Rentebølge til uken

Det blir neppe kutt i Norge, men seniorøkonom Karine Alsvik Nelson er spent på hva Norges Bank tenker om 2026.

RUNDTUR: Karine Alsvik Nelson, seniorøkonom i Handelsbanken, skal følge med på rentebeslutninger både i Norge, Sverige, eurosonen og Storbritannia denne uken. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

I løpet av fem timer på torsdag renner det inn fire rentebeslutninger.

Norges Bank spiller hovedrollen her hjemme. Årets siste rentemøte byr neppe på noe kutt, men vil sette scenen for hva vi kan vente oss av 2026.

I tillegg til selve beslutningen kommer det anslag om hvordan renten blir de neste årene, den såkalte rentebanen, på dette hovedmøtethovedmøtetNorges Bank har åtte rentemøter i året. Fire av disse (mars, juni, september og desember) er såkalte hovedmøter der det også kommer nye prognoser for økonomien og renten fremover. På de såkalte mellommøtene (januar, mai, august og november) kommer det ikke slike prognoser. Det er mindre vanlig med renteendringer eller ny signaler på mellommøtene..

– Vi venter at den rentebanen vil vise et noe tidligere tidspunkt for rentekutt, og at endepunktet samtidig blir justert svakt opp, sier Karine Alsvik Nelson, seniorøkonom i Handelsbanken.

Norges Bank har tidligere signalisert at det blir ett kutt per år de neste tre årene. Den forrige rentebanen fra september indikerte at 2026-kuttet ikke kommer før mot sommeren eller høsten.

– Jeg tror nok de vil være forsiktig med å peke på et konkret tidspunkt. Det er fremdeles lenge til juni, sier Nelson om hvilke signaler som kan komme fra Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Tror på juni-kutt

I forkant av det norske rentemøtet kom det både inflasjonstall og Regional nettverk-rapportRegional nettverk-rapportNorges Bank-rapport som skal være en temperaturmåling på utviklingen i norsk økonomi og utsiktene fremover, basert på intervjuer med ledere i bedrifter og organisasjoner. Lages fire ganger i året, i forkant av hvert hovedmøte der sentralbanken også kommer med prognoser for økonomien og renten., sistnevnte om hvordan bedriftene opplever at det står til i norsk økonomi.

Prisveksten i november, nærmere bestemt kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenMåler prisveksten sett bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten., var litt lavere enn økonomene og Norges Bank hadde sett for seg. Flere påpekte likevel at det er tett på det sentralbanken hadde ventet.

Regional Nettverk pekte mot litt lavere vekst fremover, og økonomer tolket rapporten som et argument for potensielt litt raskere rentekutt.

IKKE HASTVERK: Hva sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer med av signaler på torsdag er et av ukens spenningsmomenter. Sist gang understreket hun at de «har ikke hastverk med å sette renten ned». Foto: Thomas Fure / NTB

– Det var noe svakere signaler fra nettverket, sier Nelson.

I Handelsbankens konjunkturrapport før helgen fremskyndet meglerhuset når de tror rentekuttene kommer i 2026.

– Vi vurderer det nå som mer sannsynlig at første kutt flyttes frem til juni 2026. Videre forventer vi ytterligere ett kutt innen utgangen av neste år – noe tidligere enn vi tidligere har sett for oss. Men fremdeles tror vi at rentebunnen nås på 3,5 prosent, forklarer seniorøkonomen.

På løpende bånd

Sverige, Storbritannia og eurosonen skal også runde av året med rentebeslutninger på torsdag, i den rekkefølgen.

I Sverige og eurosonen er renten allerede kuttet mange ganger de siste årene, til henholdsvis 1,75 og 2 prosent. Her er det ikke ventet noen nye rentekutt med første.

– Riksbanken i Sverige har sagt at det skal litt mer til før det gjøres noen endringer nå. Der er jo neste bevegelse ventet å være opp, og vi ser ikke det som sannsynlig med renteheving før i 2027, sier Nelson.

Den svenske sentralbanken «har ingen hast», påpeker også Nelsons svenske Handelsbanken-kollegaer.

