Reagerer etter Storo-skyting: – Tilliten er svekket

1 week ago 6


  • Oslo Handelsforening og byrådet kritiserer regjeringen for manglende politisatsing etter skytingen på Storo.
  • De mener økte hovedstadsoppgaver tapper politiet for ressurser.
  • Politiet har ikke kapasitet til å rykke ut på mange oppdrag, noe som svekker tilliten til dets evne til å opprettholde sikkerheten.
  • Justis- og beredskapsministeren jobber med nye tiltak.

– Vi opplever at politiet har trukket seg tilbake fra gaten, sier Daniel Torkildsen Lea, administrerende direktør i Oslo Handelsstands Forening (OHF), til VG.

Mandag formiddag ble det avfyrt skudd på Storo Storsenter i Oslo. En 19-åring gikk rett inn på senteret med hagle, kniv og balltre, ifølge politiet.

Nå etterlyser OHF og byrådslederen en hovedstadsfinansiering av politiet.

– Vi opplever at storsamfunnet ikke lenger betaler for kunder og ansatte sin trygghet. Tiliten til at for eksempel butikktyverier tas på alvor er svekket. Det er ikke greit, sier Lea.

Bilde av Daniel Torkildsen LeaDaniel Torkildsen Lea

Administrerende direktør i Oslo handelstands forening.

Hendelsen på Storo føyer seg inn i en rekke andre hendelser nær handelsnæringen i hovedstaden det siste året.

Tidligere i år oppstod slåsskamp og skyting på Tveita senter, to personer ble kritisk skadet etter knivstikking i en butikk på Vulkan i desember i fjor, og for et par måneder siden ble det kastet granat mot en neglsalong på Bislett.

Han mener at den tyngste kriminaliteten og andre særoppgaver i hovedstaden spiser opp politiets ressurser.

– Det er vi som betaler regningen for synlig uniformert personell i form av vektere, når politiet trekker seg tilbake, sier Lea.

Økning med 83 prosent

– Bakgrunnen er at Oslo-politiet må bruke betydelig ressurser på forhold som er særegne for en hovedstad. Det kan handle om statsbesøk, håndtering av demonstrasjoner eller vakthold ved ambassadene til Ukraina, Russland og Israel.

Lea henviser til tall de har fått fra Oslopolitiet, som viser at antall prioriterte oppdrag som Oslo-politiet ikke hadde kapasitet til å rykke ut på har økt med 83 prosent på to år fra 2022 til 2024. Det tilsvarer 1864 flere oppdrag.

Oslo politidistrikt har bekreftet disse tallene ovenfor VG.

Bilde av Eirik Lae SolbergEirik Lae Solberg

Byrådsleder i Oslo for Høyre.

– Men denne statistikken som OHF har beskrevet, viser at strikken er strukket for langt. Selv en politibetjent kan ikke være mer enn ett sted om gangen, forteller Byrådsleder i Oslo Eirik Lae Solberg (H) til VG.

– De er nødt til å prioritere de mest alvorlige sakene, og når de ikke har nok folk, går det ut over andre viktige politioppdrag, som innbrudd og butikktyverier, legger Solberg til.

Mener politiet står i en presset situasjon

Solberg understreker at politiet gjør en veldig god jobb i Oslo med de ressursene de har, men mener de er i en presset situasjon, siden de må bruke mye av ressursene på hovedstadsoppdraget.

– Det er veldig alvorlig. Det undergraver folks tillit til lov og rett når politiet ikke er i stand til å reagere og ikke er i stand til å følge opp innbrudd og tyverier på en god nok måte, sier byrådslederen.

Han peker på at antallet politifolk har stått helt stille de siste årene, samtidig som oppgavene politiet har med å beskjempe organisert kriminalitet, svenske kriminelle nettverk, og å forebygge og hindre barne- og ungdomskriminalitet har økt voldsomt.

Samtidig har de måttet bruke mye mer ressurser på hovedstadsoppdraget.

– Det går ikke opp, understreker Solberg.

– Politiet er taperen

– Det er veldig bekymringsfullt når politiet sier rett ut at vakthold på ambassader, demonstrasjoner og andre oppgaver går på bekostning av det kriminalitetsforebyggende arbeidet og hverdagskriminaliteten.

Nylig la byrådet i Oslo frem et hovedstadsløft for det forebyggende arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Nå mener han at vi trenger et tilsvarende hovedstadsløft som tar Oslopolitiets pressede situasjon på alvor.

