Rekordstore områder tatt av skogbranner i år – ventes å bli verre

Rundt halvannen million kvadratkilometer ble tatt av flammer fra januar til april i år. Det viser en gjennomgang gjort av World Weather Attribution (WWA).

– Årets brannsesong har fått en veldig rask start, sier forsker Theodore Keeping ved Imperial College London til AFP.

Områdene som er brent så langt er 50 prosent større enn det normale for samme periode.

Det er også 20 prosent mer enn tidligere toppnoteringer siden målingene startet i 2012.

Afrika og Asia

De verste brannene har vært i Afrika og Asia.

Halvparten av brannene var i Afrika, der 850.000 kvadratkilometer ble brent. Det er 23 prosent høyere enn den tidligere rekorden.

Brannene i Afrika skyldes i stor grad unormalt raske overganger fra perioder med ekstremt mye regn til perioder med ekstrem tørke.

Regnet fører til at gress og strå vokser raskt, noe som gir mat til flammene når det tørker.

Også i Asia har det vært unormalt mye branner; 40 prosent mer enn tidligere registrert.

Argentina og Chile

I Chile mistet minst 21 mennesker livet da det brøt ut kraftige branner nær byen Concepción.

Brannene kom av en kombinasjon av vind, tørke og en pågående hetebølge.

På den argentinske sida av Andesfjellene er over 150 km² tatt av flammene.

Noen av de eldste trærne i verden – de opptil 3600 år gamle patagoniasypressene – var blant de som ble tatt av brannene.

• Les også: Nokre av dei eldste trea i verda trua av skogbrannar i Argentina

Europas verste i fjor

I Europa er ennå ikke brannsesongen i gang for fullt. Men i fjor opplevde Europa sitt verste brannår noen gang.

Totalt ble 10.345 km² tatt av flammene i de 27 EU-landene.

Aldri før har det brent mer enn 10.000 km² i løpet av ett år.

El Niño

Brannene så langt i år har skjedd uten at store deler av jordkloden er oppvarmet av værfenomenet El Niño.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har advart om at en kraftig versjon av El Niño kan være i ferd med å utvikle seg.

• Les: Kraftig El Niño kan være på vei

Forrige gang det var en sterk El Niño – i 2023 og 2024 – var de to varmeste årene som er målt.

– Faren for skadelige ekstrembranner kan bli den høyeste vi har sett om en sterk El Niño utvikler seg, sier Keeping.

– Grunn til å få panikk

Friederike Otto er professor i klimaendringer ved Imperial College London og en av grunnleggerne av WWA.

Hun sier at kombinasjonen av klimaendringer og en sterk El Niño kan føre til «ekstremvær vi ikke har sett før».

Otto mener at El Niño ikke er «en grunn til å få panikk» ettersom der er et naturlig værfenomen som «kommer og går».

– Klimaendringene er grunnen til å få panikk. De blir verre og verre og verre, sier Friederike Otto.