Rystet etter fortsatt laksestøtte: – Ap vender arbeidsfolk ryggen

Rødt mener regjeringen prioriterer laksemilliardærer over vanlige arbeidere og vurderer å ta saken til Stortinget igjen. Fagforeningen er skuffet over Ap.

BRUDD PÅ PRINSIPPENE i norsk arbeidsliv, sier Geir Jørgensen (Rødt) om at staten skyver permitteringsregningen for lakseoppdretterne over på fellesskapet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Staten tar fortsatt regningen fra dag én når oppdrettsnæringen permitterer ansatte, to år etter anbefaling om å skrote ordningen.

– Jeg er mildt sagt rystet over Arbeiderpartiet (Ap) i denne saken. Her ser vi et klart eksempel på hvordan laksemilliardærene og lakselobbyenlakselobbyenEn gruppe eller organisasjon som jobber for å påvirke politiske beslutninger til fordel for lakseoppdrettsnæringen, i denne sammenheng Sjømat Norge og Sjømatbedriftene klarer å bruke sin posisjon rett inn i utformingen av norsk arbeidslivspolitikk.

Det sier Geir Jørgensen i partiet Rødt etter nyheten om at regjeringen ikke har noen planer om å endre støtten. (Se svar fra Ap lenger ned)

– Jeg forventer at både LO, NNNNNNFagforeningen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, som representerer ansatte i mange oppdrettsselskaper, blant annet Mowi og alle gode krefter går sammen og får snudd dette. Dette bryter med grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv, sier han.

Fellesskapet betaler

Jørgensen understreker at ordningen var beregnet på konvensjonell fiskeindustri, som er preget av uforutsigbare svingninger og derfor har større behov for særordninger.

– Laksenæringen kan i mye større grad planlegge sin produksjon og sørge for arbeidsplasser på lakseslakteriene hele året, sier han.

– Men støtter ikke ordningen opp om ønsket om å beholde mer fiskeforedling i Norge?

– Nei, det stimulerer heller til færre helårsarbeidsplasser på lakseslakteriene.

Jørgensen viser også til at slakteriene kan kjøre for fullt, og med innleid kapasitet, når lakseprisene er på det høyeste.

– Og når det ikke er mer å slakte, så sender de arbeidsstokken sin på Nav. Og det betaler fellesskapet for, sier han.

De aller rikeste

Jørgensen er særlig provosert over at staten betaler for selskaper med bedre marginer (lønnsomhet) enn mange andre bransjer, og med eiere som er blant de aller rikeste i Norge.

– Hvis det hadde vært sånn at næringen slet med å holde hodet over vannet, så hadde saken kanskje stilt seg annerledes, fortsetter han.

Det var Rødt som foreslo for Stortinget å endre reglene i utgangspunktet, etter en uttalelse fra NNN. Regjeringen satt deretter ned et utvalg, som i 2023 konkluderte med at man burde vurdere å fjerne særordningen fra oppdrett.

– Det som er interessant, er at det nå sitter en ren Ap-regjering og vender arbeidsfolk ryggen. Og sender regningen fra laksemilliardærene over på fellesskapet, sier Jørgensen.

Nå skal Rødt vurdere om de må gå til Stortinget på nytt igjen med denne saken.

– Siste ord er ikke sagt, sier han.

– Rammer de ansatte

Roald Jensen, konserntillitsvalgt for lakseoppdretteren Mowi i NNN, er skuffet.

– Det rammer de ansatte rundt omkring som plutselig kan bli permittert en uke her og der, sier han.

Jensen påpeker at selv om oppdrettsselskapene tjener godt, har de ansatte på slakteriene i utgangspunktet ikke så høy lønn. Da kan det bli tøft når lønnen kuttes. Ved permisjon får man kun 62,4 prosent av lønnen når staten tar regningen.

Jensen hadde også større forventninger til en Ap-regjering.

– De skal jo være for arbeiderne, men du ser hva bransjen håver inn, mens de ansatte taper på permitteringene, sier han.

Usikkert om noe skjer før valget

StatssekretærStatssekretærEn politisk utnevnt stilling i et departement som fungerer som en assistent til en minister. Per Olav Hopsø (Ap), som håndterer saken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har blitt forelagt kritikken.

Han svarer at de ikke har hatt kapasitet til å se på unntaket fra lønnsplikt, men at de har satt i gang arbeidet med det nå. Årsaken er blant annet at de har prioritert å forlenge permitteringsrettighetene fra 26–52 uker, som ble klart i desember.

– Sistnevnte krever lite å gjennomføre, men har umiddelbar effekt. Andre deler av rapporten, som det med skille mellom oppdrett og tradisjonelt fiske, krever et mer omfattende arbeid som vi nå har satt i gang, sier Hopsø.

– Hva konkret er det som gjøres?

– Vi ser nærmere på hvordan det i praksis lar seg gjøre å lage et skille i permitteringsregelverket mellom tradisjonelt fiske og oppdrett.

– Hvor lang tid vil det ta, blir det klart før valget?

– Det er vanskelig å si.

– Kan du gi noe tidsperspektiv, er det snakk om et halvt år eller ti år?

– Dessverre, men vi jobber med dette og vil komme med et forslag så raskt det lar seg gjøre.

Vanskelig å si hva som gjøres

– Skjønner du at fagforeningen er skuffet?

– Jeg skjønner i hvert fall at de er utålmodige. Og så skal vi gjøre de vurderingene vi gjør nå, sier Hopsø.

– Men vi har ikke konkludert. Vi har jo satt i gang arbeidet med å vurdere hvordan vi kan gjøre dette i praksis. Det er satt på dagsordenen, tilføyer han.

Hopsø forsikrer deretter at han ikke har hatt noe dialog med sjømatnæringen om dette. Samtidig tar han forbehold om at han ikke vet hva som skjedde før han tiltrådte i slutten av 2023.

– Hva blir neste skritt i saken?

– Det er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten, men den dialogen er det embetsverketembetsverketDe ansatte i staten som ikke er politisk valgt, men som jobber med å gjennomføre politiske beslutninger og administrere offentlige tjenester. som har på dette tidspunktet i prosessen.

– Hva er det som gjøres helt konkret i dette spørsmålet nå?

– Det er litt vanskelig å svare på hva som gjøres, men det pågår en vurdering. Når den er klar vil jeg få en tilråding.