– Nå trenger Oslopolitiet flere ressurser, de har kommet altfor dårlig ut av statsbudsjettet. Politiet er taperen når statsbudsjettet nå blir vedtatt. Vi trenger at regjeringen forstår alvoret i situasjonen og begynner å prioritere politiet i Oslo framover.

– Trygghet koster, og det må regjeringen ta inn over seg, legger han til.

– Jobber med tiltak

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) forteller at regjeringen er klar over situasjonen.

Bilde av Astri Aas-HansenAstri Aas-Hansen

justis- og beredskapsminister (Ap)

– Arbeiderpartiregjeringen er tydelige på at politiet skal prioriteres i budsjettene, men uten detaljstyring som svekker politiets evne til å prioritere, forklarer Aas-Hansen.

– Med budsjettet for 2026 har politibudsjettet økt med 31 prosent siden 2021, og bemanningen er styrket med over 850 årsverk. Vi jobber også med nye tiltak som strengere straffer for å bære våpen på offentlig sted, legger hun til.

Les hele svaret lenger ned i saken.

Frykter det kan påvirke tillitten

Politimester i Oslo Ida Melbo Øystese delte bekymringen om politiets ressurser under en pressekonferanse tidligere i år. Der kom det fram at politiet ikke rykket ut på 1400 oppdrag i 2024, som følge av mangel på kapasitet.

Bilde av Ida Melbo ØysteseIda Melbo Øystese

Politimester i Oslo

Les også: Politimesteren advarer innbyggerne

– Det betyr at flere innbyggere som tar kontakt om boliginnbrudd og butikktyverier, får beskjed om at politiet ikke har mulighet til å sende en patrulje, sa Øystese ifølge Aftenposten.

– Jeg frykter at dette kan påvirke innbyggernes tillit til politiet, forteller hun.

Antall saker der butikktyverier blir oppklart på nasjonalt nivå har sunket betydelig de siste ti årene, med 27 prosentpoeng fra 2014 til 2024, viser tall som OHF har fått fra SSB.

– Mange gidder ikke anmelde fordi de vet at det ikke kommer konsekvenser, forteller administrerende direktøren i OHF, Daniel Torkildsen Lea.

Les svaret fra justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap):

– Politimesteren i Oslo beskriver en alvorlig situasjon. Eksplosjoner, skyting og alvorlige voldshendelser utfordrer trygghetsfølelsen vår. At unge rekrutteres via sosiale medier til voldsoppdrag, gjør situasjonen ekstra alvorlig. Organiserte kriminelle nettverk opererer i dag globalt, bruker anonymiserende teknologi og rekrutterer sårbare barn og unge. Trusselen er økende, og vi skal møte den med kraftfulle tiltak.

– Arbeiderpartiregjeringen er tydelige på at politiet skal prioriteres i budsjettene, uten at politikere skal legge føringer på politibemanning. Som blant annet Riksrevisjonen og områdegjennomgangen av politiet har påpekt, har politiet i for stor grad blitt detaljstyrt på å nå krav til politidekning. Tidligere erfaring med slik detaljstyring, som bemanningsmål, har vært direkte ødeleggende for driften av politiet og svekker evne til å prioritere de oppgavene som i størst grad bidrar til å forebygge og bekjempe kriminalitet, og skape trygghet for befolkningen.

– Derfor har jeg tillit til at politiet gjør gode vurderinger, heller enn at Stortinget eller regjeringen skal innskrenke politiets mulighet til å ta gode, politifaglige og lokale valg. Vi har samtidig klare forventninger om at det skal gi mest mulig trygghet, sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse for pengene.

– Med budsjettet vi legger opp til i 2026 har politibudsjettet økt med 31 prosent siden vi kom i regjering i 2021, og bemanningen i politiet og PST er styrket med over 850 årsverk. Dette er mye penger, og det er derfor viktig at vi også ser på hvordan pengene brukes på best mulig måte for at vi får mest mulig trygghet og kriminalitetsbekjempelse ut av dem.

– Penger er ikke nok alene. Vi jobber med flere nye tiltak i lovsporet: strengere straffer for å bære våpen på offentlig sted, et eget straffebud for å involvere mindreårige i kriminalitet, og mer inndragning av kriminelle verdier.

Read Entire Article