Putin møter Trump: – Et diplomatisk sleivskudd av dimensjoner

Vil Donald Trump forsøke å få til en våpenhvile, og til hvilken pris? Dette kan også påvirke energiprisene, forteller oljeanalytiker.

Russlands Vladimir Putin og USAs Donald Trump under et G20-møte i 2017. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Fredag møtes Trump og Russlands Vladimir Putin, men hva som står på agendaen er svært uklart.

– Informasjonen om møtet har gått i alle retninger. Gitt hvordan slike møter har vært tidligere, virker det som det er lite forberedelser i forkant, sier Palle Ydstebø til E24.

Oberstløytnanten forteller at det er høyst usikkert om møtet vil gi noen praktisk innvirkning på krigen i Ukraina.

– De andre viktige aktørene, som Ukraina og Europa, er ikke med, så jeg ser på dette som en form for stunt som vi har sett tidligere, sier Ydstebø.

Oberstløytnant Palle Ydstebø jobber som hovedlærer ved seksjon for landmakt ved forsvarets krigsskole. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG

Det hvite hus’ pressesekretær Karoline Leavitt sa tirsdag at møtet skjer etter en forespørsel fra Putin, skriver Fox News.

Møtet holdes på en amerikansk militærbase i delstaten Alaska.

– Gitt at Putin er en krigsforbryter, gir dette grunn til å stusse. Å invitere Putin til amerikansk jord er implisitt anerkjennelse av ham og god mat til russisk promotering. Det er et diplomatisk sleivskuddsleivskuddEu upresist avfyrt skudd av dimensjoner, sier Ydstebø.

– En uforutsigbar statsleder

Tirsdag sa Volodymyr Zelenskyj at Putin vil ha østlige deler av regionen Donbas, samt byen Donetsk, som en del av en mulig våpenhvile, skriver Sky News. Den ukrainske presidenten mener imidlertid at Putins påtatte ønske om å avslutte krigen er en bløff.

Tirsdag uttrykte også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) bekymring over at Trump har snakket om at Ukraina må gi opp landområder for å få slutt på krigen.

– Russland har okkupert en stor del av Ukraina. Vi skal prøve å få noe av det området tilbake til Ukraina, sa imidlertid Trump under en pressekonferanse tirsdag, skriver BBC.

Pressesekretær Leavitt sa at møtets mål er å bedre forstå hvordan krigen kan stanses.

Ifølge Financial Times sier Russland at det skal diskuteres økonomisk samarbeid, krigen i Ukraina og globale sikkerhetsspørsmål.

Pressesekretær Karoline Leavitt under pressemøtet i Det hvite hus tirsdag. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB

– Med Trump er alt mulig – vi har med en uforutsigbar statsleder å gjøre. Det er kommentarer på den ene siden om at man kan oppnå våpenhvile, og på den andre om at han kommer til å selge Ukraina for en billig penge, sier NUPINUPINorsk utenrikspolitisk institutt -forsker Jakub M. Godzimirski til E24.

– Hva er sannheten?

– Som vanlig ligger nok sannheten et sted mellom ytterpunktene, svarer Godzimirski.

Onsdag sa Frankrikes president Emmanuel Macron at Trump ønsker å få til en våpenhvile i Ukraina under møtet med Putin.

Jakub M. Godzimirski er forsker 1 ved Norsk utenrikspolitisk institutt, hvor han har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i over 20 år. Foto: Thomas Andreassen / VG

– Ikke opp til Trump

Både Ydstebø og Godzimirski mener det er usannsynlig at det blir inngått en våpenhvile fredag.

– Én ting er at de kan bli enige om en våpenhvile, men man må også se på de praktiske hindringene. Det er en frontlinje på over 1000 kilometer – hvem skal overvåke den, og hvilket mandat har man til å gripe inn om det skjer brudd på avtalen? Det er mange praktiske problemer ved en våpenhvile, sier Godzimirski.

Én av hovedhindringene for en mulig våpenhvile fredag er Russlands og Ukrainas motsatte ambisjoner, samt hvor mye som er investert i krigen, forklarer Ydstebø:

– Det kan godt hende at Trump vil forhandle, men det er ikke opp til ham å dele ut land i hytt og pine. Zelenskyj kan ikke dele ut en meter – slikt skal gjennom parlamentet i Ukraina og folkeavstemning.

– En risiko for norske gasseksportører

E24 ringer DNB Carnegies Helge André Martinsen for å få klarhet i hva en potensiell våpenhvile vil si for energiprisene i Europa.

Gitt et slikt tilfelle, som kan lede til sanksjonslettelser og en mulig fredsavtale, mener Martinsen at gassprisene kan presses ned:

– EU har ambisjon om å kutte russiske hydrokarbonerhydrokarbonerKjemiske forbindelser som bare inneholder karbon og hydrogen. Eksempler på hydrokarboner er propan, råolje og naturgass. innen 2027. Det store spørsmålet er om russisk gass kan komme tilbake til Europa i en viss størrelsesorden om man får en fredsavtale, sier Martinsen.

Han forklarer at infrastrukturen er på plass for å gjeninnføre russisk gass, som var viktig for Europa frem til krigens start.

– Dette er selvfølgelig også en risiko for norske gasseksportører, sier Martinsen.

Helge André Martinsen jobber som oljeanalytiker i DNB Carnegie. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

Han forteller videre at gassprisen førende for strømprisen på kontinentet.

– Om du får en et fall i gassprisen, vil det også legge press på strømprisene, sier Martinsen.

Lite å si for oljen

Når det kommer til olje har ikke russisk eksport falt vesentlig, på grunn av at landet fortsatt har India og Kina som kunder, forteller Martinsen:

– I det korte bildet, når man teller antall fat, tror vi ikke dette vil endres vesentlig med en fredsavtale og sanksjonslettelser, sier Martinsen, men legger til at man på lengre sikt kan se økt russisk produksjonspotensial ved sanksjonslettelser.

– Vi er ydmyke på at oljeprisen nok vil falle på grunn av sentiment sentimentFølelser/folks oppfatning og at det er priset inn en risikofaktor.

Oljeprisens utvikling (brent spot) de siste fem årene målt i dollar. Foto: Infront

Nupi-forsker Godzimirski har arbeidet særlig med energiressursers rolle i russisk strategi. Han tror at en fredsavtale vil ha lite å si for energiprisene:

– Det er lite sannsynlig at Europa åpner seg for å ta inn store mengder russisk olje og gass, først og fremst av politiske grunner, sier Godzimirski.

Han poengterer at EU også har forpliktet seg til å kjøpe energi fra USA for en verdi av 750 milliardær dollar.