Stortinget stemte i dag over forslag om å gi politiet utvidede fullmakter i utsatte områder, såkalte «visitasjonssoner for våpenkontroll».
Torsdag 20. februar kl. 15:25Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fikk flertall og ber regjeringen fremme lovforslag innen september 2025. Forslaget fikk 53 stemmer for og 49 stemmer mot.
Forslaget gir politiet rett til å stoppe og visitere personer i utsatte områder uten konkret mistanke. Dette møter kraftig motstand fra Venstre.
– Jeg syns det er dypt sjokkerende at dette får et flertall, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik, som representerer Venstre i justiskomiteen på Stortinget.
Politidirektoratet (POD) fikk i fjor høst en bestilling fra Justisdepartementet med spørsmål utvidede hjemler for politiet til å ransake personer innenfor et område, uten skjellig grunn til mistanke om at noe straffbart har skjedd.
Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har i Aftenposten vært positiv til ordningen.
Det var Fremskrittspartiet som fremmet forslaget i Stortinget om slike soner i fjor høst.
Thorsvik reagerer spesielt på at forslaget fremmes som en direkte lovendring uten forutgående utredning og viser til at det finnes bedre alternativer for å bekjempe kriminalitet i utsatte områder.
– Tilstedeværelse av politi i utsatte områder virker, og det er langt mindre inngripende enn å visitere, sier hun.
Likestillingsombud advarer mot etnisk profilering
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon uttrykker bekymring for et tiltak som kan gi politiet utvidede fullmakter til å gjennomføre kontroller.
– Vi er bekymret for at dette tiltaket vil føre til etnisk profilering, sier Thon.
Ombudet har utarbeidet en rapport som dokumenterer at personer med annen etnisk bakgrunn allerede har økt risiko for å bli stoppet av politiet. Mange opplever seg mistenkeliggjort som følge av dette.
Han påpeker at økt kontroll kan få alvorlige konsekvenser:
– Når politiet nå får enda større mulighet til å gjennomføre flere kontroller, er vi bekymret for at dette vil føre til en ytterligere økning i antall kontroller av personer med en annen etnisk bakgrunn. Dette kan resultere i overkontroll, noe som utgjør en stor belastning for dem det rammer. Vår rapport viser at dette også skaper mistillit til politiet.
Thon stiller seg undrende til at Stortinget ønsker å innføre en ordning politiet selv ikke har bedt om. Han mener kriminalpolitikken bør være faglig fundert og basert på forskning, noe de også vil fremheve i høringsrundene som nå kommer.
– Hensikten med dette arbeidet er å forsøke å stanse forslaget før det blir vedtatt, i håp om at noen vil lytte og revurdere, avslutter Thon.
Les også: Ny justisminister: Avviser forslaget om visitasjonssoner
Høyre ville utrede
Høyre ønsket først å utrede mulig bruk av visitasjonssoner i Norge, men støtter nå Fremskrittspartiets forslag om en direkte lovendring.
– Vårt forslag om å utrede, var med en klar intensjon om at vi skulle innføre visitasjonssoner, sier Mari Holm Lønseth fra Høyre.
Lønseth understreker at lovforslaget likevel skal sendes på høring. Hun peker på at man kan se til nabolandene for inspirasjon.
– Poenget er at vi må sørge for at politiet har de verktøyene de trenger i møte med alvorlig kriminalitet. Vi ser mer bruk av kniv og derfor er det viktig at politiet får oppdaterte verktøy i verktøykassen sin, forklarer Lønseth.
Lønseth avviser bekymringen mot at visitasjonssoner kan føre til etnisk profilering.
– Det er politiet som til syvende og sist får myndighet på hvor visitasjonssonene skal være og de må være der politiet ser en trussel for mer kriminalitet. Jeg har tillit til at politiet bruker dette riktig for å blant annet få kniver bort fra gata, sier hun og fortsetter:
– Politiet skal ikke diskriminere. De skal gjøre jobben sin på en god måte, men vi må ta inn over oss at kriminaliteten og bruken av kniv øker. Vi kan ikke sitte og vente på at utviklingen går for langt, uten å gi politiet verktøy for å trygge oss alle i hverdagen.