Riksrevisjonen kritisk til strøm-kapasitet

Tirsdag får Stortinget overrakt en kritisk rapport om det norske strømnettet.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Jan Langhaug / NTB

Saken oppdateres.

Riksrevisor Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen presenterer tirsdag en rapport om samfunnets behov for mer strøm og kapasiteten i strømnettet.

– Norge trenger mer strøm for å videreutvikle samfunnet, sier Schjøtt-Pedersen under en presentasjon i Stortinget tirsdag.

Han mener at kapasiteten i strømnettet er for lav. Det er fullt i nettet mange steder, og kunder får nei til å øke sitt forbruk.

«Dagens strømnett er et stort hinder for næringsutvikling og bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet», skriver Riksrevisjonen.

– Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at kapasiteten i strømnettet er for dårlig i store deler av landet, sier riksrevisoren.

Schjøtt-Pedersen sier at behovet for mer strøm har vært kjent lenge.

– Hvorfor er vi da bakpå, langt bakpå? spør han.

Han erkjenner at det er usikkerhet om strømbehovet fremover, og at nettselskapene må planlegge ut fra usikre prognoser.

– Men det er også mange målkonflikter, sier han, og nevner blant annet lokal motstand mot prosjekter og hensynet til samiske interesser i mange områder.

Ber regjeringen ta kontroll

Dette er noen av Riksrevisjonens funn:

• Nettet er fullbooket i store deler av landet, noe som særlig rammer større forbrukskunder
• Manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller
• Statnett og nettselskapene har ikke økt kapasiteten i nettet i takt med behovet

Riksrevisjonen anbefaler at Energidepartementet følger opp funnene, og sikrer at nettutviklingen holder tritt med omstillingen av næringslivet.

Den ber departementet sikre mer helhetlig og langsiktig styring, slik at strømnettet tilpasses utviklingen i produksjon og forbruk. Det er viktig for å nå politiske klima- og industrimål, ifølge organet.

Lange køer

De siste årene har det oppstått lange køer for å få tilgang til strøm, til alt fra datasentre og olje- og gassplattformer til oppdrettsanlegg, ladeanlegg for elbiler og klimatiltak i industrien.

Det tar 7–14 år å få på plass nye kraftlinjer, ifølge strømnettutvalget.

Regjeringen varslet tirsdag at den ønsker å få opp tempoet i saksbehandlingen, ved å avvikle ordningen med ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredninger (KVU) for nye, store kraftlinjer.

Har krevd svar fra Statnett

Tidligere har NVE-myndigheten RME krevd svar fra Statnett om hvorfor mange strømkunder får nei til å øke sitt forbruk.

Statnett er ansvarlig for de store overføringslinjene i kraftnettet, og har i likhet med andre nettselskaper en plikt til å koble alle som ønsker det til nettet. Statnett mener at de gjør jobben sin, tross lange ventetider.

De siste årene har Statnett opplevd kraftig vekst i søknader om økt kraftforbruk, fra noen få søknader i året til flere hundre. Økt forbruk til ferger, elbiler, industrianlegg og hydrogenproduksjon krever økt utbygging av kraftnettet.

I 2021 vedtok Statnett en ny strategi som skulle takle forbruksøkning til 260 terawattimer (TWh) innen 2050, fra dagens årlige forbruk på under 140 TWh.

Vanskelig å planlegge

Det er imidlertid utfordrende å vite hva kraftforbruket vil bli, og om alle søknader faktisk vil føre frem til et reelt forbruk.

Mens Statnetts analyser går ut fra at norske klimamål skal nås, har NVE i sine analyser lagt til grunn at det ikke skjer. De venter derfor en lavere vekst i kraftforbruket fremover.

En utfordring er at det for tiden bygges ut svært lite kraft. Det kan gi høyere strømpriser og utfordre økonomien i klimatiltak og ny industri.

Det er allerede krevende rammevilkår for mange grønne prosjekter. En god del planlagte industri- og klimaprosjekter har i det siste blitt droppet eller utsatt.