For noen dager det har vært i den internasjonale storpolitikken.
Utspillene har kommet nesten time for time.
Det startet med de europeiske topplederne som var i Kyiv på lørdag. De krevde at Russland måtte godta en våpenhvile på mandag, hvis ikke ville det bli satt i verk nye straffetiltak.
President Vladimir Putin svarte noen timer senere, midt på svarte natta.
Da sa han at russerne ville bli med på direkte forhandlinger med ukrainerne i Istanbul den 15. mai.
President Volodymyr Zelenskyj tok imot ballen, dempet den og kylte den tilbake.
Han ville gjerne møte Putin personlig til samtaler i Tyrkia. Men vel å merke bare Putin. Ingen andre.
En merkelig mangel på reaksjon
Så ble det helt stille fra russisk side. Putins offisielle talsperson, Dmitrij Peskov, fikk hver dag spørsmål fra journalister om sjefen hans skulle dra eller ikke.
Men han som til vanlig har en skarp uttalelse om det meste, kunne plutselig ikke si noe.
Ikke noe annet enn at Russland ville sende en delegasjon til Istanbul.
Og når toppledelsen ikke sier noe, har ikke de myndighetsstyrte medier i landet heller noe særlig å bidra med.
Representanter for Russland og Ukraina møttes i Istanbul i mars, 2022. I april det samme året brøt forhandlingene sammen.
Foto: NTBEt par sentrale politikere i Det russiske parlamentet mente at presidenten neppe kom til å dra. De sa at forholdene ikke lå til rette nå, og at det ville vært nødvendig med mer forberedelser. Det kan ha vært en prøveballong fra myndighetenes side.
Det lå nok også i kortene at Putin kunne tape ansikt hvis han gjorde som Zelenskyj ba om og dro til Tyrkia.
Og så meldte Trump seg på
Ukraina og de viktigste europeiske lederne ville altså ha en 30 dager lang våpenhvile før eventuelle samtaler i Istanbul.
Det avviste Putin. Han insisterte på at forhandlingene skulle komme først, og at partene eventuelt kunne forhandle seg fram til en våpenhvile.
Til å begynne med så det ut til at USA i motsetning til tidligere støttet opp om europeernes initiativ. Men så slo den amerikanske presidenten til. Han gikk ut og sa at Zelenskyj burde dra til Istanbul selv om russerne ikke gikk med på noen våpenhvile først.
Trump antydet også at han kunne tenke seg å dra til Istanbul selv for å være til stede under samtalene.
Den ukrainske presidenten godtok Trumps utspill og ønsket han velkommen til Istanbul.
Donald Trump er på reise i Midtøsten, men har antydet at han kan tenkes å være til stede ved samtaler i Istanbul.
Foto: Alex Brandon / AP / NTBIngen hvit røyk over Kreml
Når en pave blir valgt, har vi sett at det kommer hvit røyk over Det sixtinske kapell.
Det har ikke kommet noen tegn til positive vedtak fra ledelsen i Kreml.
Der har det nok blitt tenkt hardt døgnet rundt de siste dagene.
Fra russisk side virker det som om kravene til Ukraina-samtalene er de samme som før.
Ukraina kan ikke bli medlem av Nato, det må bli nøytralt, den ukrainske hæren må reduseres kraftig, og Russland må beholde de fire fylkene eller regionene i Øst-Ukraina i sin helhet, selv om de bare delvis har okkupert dem.
Dette er krav som ukrainske myndigheter allerede har avvist helt eller delvis.
Så hva kan poenget være?
Partene står svært langt fra hverandre og mistilliten kan knapt bli dypere.
Men Trump sier at det vil være nyttig for partene å møtes, om ikke annet så for å finne ut om det er noen vits i å fortsette med samtaler.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas hevder at Putin ikke tør å møte Zelenskyj ansikt til ansikt i Istanbul.
Men i den russiske presidentens verden har de russiske styrkene betydelig framgang på slagmarken. Selv om den ifølge vestlige eksperter ikke er særlig stor.
Det er mulig at Putin ønsker å fortsette krigen for å få kontrollen over mest mulig av Ukraina.
Og kanskje mener han at det målet kommer nærmere dersom Trump og USA gir opp og trekker seg ut av samtalene.
Et eventuelt mislykket forhandlingsresultat kan delegasjoner på lavere nivå ta seg av.
Det kan være flere grunner til at Putin ikke ser seg tjent med å dra til Istanbul.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 14.05.2025, kl. 18.16