I februar ble det kjent at Statnett sa nei til å gi Norges nye ubåtbase mer strøm.
Sjøforsvarets base i Ramsund i Sør-Troms får et langt større strømbehov enn i dag, når nye ubåter stasjoneres der fra 2029.
Strømmangelen fikk flere til å reagere.
Energiministeren varsla at de ville gjøre hasteendringer i energiloven.
Fredag legger de forslaget på bordet. Det er foreslått for Kongen i statsråd på formiddagen.
– Vi er opptatt av nasjonal sikkerhet i situasjonen vi er i. Nå gjør vi endringer i energiloven nettopp for å ivareta behovet og sikkerhetsaspektet for Forsvaret.
Det sier energiminister Terje Aasland (Ap) til NRK.
Energiminister Terje Aasland i prat med representanter fra Forsvaret. Bildet er tatt i en annen anledning.
Foto: Marthe Synnøve Susort JohannessenForsvaret får forrang
Lovendringa vil gi blant annet Forsvaret prioritet i strømnettet.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) er glad for at regelverket kan endres for å sette nasjonale sikkerhetsinteresser først.
– Det blir viktig for bygginga av Forsvaret framover. For vi kommer til å se flere slike utfordringer. Da må vi kunne prioritere dem høyt, sier han.
I utgangspunktet har nettselskap tilknytningsplikt. Det vil si at alle som ber om å få koble seg på strømnettet, skal få det.
Men når det er mangel på strøm, er situasjonen annerledes. Da må kunder vente i kø til strømnettet er blitt forsterket.
Det var årsaken til at Forsvarsbygg fikk et nei i Ramsund.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik. Bilde ble tatt da han besøkte Nato-øvelsen Cold Response denne uka.
Foto: Malin Straumsnes / NRKOm Stortinget går inn for hasteendringa, ville de blitt skjøvet fremst i køa.
– Når loven trer i kraft, vil de interessene vi snakker om kan løftes fram. Ramsund hvor ubåtbasen bygger, er et sånt type område. Med endringene vil det være mulig at de får strømnett-tilknytning når de trenger det, sier Asland.
Det gjør at forsvarsministeren sier at ubåtbasen kan unngå forsinkelser. Etter planen skal den være klar i 2029.
– Jeg forutsetter at vi kan bygge Ramsund-basen som planlagt. Den kan bli fullt operativ som tidsplanen som er lagt. Ramsund er ikke bare en ubåtbase. Sjøforsvarets marinebase er en viktig utbygging for den nasjonale sikkerheten, sier Sandvik.
I vår besøkte Natos generalsekretær Sjøforsvarets hoved- og logistikkbase i Nord-Norge, Ramsund. Da ble en rekke våpen demonstrert.
Foto: Ida Louise Rostad / NRKRødt: – Ikke i nærheten av nok
Sofie Marhaug i Rødt er positiv til hasteendringa i energiloven.
Men hun mener det trengs flere tiltak.
– Vi trenger langt mer omfattende endringer i energiloven, med strengere prioritering av krafta. Selv om dette er et forsøk på å gjøre noe, er det ikke i nærheten av nok, sier hun.
Marhaug er partiets medlem i Stortingets energi- og miljøkomité.
Sofie Marhaug er 2. nestleder og energipolitisk talsperson for Rødt.
Foto: William Jobling / NRK– Fortsatt vil stort sett første-mann-til-mølla-prinsippet gjelde. Rødt er særlig bekymret for den store veksten i datasentre. Vi trenger et eget konsesjonssystem for å begrense kraftforbruket og unngå dårlig kraftbalanse i framtida, understreker Marhaug.
Nammo-sjef: – Steg framover
Kraftbehovet til Forsvaret har, vært kjent i lengre tid.
De er heller ikke alene om behovet.
– Hvorfor har dere ikke fått til dette før?
– Nå har vi klart å gi de som har spurt om det tilgang til strømnett. Det gjelder både for Forsvaret og andre med nasjonale sikkerhetsinteresser. Men energiloven ble utforma på en helt annen tid. Behovene var annerledes, sier energiministeren.
Sjøforsvaret viste fram noen av kapasitetene sine for pressen da Nato-sjefen besøkte Ramsund.
Foto: Ida Louise Rostad / NRKAasland er ikke enig i at de har jobbet tregt.
I 2023 reagerte ammunisjonsprodusenten Nammo på Raufoss på manglende strømprioritet. Situasjonen ble tilspissa nå i mars.
– Vi har reagert umiddelbart på situasjonen vi er i. Vi begynte den gang Nammo var ute og varsla at de hadde problemer, sier han.
Konsernsjef i Nammo, Morten Brandtzæg, sier regjeringa nå tar et steg framover.
– Dette kan løse våre strømproblemer. Det avgjørende nå er likevel at regjeringa raskt bruker den nye loven, og vedtar at vi får prioritet i køa. Først da kan vi få mer effekt, bygge nye fabrikker, og styrke Norges og Europas sikkerhet, sier han.
Konsernsjef i Nammo, Morten Brandtzæg.
Foto: Bjørnar Morønning / NRKPå steder hvor strømtilgangen er så liten, at kraftnettet må bygges ut, kan andre derimot bli ramma av den mulige lovendringa.
– Hvor mye vil dette gå utover lokal næringsindustri? For eksempel har sjømatnæringa flere steder i Nord-Norge stått i strømkø i lang tid.
– Det er det for tidlig å si noe konkret om, sier Aasland.
- Les også: Nammo i strømskvis: – Kattevideoer er viktigere enn ammunisjon.
Våpenprodusenten Nammo har etterlyst kraftsatsing for forsvarsindustrien.
Foto: Stein Eide / NRKKrav fra flere
Da strømavslaget for militærbasen i Ramsund ble kjent, var det flere som krevde endringer.
– Dette har Høyre tatt opp med regjeringen gjentatte ganger siden 2022 uten at regjeringen har fått på plass en løsning.
Det sa Høyre-leder Ine Eriksen Søreide til NRK.
Ine Eriksen Søreide, leder for Høyre.
Foto: NRKStortingspolitier fra Troms, Per-Willy Amundsen (Frp), var tydelig på at Stortinget i andre sammenhenger har sikret at Forsvaret skal gis forrang.
– Dette handler ikke om byråkratiske prinsipper, det handler om rikets sikkerhet, sa han.
Per-Willy Amundsen (Frp) er stortingspolitiker fra Harstad og Troms.
Foto: Henrik Einangshaug / NRKEtter planen skal regjeringas ferske forslag til behandling i Stortinget innen sommeren.
– Jeg regner med og håper på at Stortinget vil behandle denne saken raskt. Dette er en prioritert oppgave vi har jobba fram raskt. Jeg mener det er et godt og balansert lovforslag. Regjeringa håper at det kan bli vedtatt i god tid før sommeren, sier Aasland.
Publisert 20.03.2026, kl. 11.44 Oppdatert 20.03.2026, kl. 15.40




















English (US)