PST advarer: Slik verver Russland spioner i Norge

Avsnittsleder for kontraetterretningsavdelingen i PST, Atle Tangen, er bekymret.

Han forteller at russere forsøker å rekruttere ukrainere i Norge til å utføre ulovlig virksomhet.

– Ukrainerne kan bli utsatt for press eller trues til samarbeid. Det kan skje gjennom trusler rettet mot familie som nå befinner seg i russisk-okkuperte områder, sier Tangen til NRK.

Slik forsøkte russerne å rekruttere

NRK har fått innsyn i noen av meldingene i det PST mener var et nylig vervingsforsøk i Sør-Norge.

Meldingene ble skrevet på russisk, PST har oversatt dem.

Første melding fra agenten så sånn ut:

Den russiske agenten spør hvordan han har det i den norske byen han bor i.
Deretter skriver han:

Denne ukrainske byen er delvis under russisk kontroll. Noe tid senere kommer denne meldingen:

Agenten skriver navnet på et militært objekt der ukraineren bor i Norge.
Senere kommer denne meldingen:

Ukraineren sier nei. Så skriver agenten:

Og så kommer denne meldingen:

PST sier agenten også sendte informasjon om et nært familiemedlem som bor i okkupert område til ukraineren de forsøkte å verve.

De mener dette var et rekrutteringsforsøk utført av russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Den involverte ukraineren befinner seg fortsatt i Norge.

Siden 2022 har det kommet litt over 83 000 ukrainske flyktninger til Norge. Av disse kommer rundt 22 000 fra områder som i dag er okkuperte av Russland, ifølge tall fra UDI og forskningsstiftelsen Fafo.

PST vil ikke si hvor mange rekrutteringsforsøk de har avdekket.

– Det er ikke noe overraskende

I regn og sol, storm og bitende kulde: Uansett vær har et tiltalls ukrainere i Norge stått på Eidsvolls plass utenfor Stortinget for å markere de menneskelige lidelsene fra Russlands angrepskrig.

Natalia Ravn-Christensen holder en kort tale, i dag som alle dager.

Hun er styreleder i Den ukrainske forening i Norge. Etter talen synger de den ukrainske nasjonalsangen, «Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død».

Hun blir ikke overrasket når NRK forteller om PSTs uttalelser om rekruttering av ukrainere.

– Russland har rekruttert agenter lenge, også før fullskalainvasjonen, forteller hun.

– Russland er best på å utpresse, skremme og torturere. Og de er gode på informasjonskrig. Derfor er ikke dette overraskende, sier Ravn-Christensen til NRK.

PST: – Vi vil øke bevisstheten

Ettersom ukrainske flyktninger er bosatt i hele landet, sier PST at vervingsforsøk er en problemstilling som gjelder de fleste kommuner,

– Vi vil øke bevisstheten og årvåkenheten. Det vil igjen føre til at det ukrainske miljøet, og samfunnet for øvrig, kan sette inn nødvendige forebyggende tiltak, sier Tangen.

Forsøkene skjer både gjennom digitale og fysiske kanaler, forteller han.

Ifølge PST er dette er metoden som ofte brukes:

Personer med ukrainsk bakgrunn blir kartlagt av noen som jobber for russiske etteretningstjenester.

De skaffer seg oversikt over hvor personene kommer fra i Ukraina, flyktningstatus, familieforhold, yrkesbakgrunn fra Ukraina, og hva personene nå gjør i Norge.

De skaffer seg kjennskap til omgangskrets og bosted her i Norge.

Ukrainerne blir deretter tilsynelatende tilfeldig kontaktet av en person de ikke kjenner. Det kan skje digitalt, men de kan også bli oppsøkt der bor.

Kontakten er i første omgang vennlig, men etter hvert går den over i en annen tone, og det fremsettes krav.

Samtidig mottar ukrainerne dokumentasjon som bilder eller annet som gjør det klart at noe kan ramme for eksempel familie de har i russiskokkuperte områder.

Ukrainerne blir så bedt om å skaffe til veie opplysninger. Det kan være knyttet til deres arbeidsplass, sosiale omgangskrets eller andre forhold.

Foto: ALEM ZEBIC/NRK, INA FASSBENDER / AFP / NTB

– Hensikten er å få tak i informasjon og kartlegge ulike forhold i Norge, sier Tangen til NRK.

Informasjonen kan bli brukt til å utføre påvirkningsoperasjoner eller sabotasjeaksjoner i Norge, forklarer han.

De som blir utsatt for rekrutteringsforsøk kan oppleve press.

Den russiske ambassaden i Norge har ikke svart på NRKs henvendelser om saken.

Sabotasjeaksjoner mot mål i Norge

Russland kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026, skriver PST i sin årlige trusselvurdering.

Sannsynlige mål vurderes til å være eiendom og logistikkinfrastruktur knyttet til støtte til Ukraina.

– Det er særlig interesse for informasjon som knytter seg til leveransene av våpendonasjoner, sier Atle Tangen i PST.

PST legger ikke skjul på hvorfor de nå forteller om rekrutteringsforsøkene.

– Vi ønsker å eliminere handlingsrommet til russiske etterretningstjenester i Norge.

– Hvilket omfang tror du det har i Norge?

– Det er vanskelig å spekulere i. Vi har sett de eksemplene vi har sett, og vi har avdekket. På bakgrunn av det så vi at det var nødvendig å gå ut slik vi gjør nå.

– Betyr det at dere tror at vi kan ha et visst omfang av slike forsøk?

– Det er nok flere eksempler enn det vi har avdekket, med tanke på aktivitetsnivået vi kjenner til russisk etterretning, sier avsnittslederen i PST.

På Eidsvolls plass avsluttes markeringen med et minutts stillhet for de falne soldatene og de drepte sivile i Ukraina.

Fra høyttalerne telles sekundene ned.

– Her skal vi stå til krigen er over, sier Natalia Ravn-Christensen.