Regjeringa stoppar billigstraum til datasenter

18 hours ago 2


Med eit pennestrok gjer regjeringa det vanskelegare for datasenter å skaffe seg billeg konsesjonskraft.

– Dette er gode nyheiter. Det svekkjer utbyggingspresset frå internasjonale tek-gigantar som snikar i kraftkøen, seier Sofie Marhaug, energipolitisk talskvinne i Raudt.

Rundt om i kraftkommunane er responsen annleis.

NRK har snakka med fleire rasande ordførarar som fortvilar over at datasenter brått og utan førehandsvarsel skal reknast som industri.

Bluefjords datasenter like ved Jostedalselva og Statkrafts trafostasjon i Luster.

Korleis vi kategoriserer eit datasenter, er ikkje berre eit akademisk spørsmål. Mange stader i landet er det av eksistensiell betydning for kommuneøkonomien. På bilete: Bluefjords datasenter like ved Jostedalselva.

Foto: NRK

For å forstå striden må vi gå tilbake til 2018. Då slo staten fast at datasenter ikkje skulle reknast som industri.

I staden blei straumbruken definert som «alminneleg forbruk».

Konsekvensen var at kraftkommunane stod fritt til å tilby datasentera rimeleg konsesjonskraft, på lik linje med vanlege hushaldningar.

Krypto-smell i Luster

I Luster i Sogn fekk definisjonen direkte følgjer for det engelskbaserte datasenteret Bluefjords.

Fordi dei var «tenesteytande næring» (og ikkje «industri») fekk dei tilslag på å kjøpe rimeleg konsesjonskraft til 50–55 øre per kWh

Avtalen blei etter kvart eit omdømme-problem for kommunen då det kom for ein dag at opp mot ein tredel av straumen gjekk til utvinning av kryptovaluta.

Denne rabattordninga blir det slutt på no.

– Sidan det ikkje lenger er mogleg å bruke konsesjonskraft til datasenter, er denne avtalen utan verdi, seier Andreas Wollnick Wiese (Sp), som er ordførar i Luster.

Han karakteriserer grepet som «distriktsfiendtleg» og eit angrep på den lokale sjølvråderetten.

– Dette handlar om vår moglegheit til å bruke eigne ressursar til å byggje gode lokalsamfunn, seier han.

– Arrogant politikk

Vik-ordførar Roy-Egil Stadheim (Ap) meiner den nye datasenter-definisjonen kjem «heilt ut av det blå».

– Regjeringa sparkar beina under oss. Vi har brukt mykje ressursar på arealplanar for å bruke krafta der ho blir produsert, seier han.

– Moderne datasenter skaper arbeidsplassar og gir varme til anna næring. No sender vi i staden verdiskapinga til sentrale strok. Det er ein arrogant og feilslått politikk.

Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) har sendt brev til Energidepartementet der dei varslar kamp.

Dei kallar endringa eit brot på samfunnskontrakten og ein omfordeling i disfavør av distrikta.

Sjå fleire reaksjonar under.

  • Arnar Kvernevik

    Oddmund Reisæter Haugen

    Arnar Kvernevik (Ap), ordførar i Gloppen

    Lokalsamfunn som gjev frå seg natur, fossar og elvar til kraftutbygging skal få noko attende. Det handlar om lokal verdiskaping og kompensasjon for naturinngrep. Når staten tek bort lokale fordelar, svekkjer dei viljen til vidare utbygging. Å skjere alle datasenter over éin kam verkar lite nyansert, då mange er viktig digital infrastruktur med store ringverknader lokalt.

  • Petter Sortland

    privat

    Petter Sortland (Ap), ordførar i Høyanger

    Dette var mildt sagt overraskande. Her har departementet jobba i rekordtempo utan å invitere dei aktuelle partane til dialog. Det er ei stor mistyding at kommunane gir vekk krafta gratis; vi har lang røynsle med å optimalisere desse verdiane. Det er jo faktisk større betalingsvilje og evne i datasenterbransjen enn i tradisjonell kraftforedlande industri som Hydro og Elkem.

  • ein person som står framfor ein byggeplass

    Geir Olav Slåen

    Merete Myhre Moen (Sp), ordførar i Tynset og leiar i LVK

    Endringa er korkje varsla, greidd ut eller har vore på høyring. Dette vitnar om mangel på respekt for inntektene til kommunane. Ein bør ikkje straffe kommunar som stiller natur til disposisjon for fellesskapet. Med slike avgjerder vil det stadig bli vanskelegare å få kommunar med på laget som vertskommunar for energiutbygging og bygging av viktig digital infrastruktur i framtida.

