Regjeringen vant på oppløpssiden – skattekrav skal holdes utenfor ved rekonstruksjoner

Statens moms- og skattekrav har generell fortrinnsrett ved konkurser. Dette fremgår av dekningsloven.

I et forsøk på å bremse antall korona-konkurser, ble det i 2021 gjort et unntak fra dette. Det skjedde i den midlertidige loven om rekonstruksjoner, som erstattet ineffektive regler om gjeldsforhandling. Eventuelle skattekrav skulle, til private virksomheters udelte begeistring, kunne dras inn i rekonstruksjoner. Dermed risikerer også futen å få kjenne den bitre smaken av dividende.

Denne midlertidige loven utløper 1. juli. Den skal derfor erstattes med en ny, permanent lov om rekonstruksjon. Og det er her stridstemaet dukket opp i vinter. Regjeringen ønsker nemlig å fjerne den – blant private virksomheter – svært populære regelen om unntak fra statens generelle fortrinnsrett.

Etter en intens lobbykampanje fra blant andre foreningen for små og mellomstore bedrifter, SMB, så det inntil helt nylig ut til at forslaget fra regjeringen skulle falle. I så fall ville den midlertidige «likestillingen» mellom statlige og private krav bli permanent innenfor rekonstruksjoner. I justiskomitéen var det klart flertall for denne løsningen.

MDG snudde

Men så skjedde det som skjer fra tid til annen i Stortinget – ting endrer seg mellom komitébehandling og plenum.

I dette tilfellet sørget stortingsrepresentant June Trengereid Gruer (Ap) for å fremme et forslag som fikk MDG til å ombestemme seg. Forslaget gikk ut på å gjeninnføre statens fortrinnsrett som planlagt, men samtidig be regjeringen om å utrede om den bør fjernes igjen senere.

Og uten MDG på laget, raknet det borgerlige flertallet som ville beholde regelen fra Erna Solbergs tid. 

– Det er uvanlig at det ikke blir slik komiteens flertall vil, konstaterer SMB-direktør Jørund Rytman etter nederlaget. Han mener fraværet av statlig fortrinnsrett er en helt sentral årsak til at rekonstruksjonsordningen har fungert såpass bra som den har. 

– Det er litt merkelig at dette kommer nå, etter at loven har eksistert i så mange år. Men vi skal pushe på og sørge for at denne utredningen ikke tar alt for lang tid. Vi skal dessuten følge nøye med på antall rekonstruksjoner, for jeg tror ikke det blir mange vellykkede slike når statens fortrinnsrett nå gjenoppstår fra 1. juli, sier Rytman.

– Aldri blitt utredet

Stortingsrepresentant June Trengereid Gruer (Ap) tror Rytyman overvurderer fortrinnsrettens betydning.

– En av innvendingene mot Arbeiderpartiets forslag, har vært at unntaket fra regelen om at offentlige krav har fortrinnsrett var en av årsakene til at ordningen med rekonstruksjoner har vært vellykket. Det mener vi det ikke er grunnlag for å påstå, fordi det er mange elementer i denne loven som skaper fleksibilitet. Jeg og Arbeiderpartiet er ikke redde for mer kunnskap, og for å imøtegå denne innvendingen foreslo vi å heller be regjeringen utrede spørsmålet. Forslaget om utredning fikk flertall, og jeg ser frem til å se resultatet, sier Gruer.

Hun peker på at unntaket fra statens fortrinnsrett aldri ble utredet ordentlig før det ble innført i 2020.

– Denne særordningen ønsket Ap og regjeringen å fjerne, samtidig som vi la opp til en lov med langt mer fleksible løsninger enn tidligere. Den nye loven gir større mulighet for å sikre finansiering av forhandlingene, og større fleksibilitet i hva selve rekonstruksjonsplanen kan gå ut på, sier Gruer.

Drøftet saken i 2016

Da rekonstruksjonsloven i hui og hast ble vedtatt koronavåren 2020, var den i det store og det hele et rent opptrykk av en enkeltmannsutredning levert fire år tidligere. Den het «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer», og diskuterte nettopp å droppe statens fortrinnsrett i rekonstruksjoner. Utrederen, daværende tingrettsdommer Leif Villars-Dahl, skrev blant annet:

«Det kan reises spørsmål om det lenger er en reell grunn for at (skattekrav) skal dekkes før de øvrige kravene. I praksis er det Staten som i det alt vesentlige nyter godt av fortrinnsretten. (...)

Utrederen er ikke kjent med at det er offentlig analyse som nærmere begrunner hvorfor (skattekrav) skal være fortrinnsberettigede, og hva konsekvensen vil være hvis fortrinnsretten blir opphevet. Sverige og Danmark har avskaffet bestemmelsene om fortrinnsrett for skatt/merverdiavgift (...) Det er liten grunn til at Norge skal ha andre regler enn våre skandinaviske naboland.»

Noe konkret forslag i denne retningen ble ikke fremmet i utredningen. Men det gjorde altså regjeringen Solberg fire år senere.

En regel som nå altså forsvinner fra 1. juli.