Reagerer på jordmor-kritikk: – Blir provosert

Linn Orderud (26) reagerte sterkt da hun leste saken om jordmødrene som mener dagens fødende kvinner har høyere forventninger og er mer krevende enn før.

– Jeg blir provosert av det, sier hun til VG.

Orderud er sykepleier og har nylig født sitt første barn.

– Det er veldig mye snakk om at vi må føde flere barn i Norge. Og så er dette takken man får – at vi overdriver, er dramatiske og at vi har endret oss, sier hun.

Linn Orderud ble mor til sønnen Dennis i august i fjor. Foto: Privat

– Ikke mer krevende

Hun mener utviklingen heller handler om at kvinner i dag er mer informerte – og at det først og fremst er en styrke som de tar med seg i møte med fødselsomsorgen.

– Vi har ikke blitt mer krevende. Vi har fått mer kunnskap. Og det gjelder ikke bare fødende kvinner – mennesker generelt vet mer om egen helse enn før. Derfor tør vi også å stille flere spørsmål og stå mer opp for oss selv og egen helse enn vi gjorde tidligere.

Jordmødrene VG intervjuet sier det samme: At fødende i dag er mer kunnskapsrike og informerte når de skal føde, enn tidligere.

Ifølge Orderud handler noe av endringen også om at kvinner i dag i større grad kjenner rettighetene sine.

– Kvinner har mer rom for å prate for seg nå enn kvinner for 30–40 år siden. Vi vet vår rett i større grad.

Selv opplevde hun at kunnskap og tilgjengelig informasjon gjorde at hun turte å stå på sitt da sønnen Dennis kom til verden.

– Plutselig kjente jeg ingen bevegelse i magen, og da måtte jeg stå på for å bli sjekket. Da de undersøkte meg, hadde fostervannet gått, og da måtte han ut med en gang, sier hun.

Kvinner i dag er mer informerte, mener Linn Orderud. Foto: Privat

– Et samfunnsproblem

Samtidig understreker Orderud at hun har stor forståelse for jordmødrenes arbeidshverdag.

– Jeg forstår dem veldig godt. De har et enormt press og gjør en fantastisk jobb. Jeg skulle ønske vi hadde flere jordmødre og flere fødetilbud, slik at de kan få det bedre på jobb.

Hun mener likevel at utfordringene i fødselsomsorgen ikke bør skyves over på kvinnene.

– Det er et samfunnsproblem. Men det skal heller ikke gå utover pasientene.

Gjorde research

– Da jeg leste at gravide oppfattes som «mer krevende», tenkte jeg umiddelbart at det er positivt, sier tobarnsmor Leya Lyng (31) til VG.

Hun synes det er bra at kvinnene stiller mer krav, og er selv en av dem som har forberedt seg grundig før fødsel. Lyng hadde en dramatisk første fødsel med komplikasjoner, og ønsket å føle seg tryggere.

Lyng mener fødsel bør ses på som en naturlig prosess og viktig begivenhet, og ikke bare en medisinsk hendelse. Foto: Privat

– I stedet for å bare dra på sykehuset og tenke «de vet hva de skal», gjorde jeg research. Jeg ville kjenne tillit til meg selv og egen kropp, og visualiserte fødselen, øvde på fødestillinger og leste meg opp på fødselsforløpet.

På sykehuset ba hun og partneren om minst mulig trafikk gjennom rommet. De ønsket dempet belysning for å skape en trygg atmosfære. Samtidig opplevde Lyng at det ikke var tid til å gjennomføre alle ønskene hun hadde.

– Jeg ville blant annet å vente med å vaske barnet og la henne krype opp på brystet selv, men det følte jeg ikke at det var tid til.

Leya Lyng (31) med barna Lyra (6 md.) og Winter (6). Foto: Privat

– Kan det av og til bli krevende for jordmødre å møte ønskene, tror du?

– For jordmødre kan det nok oppleves krevende, fordi de allerede er under stort press og har lite tid. Samtidig er god støtte til kvinnen under fødsel en viktig investering for samfunnet.

Trebarnsmor Edith Alnes (36) mener forventningene til fødsel har endret seg. Foto: Privat

– En kundeopplevelse

Trebarnsmor Edith Alnes (36) mener jordmødrene har et poeng når de sier at mange fødende i dag møter opp med høyere – og til dels urealistiske – forventninger til hvordan fødselen skal bli.

– Jeg tror mange ser på jordmødre og fødetjenesten som en kundeopplevelse. Da kan det bli krevende for jordmor hvis noen allerede har bestemt seg for hvordan fødselen skal bli.

Alnes fikk barn i 2017, 2019 og 2022, og mener særlig sosiale medier har endret forventningene til fødsel – også i løpet av de årene hun selv har født.

– Jeg tror faktisk opplevelsen min hadde vært dårligere hvis jeg hadde hatt tilgang til alt som finnes på sosiale medier i dag.

I ettertid er hun takknemlig for at hun ikke visste for mye da hun fikk sitt første barn.

Da hun senere ble med i en termingruppe under sitt andre svangerskap, opplevde hun hvor urolig all informasjonen kunne gjøre henne.

– Det var det verste jeg gjorde. Folk delte historier om å miste barn, og alt som kunne gå galt. Til slutt måtte jeg bare melde meg ut.

Ifølge Alnes kan slike historier lett gjøre gravide mer engstelige. Hun tror også den konstante strømmen av råd og erfaringer kan gjøre det vanskeligere å stole på egen kropp.

– Jeg tror mange ikke er like til stede i sin egen kropp lenger. Man følger med på hva alle andre opplever, i stedet for å kjenne etter hvordan man selv faktisk har det. Det skaper en unødvendig skrekk.

– Må åpne øynene

– Jeg blir ganske oppgitt. Vi har det for godt i Norge når det viktigste blir hvordan kvinnen skal ha det under fødselen. Vi må åpne øynene litt. Det viktigste er å få ungen trygt ut.

Det sier tobarnsmor Terese Tulla Lund (39).

Tobarnsmor Terese Tulla Lund (39) mener flere har for høye forventninger til fødsel.

Det går ikke an å sitte igjen skuffet og tenke at «fødselen ikke gikk som planlagt», mener hun.

– Du kan aldri vite hva som skjer når du først ligger der og skal føde.

Da Lund skulle føde sitt første barn fikk hun statusanfallstatusanfallEn akutt tilstand der en person har flere epileptiske anfall etter hverandre. gjennom hele natten. Fødselen endte i et dramatisk hastekeisersnitt. Noen timer senere våknet hun til at hennes nyfødte datter plutselig lå foran henne. Det tok tid før hun innså at det var hennes barn, forteller hun.

– Jeg hadde ingen forventninger, og det er jeg glad for. For jeg ble ikke skuffet etterpå. Ikke for keisersnittet eller for at pappaen ikke fikk bo på sykehuset, selv om jeg på grunn av statusanfallet måtte bli igjen i flere dager. Jeg nøt øyeblikket og fokuserte på datteren min.

Lund sier hun tok fødselen som den kom, og at hun tenkte på hvor presset de ansatte som jobbet på sykehuset var.

– Jeg hadde ikke lagt en eneste plan. Og hadde i hvert fall ikke alle disse forestillingene om at jeg «måtte føde i vann», «kjenne varmen fra barnet» eller «få ut morkaken og spise den til middag», sier hun med glimt i øyet.

For henne handlet det bare om én ting.

– Jeg var bare takknemlig for at jeg hadde fått et barn, og for at hun var frisk og i live. Hun hadde ti fingre og ti tær, og alt virket som det skulle.