  • Terje Aasland

    Ukjent

    Terje Aasland (Ap), energiminister

    Datasenter er ei næring som bruker svært mykje straum og som skil seg vesentleg frå alminneleg forbruk. Difor har regjeringa endra tolkinga av kva som er alminneleg forsyning i konsesjonskraftordninga. Det meiner vi er sakleg og rett grunngitt. Vi innfører ei overgangsordning for kommunar som allereie har datasenter i drift, slik at dei får tid til å omstille seg til dei nye reglane.

  • Kjell Bøe Bjørgum

    Ingeborg Grindheim Slinde

    Kjell Bøe Bjørgum (Ap), ordførar i Aurland

    Dette er nok eit angrep på vertskommunane for kraftproduksjon. Det er eit direkte brot på den samfunnskontakten me inngjekk då me gav vår tilslutning til utbygging av krafta. Fylkeskommunane blir allereie finansierte med store overføringar frå vertskommunane, og dette blir ei rein direkteoverføring frå oss til fylkeskommunen. Slikt skaper ikkje ro rundt vidare vasskraftutbygging.

  • Bilde av Sofie Marhaug. Ho har blondt hår og har på seg ein sort genser Det står tre personar i bakgrunnen.

    William Jobling / NRK

    Sofie Marhaug, energipolitisk talskvinne i Raudt

    Det er veldig gode nyheiter at regjeringa endeleg gjer noko med den hovudlause politikken til Solberg-regjeringa om å gi datasenter billeg konsesjonskraft, noko som lèt dei snike i køen framfor annan industri. At dette har vore definert som alminneleg forbruk av dei borgarlege, har aldri vore føremålet med ordninga. No svekkjer vi utbyggingspresset frå internasjonale tek-gigantar.

  • Bilete teke i forbindelse med diskusjon om utbygging av Flåmselvi

    Raymond Lidal

    Noralv Distad, Kraftfylka

    Datasenter kan samanliknast med anna kraftkrevjande industri, som ikkje er med i konsesjonskraftgrunnlaget til kommunane. Større kraftkrevjande verksemder må reknast som regionale verksemder der også fylkeskommunane bør få del i verdiskapinga. At fylka skal ha konsesjonskraft har alltid vore ein del av systemet. Det er kraft ein får tildelt, og ikkje noko ein tek frå kommunane.

  • ein mann med briller og dress

    Ingeborg Grindheim Slinde / NRK

    Andreas Wollnick Wiese (Sp), ordførar i Luster

    Dette er direkte distriktsfiendtleg. Det påverkar vår moglegheit til å bruke konsesjonskraft til å byggje gode lokalsamfunn. For meg ser det ut som ein enkel måte for staten å finne finansiering til fylkeskommunane ved å sende sjekkar frå kommunedirektørar til fylkesdirektøren. Det blir heilt feil at det er kraftkommunane som skal bidra til ei betre finansiering av fylkesleddet.

  • ein mann i dress

    Nils Ole Refvik / NRK

    Roy-Egil Stadheim (Ap), ordførar i Vik

    Dette kjem heilt ut av det blå. Vi har brukt mykje ressursar på arealplanar for å bruke krafta der ho blir produsert, men no sparkar regjeringa beina under oss. Det er ein arrogant politikk som tvingar krafta bort frå distrikta til sentrale strøk med store tap i linjenettet som følgje. Ein må spele på lag med kraftkommunane om ein skal få bygd ut meir kraft i dette landet framover.

  • Bjørn Lødemel

    NRK

    Bjørn Lødemel, Sogn og Fjordane Næringsråd

    Vedtaket svekkjer kraftkommunane si moglegheit til å nytte eiga kraft til lokal verdiskaping og råkar distrikta direkte. Det er eit grunnleggande prinsipp at dei som tek belastninga med naturinngrep, også må få tilgang til å bruke noko av krafta lokalt. Å sende krafta ut av distrikta med tap i linjenettet framstår som både lite berekraftig og samfunnsøkonomisk ufornuftig.

Regjeringa: – Skil seg vesentleg frå alminneleg forbruk

Energiminister Terje Aasland viser til at straumbruken i datasenter er i kraftig vekst, og at det difor er «heilt nødvendig» å kategorisere det som industri.

– Dette er næring som bruker mykje straum og som skil seg vesentleg frå alminneleg forbruk. Derfor har regjeringa endra tolkinga og forvaltningspraksisen sin. Det meiner vi er sakleg og rett grunngitt.

Han forstår at kraftkommunar som har lagt rette for datasenter reagerer, men meiner klargjeringa er nødvendig for at kraftsystemet skal ha tillit i folket.

– Eg trur også at mange kommunar ser kvifor dette grepet er nødvendig, siger han.

For kommunar som allereie har sett datasenter i drift, lovar statsråden at det vil kome ei overgangsordning.

Publisert 11.05.2026, kl. 10.36

Read Entire Article