Russisk økonomi: – Spørsmålet er om det går dårlig eller kjempedårlig

Prisveksten er høy og arbeidskapasiteten tatt ut, ifølge ekspert. Men kan Trumps inntog som president ha tent et håp for Putin?

Russlands president Vladimir Putin. Foto: Gavriil Grigorov / Reuters / NTB

Mandag markerer verden at det er tre år siden Russland invaderte Ukraina.

Tre år etter invasjonen står den russiske økonomien overfor alvorlige utfordringer, ifølge Cecilie Sendstad, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Kort fortalt så går det ikke bra med russisk økonomi. Det er usikkerhet rundt «ståa», men spørsmålet er om det går dårlig eller kjempedårlig, sier hun til E24.

Sendstad forsker på russisk økonomi og forsvarsøkonomi.

– Den russiske økonomien har vært presset til det absolutt maksimale. Ledigheten er veldig lav, og det er ikke mer kapasitet igjen å hente. De vil ikke få mer ut av arbeidskraften i Russland, fortsetter hun.

– Landet har skyhøy inflasjon, som offisielt ligger på 10 prosent. Noen mener derimot at den i realiteten er to eller tre ganger så høy. Avhengig av hva man legger til grunn, kan Russland være i en resesjon, sier hun.

I tillegg ligger styringsrenten nå på 21 prosent, noe som kan legge en demper på økonomien og forhindre bedriftenes investeringer.

– Økonomien er overopphetet, og de jobber hardt for å unngå en hard landing. Det innebærer en situasjon der bedrifter ikke klarer å betjene lånene sine. Konsekvensen er konkursras og rask økning i arbeidsledigheten.

– I tillegg skaper den høye inflasjonen uforutsigbarhet for bedriftene – det er vanskelig å inngå langsiktige avtaler, fordi de vet ikke hva om de vil klare å hente inn kostnadene for innsatsfaktorene, og hva som vil være et «fornuftig» prisnivå når varene skal i salg i butikken.

Cecilie Sendstad, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

Sendstad sier at sanksjonene fra Vesten er et stort hodebry for Putin, men at det er petroleumsindustrien som har holdt økonomien i gang gjennom de siste tre årene.

– Oljeinntektene utgjør en tredjedel av statsbudsjettet, og er opprettholdt på grunn av skyggeflåten. I tillegg har Russland brukt av velferdsfondet sitt og tatt opp statsgjeld for å finansiere krigen. Frykten for at sanksjonene trappes opp er derfor stor.

– Veldig bekymret

Siden Donald Trump overtok som USAs president 20. januar har han åpnet for samtaler med president Putin om Ukraina-krigen. Trump har også snakket om å inngå en avtale med Ukraina, der USA får tilgang på store ukrainske naturressurser i bytte mot beskyttelse og støtte.

Trump og Putin under en pressekonferanse tilbake i 2018. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

– Jeg er veldig bekymret for den siste utviklingen rundt Trump, hvor han vil åpne samtalen med Russland og lette på sanksjonene, sier Sendstad.

– Hvilke muligheter vil det åpne for Russland hvis sanksjonene lettes?

– Det er som en flertrinnsrakett.

I første omgang kan det innebære at økonomien kommer mer på rett kjøl, blant annet med økte oljeinntekter og bedre tilgang på teknologi, forklarer forskeren. I neste runden vil det føre til laver prisvekst og at økonomien går bedre.

– Det gjør at Russland enklere kan opprettholde krigsøkonomien, og raskere bygge opp igjen lagrene med forsvarsmateriell. Det kan i så fall bli et mer aggressivt og kapabelt Russland i løpet av noen få år.

– Konsekvensene er veldig negative

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, synes det er vanskelig å vurdere hvordan det nå står til med den russiske økonomien.

– Dataen man får tak i er ikke alltid til å stole på. Men det er jo en krigsøkonomi, hvor forsvarsutgifter utgjør en stor del av BNP. Men selv med et uheldig bortfall av arbeidskraft, så har man ikke sett at økonomien har brutt sammen enda.

Sparebank 1 Markets-økonom Harald Magnus Andreassen. Foto: Cicilie S. Andersen

– Russland er store på energi og holder det flytende gjennom skyggeflåten. De har klart seg bedre enn jeg trodde de ville for tre år siden.

Langtidskonsekvensene av krigen tror økonomen derimot vil sette dype spor.

– Konsekvensene er veldig negative. De mister tilgang på vestlig teknologi, og mange vil nok ut av Russland for å finne seg et nytt sted å bo. Russland fremstår ikke lenger som et attraktivt sted å bo, med mindre man blir med på dansen til regimet.