Refser Listhaug-forslag om nivådeling: – Et slag i trynet

3 days ago 16

Kortversjonen

Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci mener at Sylvi Listhaugs forslag om nivådeling i skolen vil skade de svakeste elevene.
Han deler egne negative erfaringer med midlertidig nivådeling fra sin egen skoletid.
Fpu-leder Simen Velle forsvarer Listhaugs reformplaner og sier dynamisk nivådeling kan fungere.

– Jeg ble nok sett på som en skoletaper, sier Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci til VG.

Det er fem år siden Venstre satt i samme regjering som Frp.

Frp-leder Sylvi Listhaug avslørte i et VG-intervju denne uken at Frp for første gang vil kreve kunnskapsministeren, dersom de går inn i en ny borgerlig regjering etter valget.

Sylvi Listhaug

Frp-leder

Listhaugs ønske om å skille elever basert på faglig styrke gir Svendsen-Yagci vondt i magen.

– Da jeg gikk på barneskolen hadde vi nivådeling i matematikk noen uker på mellomtrinnet. Det var de verste ukene jeg hadde i barneskolen da jeg var elev. Jeg lærte veldig lite, sier han.

– Må få mer praktisk tilbud

Sylvi Listhaugs fortalte i VG-intervjuet at hun ønsker å skille de faglig sterke og svake elevene i ulike grupper fra tidspunktet «behovet inntreffer».

Hun mener at nivådeling kan skape en skole hvor flere lykkes.

Hun vil kutte flere fag som er obligatoriske i dag, men beholde pensum, som alle skal gjennom, som sikrer grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, matematikk, engelsk, verdier og historie.

– Det er i dag vi bidrar til å skape forskjell mellom dem; forskjellene bare øker mellom de som er flinke og dem som sliter. Vi greier ikke å løfte dem som sliter, sa Listhaug i VG-intervjuet.

– De som ikke er teoretisk sterk, må allerede fra ungdomsskolen få et mer praktisk tilbud, som gjør at de trives på skolen, sa hun.

Omar Svendsen-Yagci i barneskolealder. Foto: Privat

Ungdomspartilederen forteller at han selv slet tungt på barneskolen – og refser Frp-forslaget:

– Jeg ble nok sett på som en som ville mislykkes. Fra starten av var jeg veldig dårlig i mange fag og jeg havnet ofte på laveste nivå på kartleggingsprøver, sier Svendsen-Yagci til VG.

Han forteller at moren hans var svært bekymret for ham, og at hun hadde søvnløse netter fordi han slet.

Ungdomspolitikeren sier at barneskolen på mellomtrinnet hadde midlertidig nivådeling i noen uker. Han ble da satt i den svakeste gruppen i matematikk.

– Jeg husker at det var et slag i trynet. Vi ble skilt fra klassekameratene og plassert på et rom med lærer uten utdanning i faget, mens de flinkeste elevene fikk de flinkeste lærerne, forteller han.

Han sier at det satt i ham lenge:

– Jeg følte på skam, sier Svendsen-Yagci.

Svendsen-Yagci mener at nivådelt undervisning ikke fungerer og at det særlig rammer de svakeste elevene.

– Jeg fikk ikke hjelpen jeg trengte. Du får et dårligere læringsmiljø med medelever som er mindre motivert rundt deg. Alle vet at de dårligste elevene er samlet i samme gruppe. Det oppleves stigmatiserende og gir mindre læring, sier han.

Han sier at de sterke elevene også har nytte av bredt sammensatte klasser hvor folk har ulike styrker.

– De sterkeste elevene lærer mye av å lære bort til de svakere elevene, sier han.

Ungdomspartilederen trekker frem konklusjonene om nivådelt undervisning fra en offentlig utredning fra 2019 om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.

Utredningen trakk blant annet frem flere negative trekk fra forskning om nivådelt undervisning i andre land:

Lærere likte ikke å undervise svake klasser, brukte mindre tid på å forberede seg, og la opp til mindre interessante aktiviteter. De med minst kompetanse og erfaring ble ofte satt til å ta de svake klassene.
Elever som havnet i de svakeste klassene fikk ofte vennekretser som påvirket hverandre mindre positivt, mens det i klasser med større spenn i faglig nivå ofte var de sterke elevene som slår an den faglige tonen og tar sosialt lederskap.
Nivåinndelingene blir ofte permanente.

Rapporten understreket samtidig at de manglet kunnskap om nivådeling fra skolesystemer sammenlignbare med de norske.

Er nivådeling i skolen en god idé?aJabNeicUsikker

– Erfaringene er veldig dårlige både for de svake og de gode elevene. De svakeste elevene får dårlig læringsmiljø med de minst kvalifiserte lærerne og umotiverte medelever. Det er den samme opplevelsen jeg hadde, sier Unge Venstre-lederen.

Han mener at flere kvalifiserte lærere, spesialpedagoger og mer valgfrihet til elevene er løsningen på dagens skoleproblemer.

VG har forelagt kritikken til Sylvi Listhaug. Hun viser til Fpu-leder Simen Velle for svar på kritikken.

– Jeg har veldig respekt for Omars opplevelse. Jeg kjenner ham som en skarp, ung mann og ville aldri brukt ordene skoletaper om ham, sier Velle.

– Men én ungdomspolitikers dårlig opplevelser betyr ikke at hele reformen ikke kommer til å fungere, legger han til.

Simen Velle

Fpu-leder og stortingskandidat i Oslo

Velle viser til at regjeringens egen ekspertgruppe tidligere i år kom med flere tiltak mot økte sosiale forskjeller i skolen.

Et av forslagene var økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper basert på faglig nivå hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes nivå.

Han viser også til at Jøsendalutvalget i 2016 mente at skolene den gangen ikke utnyttet handlingsrommet i opplæringsloven for pedagogisk og organisatorisk differensiering. Utvalget så på elever med stort læringspotensial.

– Utredninger regjeringen selv har gjort at nivåinndeling i videregående skole vil fungere. Vi mener at det er nødvendig. Poenget er å løfte de svakeste elevene og gi dem ressurser til å lykkes. Samtidig skal man gi de sterkeste elevene utfordringene de trenger, sier Velle.

Han mener at dagens skolesystem både fører til at de svakeste elevene faller fra og de sterkeste ikke blir utfordret.

– Mener du også at det er lurt med nivådeling på barneskolen og ungdomsskolen?

– Prinsippene er det samme. Men det som er veldig viktig er at nivådelingen er dynamisk. Man skal ikke låses til en gruppe. Jeg tror vi klarer å unngå den stigmatiseringen som Unge Venstre-lederen frykter, sier han.

– De færreste vil være i «talentgruppen» i alle fag. De fleste vil oppleve at de får flere ressurser i fagene de er svake i og flere utfordringer i fag de er sterke i. Noen må bære mer enn andre i fremtidens velferdsstat. Da trenger vi også sterke elever, legger han til.

Read Entire Article