PST om utenlandsk påvirkning: – I verste fall kritisk for Norge

Den siste uken har det blusset opp intense debatter i norsk offentlighet om utenlandsk påvirkning etter at partiet Fred og Rettferdighet (FOR) først nektet å si hvem som hadde finansiert reklamekampanjen sin på T-banen i Oslo.

Kampanjen angrep norsk Ukraina-politikk og ba om at pengene som sendes dit heller brukes i Norge.

Senere viste det seg at det var den norske forretningsmannen Atle Berge som sto bak million-bidraget, men reklamekampanjen satte fyr på debatten om påvirkning før høstens stortingsvalg.

– Gjerne noe håndfast

Avsnittsleder Atle Tangen i PSTs kontraetterretningsavdeling sier det er vanskelig å spekulere i hva som kan være eksempler på påvirkning inn mot valget, men:

– Det er kjente stridsstemmer på nasjonalt nivå som polariserer befolkningen, eller deler av befolkningen. Jeg tror ikke jeg skal nevne noen spesifikke eksempler, men det vil være åpenbart, sier han i siste episode av podkasten «psst. På innsiden av PST».

<-Martin Bernsen

Seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Han fortsetter:

– Det må gjerne være noe håndfast og konkret å få satt en spinn på, for eksempel knyttet til Ukraina-leveransene. Det å forsøke å få nordmenn til å stille seg kritisk til regjeringens politikk knyttet til Ukraina, det vil være et uttalt mål for Russland.

Samtidig understreker kontraetterretningssjefen at PST konsentrerer seg om situasjoner der straffbare forhold foreligger, og forsikrer om at vi i Norge har en godt opplyst offentlighet, som er motstandsdyktig mot påvirkning

Utenlandsk påvirkning er en av de større truslene PST advarer mot i sin trusselvurdering.

Dette sier PSTs Nasjonal trusselvurdering for 2025 om utenlandsk påvirkning

• Utenlandsk etterretning utgjør en vedvarende trussel mot norske interesser. Statlige aktører som Russland, Kina og Iran forsøker aktivt å hente inn beskyttet informasjon om blant annet forsvar, teknologi, politikk og energi.
• Politisk påvirkning er et mål for fremmede stater. PST advarer om at politiske beslutningstagere, enkeltpolitikere og Stortinget kan være mål for kartlegging og påvirkning – gjennom både åpne og skjulte metoder.
• Påvirkning av offentlige prosesser, særlig valg, vurderes som en aktuell metode. Fremmede aktører kan forsøke å svekke tilliten til det demokratiske systemet eller påvirke resultatet indirekte, ved å støtte enkelte saker, spre desinformasjon eller forsterke polarisering.
• Sosiale medier brukes som sentrale plattformer for påvirkningsoperasjoner. Desinformasjon, konspirasjonsteorier og polariserende innhold kan målrettes mot utvalgte grupper for å skape uro eller forme opinion.
• Strategiske sektorer som politikk, akademia og næringsliv er utsatt. Dette gjelder særlig aktører som håndterer sikkerhetspolitisk sensitiv informasjon.
• Cyberoperasjoner understøtter både etterretning og påvirkning. Digitale angrep mot politiske institusjoner eller lekkasjer av sensitiv informasjon kan brukes for å svekke demokratiets legitimitet, spesielt i forbindelse med valg.

I april i fjor fikk PST også muligheten til å straffe personer som samarbeider med utenlandsk etterretning om påvirkningsoperasjoner i Norge.

PST definerer påvirkning som når andre stater forsøker å endre beslutninger og holdninger til sin fordel, eller svekke norske borgeres tillit til politikere, myndigheter og hverandre.

– Den åpenbare skadevirkningen av en vellykket operasjon vil kunne endre utfallet av en norsk beslutningsprosess. Det kan i verste fall bli kritisk for Norge, sier Tangen.

PST-toppen sier at det finnes eksempler på at utenlandske aktører trår over en grense.

– Når det står en fremmed stats etterretningsaktør bak, som har til hensikt for eksempel å påvirke høstens valg, da er det åpenbart at vi skal bruke alle verktøyene i verktøykassen vår for å avdekke og motvirke sånn påvirkning, sier Tangen.

For eksempel forsøkte russisk etterretning å påvirke den norske Nobelkomiteen i 2015 ved å sende et falskt brev fra presidenten i det ukrainske parlamentet til en ansatt ved den amerikanske ambassaden i Oslo, forklarer Tangen.

PST trekker i podkasten blant annet frem den russiske måten å bruke monumentet i Kirkenes, til ære for de sovjetiske soldatene som frigjorde Finnmark i oktober 1944.

Det til tross for at en stor andel av de sovjetiske soldatene var av ukrainsk herkomst.

Ved dette monumentet i Kirkenes har Russland-venner og det russiske konsulatet lagt ned blomster. Bildet er fra 2014. Foto: Terje Mortensen / VG

– Her er det altså bøtter med friske blomster, i de russiske fargene. Og det som er poenget, er at dette ikke er norske kranser. Dette er kommet her blant annet fra det russiske konsulatet, sier Veum.

– Russerne bruker disse seremoniene for å hedre sine falne soldater, men også til å rettferdiggjøre det de gjør i dag. For i dag sier russerne at de slåss mot nazismen på nytt, påpeker Veum.

Og nettopp på grunn av nærheten til Russland og historien med utveksling og frigjøring, er Finnmark spesielt utsatt for valgpåvirkning advarer PST-rådgiverne.

– Det er en del kjente russiske narrativer som er i spill i hele Finnmark. Det skyldes ikke bare nærheten, men vi har dyrket et nært folk-til-folk samarbeid gjennom flere tiår. I tillegg har vi en stor og økende militær tilstedeværelse. Det forklarer også det ekstreme fokuset som er på minnesmerkene i Finnmark, forklarer PSTs etterretningsleder i Finnmark, Idun.

Sametingspresidenten: – Vi er sårbare

PST er særlig bekymret for at Russland vil utnytte konflikter knyttet til samiske rettigheter og NATO-tilstedeværelse i nord.

– Samene bor jo ofte i områder som har veldig stor militær betydning. Det er absolutt ikke umulig at forhold til NATO, forhold til Ukraina, forhold til Russland, generell opprustning og forsvar vil være en sak som faktisk kan bringe enkelte folk til stemmeurnene, sier Idun, etterretningsleder ved PST i Finnmark.

Sametingspresident Silje Karine Muotka bekrefter at samiske miljøer er sårbare for påvirkning.

<-Silje Karine Muotka

Sametingspresident, fra partiet NSR.

– Vi er sårbare for veldig mange typer påvirkning. Årsaken til det ligger i at vi ikke er så mange. Vi har representanter som velges inn med marginer på fem til syv stemmer, sier Muotka. Hun forteller at hun selv har opplevd å bli feilsitert i russiske medier.

– Jeg er blitt sitert i nyheter på russisk side med intervjuer jeg aldri har gitt, hvor beskjeden til befolkningen er at de vil bli behandlet som kriminelle hvis de kommer hit, sier Muotka.