18 måneder gamle Riyad lå og sov i sengen sin hjemme i Sudans hovedstad, Khartoum, da et streifskudd fra gatekampene utenfor traff ham i brystet.
Spedbarnet ble fraktet til Bashair Teaching Hospital, et lokalt sykehus støttet av Leger Uten Grenser.
Der ble han ett av flere hundre barn med skuddskader, behandlet på det samme sykehuset.
– Det medisinske teamet kjempet i fire timer for å stabilisere ham, forteller legen som behandlet ham, i en uttalelse gitt til VG.
Sjansen for at Riyad skulle overleve var lav. Likevel klarte legeteamet å stoppe blødningene til den lille gutten.
Han overlevde, men kulen sitter fortsatt i brystet.
Den er mulig å fjerne, men de mangler det nødvendige utstyret og legehjelpen. Derfor må den bli - for nå, ifølge Leger Uten Grenser.
Riyad er heller ikke alene.
På sykehuset har de flere røntgenbilder, flere historier.
Svært mange barn har blitt offer for Sudan-krigens omfattende brutalitet, siden kampene mellom regjeringshæren og RSF-militsen startet i april i fjor.
De havner i kryssilden. Et røntgenbilde viser en 20 måneder gammel jente.
Hun kom inn til sykehuset i Khartoum med granatsplinter dypt i hodet:
Hun hadde vært på et marked sammen med moren sin da en bombe eksploderte i nærheten.
Mens teamet forsiktig la henne på røntgenbordet, falt en del av den skjøre hodeskallen ned på bordet.
– Slike tilfeller er dessverre vanlig. Heldigvis overlevde den lille jenta. Andre er ikke like heldige, sier Moeen.
Andre røntgenbilder viser barn som har blitt skutt i en finger eller fått splinter i hodet.
Foto: MSF
Foto: MSF
Borgerkrigen i Sudan, et av Afrikas største land, omtales som en av de aller verste humanitære katastrofene i verden. Titalls tusen er drept og 14 millioner drevet på flukt.
Svært mange av sykehusene i området er ødelagt og ute av drift, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
De har selv fått bekreftet over 100 angrep på sykehus og helsetilbud siden krigen starter, og frykter at det egentlig er mye mer. Både helsebygninger, ansatte og pasienter har blitt skadet i angrepene.
Khartoum, Darfur og Sør-Kordofan er de hardest rammede områdene.
En som har sett de sivile lidelsene med egne øyne er Jan Egeland.
Generalsekretæren i Flyktninghjelpen reiste gjennom det krigsherjede landet i forrige uke.
I et intervju med VG er han tydelig på at Sudan ikke får så mye nødhjelp eller oppmerksomhet som landet trenger.
Dette til tross for at det regnes som det største dramaet i vår tid, målt i antall menneskeliv.
– Det er ubegripelig at det ikke får oppmerksomhet. Sudan faller utenfor stupet, sier han.
Krigen i Sudan får også langt mindre oppmerksomhet i pressen og av statsledere, enn krigene i Ukraina og i Gaza.
For ham virker avstanden mellom verdenssamfunnet og menneskene i nød, både kort og lang:
Egelands første stoppested på reisen var havnebyen Port Sudan ved Rødehavet. Byen er spart for de verste krigshandlingene, og har derfor blitt et senter for internasjonale hjelpeorganisasjoner.
«Alle» holder til her.
– Likevel, i flyktningleirer rett utenfor byen, er det mennesker som sulter, sier Egeland.
Han mener at både hjelpeorganisasjoner og statlige givere nå må styrke innsatsen i katastrofen. Kritisk nødhjelp kommer ikke frem.
Samtidig beskyldes en rekke land for å væpne de krigende partene. De forente arabiske emirater beskyldes blant annet for å forsyne RFS-militsen med våpen.
Som VG skrev fredag, beskyldes de for krigsforbrytelser og omfattende bruk av voldtekt som våpen i krigen.
Landene må slutte å gi dem våpen, sier Egeland, og internasjonalt må verdenssamfunnet legge et stort press på partene:
– Det er utrolig at krigsherrene ikke mangler våpen og ressurser, mens det mangler mat å gi til sultne barn.
Som FNs nødhjelpssjef besøkte Egeland også for 20 år siden Darfur. Da herjet Janjaweed-militsen i regionen, forløperen til dagens RSF-milits.
Krigen skapte et stort engasjement, også hos Hollywood-stjerner som George Clooney som reiste til Sudan.
I dag er krisen tre ganger større enn den var den gangen, men oppmerksomheten mye mindre.
Ifølge Egeland er det en kombinasjon av flere faktorer:
- Tidsånden er ikke god, landene er mer nasjonalistiske, mer selvopptatt, politikerne mer populistiske.
- Europa er fokusert på krig i Ukraina. Solidaritetsbevegelsen som drev interessen for Darfur i sin tid er opptatt av Gaza. Sudan får derfor lite fokus.
Tilbake i Khartoum er det uvisst når legene kan fjerne kulen fra brystet til Riyad. Det er det flere grunner til.
Sykehuset har ikke avansert kirurgisk kapasitet. Delvis fordi de stridende partene blokkerer nødhjelp og forsyninger.
Det er også vanskelig å sende pasienter ut av området, fordi veiene er enten ødelagte eller for farlige.
Allerede i løpet av de første elleve dagene med kamper ble det i snitt drept eller skadet syv barn hver eneste time. Det viser en rapport fra UNICEF;
Det er ikke noe annet sted i verden, der så mange barn nå er på flukt.