– Riksbanken virker fornøyd med rentenivået nå og anser nok at de befinner seg på et godt sted – inflasjonen er på vei mot målet og etterspørselen er i ferd med å ta seg opp, skriver sjefstrateg Claes Måhlén og prognosesjef Johan Löf i en rapport.

LAVT: Sveriges sentralbanksjef Erik Thedéen er den første som skal i ilden på torsdag. Riksbanken har allerede satt renten lavere enn både Norge, eurosonen og Storbritannia. Foto: JONAS EKSTROMER / AFP / NTB

I eurosonen mener Nelson at tonen blant flere av sentralbanktoppene har beveget seg i retning av at renten holdes opp.

– Det har vært snakket om det skal kuttes en gang til, men det har blitt stadig mer hauketehauketeHauk og due brukes til å beskrive to ulike holdninger, gjerne hos sentralbanktopper. Hauker er de som foretrekker høyere rente, eller at man unngår ytterligere rentekutt. Duene er de som foretrekker lavere rente. signaler i det siste.

RENTEBONANZA: Bank of Englands Andrew Bailey (til venstre) og Christine Lagarde hos Den europeiske sentralbanken skal begge komme med rentebeslutninger denne uken. Det skal også Japans Kazuo Ueda på fredag. Her på besøk hos USAs sentralbanksjef Jerome Powell i Jackson Hole. Foto: AMBER BAESLER / AP / NTB

– Det eneste stedet hvor det er ventet å skje noe, er i Storbritannia, sier Nelson.

Det er bredt ventet at Bank of England setter ned renten til 3,75 prosent på torsdag.

Hos britene ser man at prisveksten tikker ned, arbeidsmarkedet er svakere, og den høye lønnsveksten viser tegn til avtar, forklarer Handelsbanken-økonomen. I tillegg har regjeringen nå lagt frem statsbudsjettet sitt. Hva som ville komme i budsjettet var et usikkerhetsmoment sist, påpeker Nelson.

Hauk og due i USA

Det er ikke bare Europa som stiller med sentrale økonomiske kalenderpunkter før jul.

I USA har en rekke nøkkeltall blitt skjøvet på grunn av nedstengingen tidligere i høst. Derfor kommer både den viktige arbeidsmarkedsrapporten Nonfarm payrolls og prisveksten (KPI) for november først denne uken. Oktober-rapporten for begge deler ble avlyst.

Arbeidsmarkedet og prisveksten er to av de aller viktigste momentene for USAs sentralbank (Fed).

– Du kan få data som støtter både haukene og duenehaukene og dueneHauk og due brukes til å beskrive to ulike holdninger, gjerne hos sentralbanktopper. Hauker er de som foretrekker høyere rente, eller at man unngår ytterligere rentekutt. Duene er de som foretrekker lavere rente., sier Nelson.

Sist onsdag satt Fed ned renten med 0,25 prosentpoeng, men det var uenighet. Et medlem av rentekomiteen, tidligere Trump-rådgiver Stephen Miran, ville ha et enda større kutt. To andre medlemmer ønsket ikke å kutte.

ROLIGERE: En anleggsarbeider ber bilistene ta ned farten i en forstad til Chicago. Foto: Nam Y. Huh / AP / NTB

– Jeg heller mot at frykt for et svakere arbeidsmarked er hovedbekymringen hos Fed, men flere trekker også frem en inflasjon som er over målet, sier seniorøkonomen.

Det er ventet at det ble skapt 50.000 jobber utenfor landbruket i USA i november. Samtidig tror økonomene at arbeidsledigheten økte til 4,5 prosent, ifølge estimater Bloomberg har samlet.

Prisveksten (KPI) er ventet å holde seg relativt stabil, med en totalinflasjon på 3,1 prosent og en kjerneinflasjon på 3 prosent.

Nelson minner om at datainnsamlingen denne gangen ikke har gått helt som normalt på grunn av nedstengingen, og at det derfor kan være man må tolke tallene mer varsomt enn normalt.