Rystet over NRK-avsløring: – Sjokkerende!

– Jeg synes det er en sjokkerende sak! Regjeringen bør kommunisere tydeligere at det er uønsket at norske skip havner i Putins skyggeflåte.

Det sier stortingspolitiker Kari Elisabeth Kaski (SV) etter NRKs avsløring:

Siden Russland invaderte Ukraina har minst 11 skip gått fra norske hender til kjøpere som kan kobles til den russiske skyggeflåten.

– Alle skal følge norsk lov. Vi er ikke noe moralpoliti, men vi setter pris på at folk og bedrifter gjør egne etiske vurderinger. Jeg opplever at det er stor grad av enighet i næringen om at dette er noe vi sammen må sørge for å bekjempe, sier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet (UD).

SV-politiker Kaski mener innstramming av selve lovverket bør diskuteres.

– Det ser ut til at lovverket ikke er stramt nok når det gjelder selgers ansvar. Dette vil vi følge opp med regjeringen og rederinæringen, sier Kaski.

Hun mener norske redere bør gjøre mer enn bare å holde seg innenfor en bokstavtro tolkning av lovverket.

– Vi har ansvar for å sørge for at skip ikke havner i den russiske skyggeflåten. Sanksjonene er der av en grunn. Det er hensikten bak sanksjonene man skal forsøke å etterleve, sier Kaski.

Alle de norske rederne har via talspersoner tidligere oppgitt til NRK at de ikke avdekket mistenkelige forhold i sine forundersøkelser før skipene deres ble solgt. Og de avviser brudd med gjeldende sanksjoner.

NRK har ingen opplysninger som tilsier at de norske selgerne har gjort noe ulovlig.

– Sterk politisk vilje

Statssekretær Petersson sier de har tett kontakt med Rederiforbundet og de enkelte aktørene om denne tematikken.

– Jeg er sikker på at det blir nye møter, sier Petersson.

For å følge opp sanksjonene mot Russland, har regjeringen tidligere i år opprettet Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa).

– Etableringen av Deksa hadde ikke skjedd uten sterk politisk vilje. Vi skal lete lenge etter raskere etablering av en ny etat i Norge. Det skal ikke herske noen som helst tvil om regjeringens politiske vilje til å støtte Ukraina og bekjempe skyggeflåten, sier Petersson.

Innførte meldeplikt

Som et tiltak for å bekjempe skyggeflåten, har norske myndigheter – i likhet med EU – innført et krav til norske skipseiere: Hvis de har solgt tankskip til et land utenfor EØS/EU etter desember 2022, må de melde fra til UD.

UD opplyser til NRK at de foreløpig har fått 19 slike meldinger, men nekter å gi NRK innsyn i disse eller si hvilke skip det er snakk om.

Når det gjelder de 11 tankskipene som ble solgt fra rederier med tilknytning til Norge, har flere av salgene blitt meldt inn til UD etter meldekravet kom, ifølge NRKs opplysninger.

Men da var det allerede for seint. Skipene var for lengst i gang med å frakte russisk olje for sine nye eiere, viser data fra analyseselskapet Kpler.

– Burde dere innført meldeplikten tidligere?

– Meldeplikten følger av EU-sanksjonene vi innfører i samarbeid med resten av Europa, svarer Petersson.

Et poeng med meldeplikten er å kunne dele mistenkelig informasjon med EU, Storbritannia og USA – eller med Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Har UD meldt fra til PST om mistenkelige salg av tankskip?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men på generelt grunnlag: Når det gjelder sanksjonene mot Russland, har UD meldt fra om saker til PST, svarer statssekretæren.

Fordekte metoder

PST mener skyggeflåten utgjør en sikkerhetsutfordring, fordi den reduserer effekten av sanksjonene.

– Det er viktig at vi i Norge jobber bredt for å støtte opp om sanksjonene mot Russland.

Inger Haugland

Direktør for avdelingen for kontraetterretning og ikke-spredning i PST

I årets trusselvurdering skriver PST at Russland benytter fordekte metoder for å omgå et stadig strengere sanksjonsregime. Ofte involverer metodene flere mellomledd i tredjeland, men også selskaper i Europa blir utnyttet.

Dette er en fare også norske banker er oppmerksomme på.

– Dersom vi oppdager at en transaksjon involverer sanksjonerte personer eller selskaper, stopper banken transaksjonen umiddelbart, sier Øyvind Aarø, leder for det interne rådgivingsmiljøet for internasjonale sanksjoner i DNB.

Kunder som handler med aktører i land som ikke har vedtatt sanksjoner mot Russland, løper en høyere risiko for at inn- og utbetalinger kan rutes via disse landene.

Og da kan det være fare for at endelig, reell motpart befinner seg i Russland.

– Hva gjør banken ved mistanke om sanksjonsomgåelse?

– Hvis våre undersøkelser gir mistanke om at en transaksjon kan være i strid med sanksjonsregelverket, vil DNB avvise transaksjonen fordi DNB ellers kan komme i brudd med omgåelsesforbudet, svarer Aarø.

Banken anbefaler sine kunder å gjøre grundig bakgrunnssjekk av sine forretningspartnere. Sanksjonsregelverket pålegger både kunden og banken et eget ansvar for å gjennomføre uavhengige undersøkelser, ifølge DNB.

– Det er med andre ord ikke nok å kun vise til at banken har godkjent transaksjonen. Selger må også gjøre egne undersøkelser, sier Aarø.