1 hour ago
3
Irans nære kontakt med kriminelle nettverk i Skandinavia er en stor bekymring i de nye trusselvurderingene for 2026.
PST-sjef Beate Gangås og Nils Andreas Stensønes, sjef for E-tjenesten, publiserer fredag sine årlige trusselvurderinger. Foto: Gøran Bohlin / VG
- PST og E-tjenesten advarer om tett samarbeid mellom Iran og kriminelle nettverk i Skandinavia.
- Iran forventes å øke etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge innen 2026.
- Russlands og Kinas etterretningsaktivitet antas også å øke.
- Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, ifølge PST-sjef Beate Gangås.
Fredag morgen legger sikkerhetstjenestene fram sine rapporter om trusselbildet mot Norge i 2026.
Både Politiets sikkerhetstjeneste PST og E-tjenesten har bred omtale av Irans fordekte aktivitet i Norge, og hva som kan true kongeriket.
Russland, Kina og Iran er de sentrale trusselaktørene i Norge, ifølge PST:
«Vi forventer at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026», skriver PST i rapporten som tjenesten publiserer fredag morgen.
– Legitime mål
Metodene som beskrives, og som kan ramme mål i vestlige land, er hærverk, målrettede attentater, terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner.
E-tjenesten følger dette opp:
«Med manglende iransk evne til å avskrekke Israel i regionen, er evnen til å angripe israelske og jødiske mål i ulike deler av verden et viktigere virkemiddel. En rekke angrepsplott de siste årene viser at Teheran ser på Skandinavia og det øvrige Europa som legitime og aktuelle mål for slike operasjoner», skriver E-tjenesten i sin rapport.
Les også: 2025-rapportene: Russland betaler kriminelle for sabotasje
Kobler kriminelle nettverk til Iran
PST peker på at Iran har tette forbindelser med svenske kriminelle nettverk som også har fått et betydelig fotfeste i Norge:
«Bruken av kriminelle nettverk og andre stedfortredere gjør det vanskeligere å spore aktivitet tilbake til Iran. Disse aktørene har også stor bevegelsesfrihet i Europa, god lokalkunnskap og tilgang til våpen», skriver PST i vurderingen.
For å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av stedfortredere, det PST kaller proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse her, ifølge PST.
Terrordom i Danmark
Denne uken ble to svenske tenåringer dømt til 14 og 12 års fengsel av byretten i København, etter at de ble kjent skyldig i et angrep med håndgranater mot Israels ambassade i byen i oktober 2024.
De to dømte har vært koblet til det svenske Foxtrot-nettverket, som skal ha forbindelser til Iran.
Øker om Iran angripes
Risikoen for angrep mot israelske eller jødiske mål i Vest-Europa vil øke dersom USA, eventuelt i samarbeid med Israel, bestemmer seg for å angripe Iran militært, mener tjenestene.
USA har samlet store militære styrker i regionen etter at Iran slo knallhardt ned på demonstrasjonene mot regimet i januar.
Flere titalls tusen opposisjonelle kan ha blitt drept av regimets soldater. Fredag skal representanter for Iran og USA møtes i Oman.
I rapporten beskriver PST hvordan de mener at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester kartlegger og presser iranske eksilmiljøer i Norge:
– De bruker både fysiske og digitale virkemidler, ifølge PST.
– Eksempelvis kompromitterer iranske cyberaktører blant annet e-postkontoer, kontoer på sosiale medier og private datamaskiner som tilhører dissidenter i Norge. Iranske cyberaktører har høy kapasitet og vil fortsette å utvikle metodene sine for å gjennomføre mer målrettede og inntrengende operasjoner mot personer i Norge, skriver PST i trusselvurderingen.
TRUER EKSIL-IRANERE: Bildet er fra en demonstrasjon til støtte for kurdere i Syria og Iran i Oslo i januar. Foto: Harpreet Kaur Nijjer / VGStedfortredere
Sikkerhetstjenestene regner også med stor og økende aktivitet fra russisk og kinesisk etterretning i år.
Etter massive utvisninger av russiske etterretningsagenter fra ambassadene i vestlige land de siste årene, vurderes også Russland å benytte seg av kriminelle nettverk eller andre såkalte proxy-aktører:
«Fremgangsmåten bidrar til å skjule knytninger til staten, men kan også føre til at operasjoner gjennomføres av utrent personell, og at russiske tjenester har svakere styring med utførelsen», skriver E-tjenesten.
Høyere spenning
«Sikkerhetssituasjonen i verden er mer spent enn den var ved begynnelsen av 2025. Stormakter prioriterer åpenlyst egeninteresser for rask vinning», skriver sjefen for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønes, i sin rapport.
PST-sjef Beate Gangås er omtrent like dyster:
«Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig», skriver Gangås.
English (US)