstad.

De følelsene kjenner Ingvild på. For hvor ofte sier ikke foreldre at barn bare må tørre å gjøre nye ting – mens de selv har glemt hvordan det er.

– Det er lett å si at noe ikke er farlig. Men når jeg står på femmeteren, så skjelver jeg jo, sier hun.

Dyrstad mener det er positivt for barn å se at foreldrene også kan være nybegynnere.

Samler familien

– Jeg trodde faktisk ikke hun hadde det i seg.

Per (9) og Iver (12) er faktisk ganske imponert over mamma Ingvild sine stupeferdigheter.

– Jeg kjenner ingen andre mammaer som går på stuping. I alle fall ingen som har stupt fra femmeteren, sier Iver.

For nå går hele familien på stupekurs, og fellesaktiviteten gir økt samhold.

– Det er veldig inspirerende at vi kan gå sammen, lære noe nytt tilpasset hvert vårt nivå og oppleve mestring sammen, sier Ingvild.

For alle kan se hverandres svev og gi umiddelbar respons på innsatsen.

– Og så er det fint for barna å se at mamma og pappa tar mageplask og må prøve på ny, ler hun.

I tillegg pågår det en liten, men viktig konkurranse mellom de voksne om hvem som tør mest.

– Når vi er såpass dårlige som nå, er fordelen at vi lærer noe nytt hver gang, sier Ingvild.

Vil bort fra passive foreldrene

Gyda Bloch Thorsen er styreleder og en av trenerne i Stavanger Stupe Club.

I høst utfordret hun foreldrene som satt passivt og så på barnas stupetrening.

– Jeg sa: Dette er kjedelig. Skal dere først sitte i en hall, så kan dere like godt være med.

Og mange av foreldrene tok utfordringen fra stupetreneren.

– Det har vært veldig gøy å ha med de voksne, sier Thorsen.

Hun ser flere fordeler ved at foreldrene er med i bassenget.

– I tillegg til å være i aktivitet, får de en helt annet respekt for hva barna holder på med når de for eksempel skal ut i konkurranse.

Thorsen tror det blir flere felleskurs framover.

– Nå håper jeg flere voksne vil ta steget ut av komfortsonen og lære noe nytt, sier hun.