Så lett kan ChatGPT avsløre hvor selfien din er tatt

Deler du feriebilder eller kafé-selfier på sosiale medier?

Det gjør du sikkert med de beste intensjoner – men det er en dårlig nyhet: Nå trenger ikke en stalker GPS for å finne deg. De har ChatGPT.

Spesielt den nyeste o3-versjonen har en ekstremt god bildeforståelse og evne til geolokalisere bilder, altså å finne ut hvor et bilde er tatt.

– Det er både fascinerende og skummelt hvor presist den klarer å lokalisere selv bilder som er tatt innendørs, sier Karianne Ormseth.

Hun lastet opp et bilde hun selv hadde tatt inne i et universitetsbygg i Polen.

Bildet lå ikke ute på nettet, men likevel klarte ChatGPT å finne ut hvilket bygg det var.

Ormseth er leder i Mechatronics Innovation Lab, som er eid av Universitetet i Agder og forskningsinstitusjonen Norce. Tidligere jobbet hun med geolokalisering via kartdata og flyfoto.

«Som en liten detektiv»

En gruppe amerikanske forskere ville i vår finne ut om ChatGPT o3 kan avsløre hvor folk bor – bare ved å se på et bilde.

De brukte 50 bilder fra ulike steder i USA, der personer sto foran husene sine. Ansiktene var sladdet, men postkasser, hager, balkonger og bygninger var synlige i bakgrunnen.

Resultatet var oppsiktsvekkende:

Chatboten traff riktig bydel i 84 prosent av tilfellene – og riktig gate i 60 prosent.

Jeg testet samme prompt som forskerne, men med et bilde i Oslo.

Etter ett minutt og sju sekunder gjettet ChatGPT at bildet var tatt i Karl Johans gate 47. Det er helt riktig svar!

Trykk på videoen for å se hvordan ChatGPT o3 kom frem til svaret.

Ormseth forklarer at ChatGPT o3 får til det de tidligere versjonene ikke klarte, fordi den planlegger hvordan den skal «tenke» seg fram – og tar det steg for steg.

Den skanner bildet, zoomer inn og leter etter små detaljer som arkitektur, gateskilt, språk, logoer, gategeometri, husnumre og mønstre.

– Den er som en liten detektiv, sier hun.

Kan brukes til stalking

Ormseth sier at geolokaliseringsevnene til ChatGPT og andre språkmodeller kan brukes til mye nyttig.

For eksempel kan den hjelpe folk med å finne frem raskere i nødssituasjoner – som ulykker og naturkatastrofer. Den kan også hjelpe journalister med å verifisere bilder og videoer fra krigsområder. Og den kan gjøre jobben til etterretningsforskere mer effektiv.

Men den samme teknologien kan også misbrukes. Både enkeltpersoner og statlige aktører kan bruke den til for eksempel stalking.

Dette er noe Håvard Vesterheim har fått erfare. Han er en av verdens beste i Geoguessr. Det et nettspill der man ser bilder fra et tilfeldig sted i verden og skal gjette hvor det er.

Gjennom årene har Vesterheim blitt kontaktet av folk som ville ha hjelp til å finne ut hvor et bilde var tatt.

Noen ganger skjønte han at de egentlig var ute etter å stalke andre.

– Jeg så at det bare var et screenshot fra TikTok eller Facebook. Sånt vil jeg absolutt ikke være med på – det er helt forferdelig, sier han.

– Derfor ble det viktig for meg at folk måtte bevise at bildet hadde noe med dem å gjøre. Som han som sendte et gammelt babybilde og ville finne ut hvor faren hans, som nå er død, hadde tatt det.

Geolokalisering har allerede vist hvor galt det kan gå. I mars i år ble den japanske Youtuberen Airi Sato (22) drept mens hun livestreamet fra en gate i Tokyo. Hun ble knivstukket over 30 ganger.

Gjerningsmannen, Kenichi Takano (42), sporet henne opp gjennom detaljer i bakgrunnen på livestreamen – og angrep mens hun fortsatt var på lufta.

NRK kjenner ikke til at han brukte ChatGPT i denne sammenhengen.

Slik holder deg trygg på nett

Sihaam Ali, som er OpenAIs PR-rådgiver i London, sier til NRK at ChatGPT o3 kan gagne samfunnet på grunn av dens tilgjengelighet, spesielt i nødssituasjoner.

Hun sier at OpenAI har trent modellene sine til å avvise forespørsler om privat eller sensitiv informasjon.

– Vi overvåker aktivt bruken for å oppdage og reagere på misbruk av retningslinjene våre for personvern.

Karianne Ormseth mener det er vanskelig å regulere teknologien i praksis, selv med KI-forordningen på plass.

Hun tror geolokalisering ved hjelp av kunstig intelligens er kommet for å bli – og at vi må lære oss både hvordan vi lever med det og hvordan vi beskytter oss.

– Teknologien blir bare bedre og bedre, og utviklingen går ekstremt raskt, sier hun.

Dette er hennes og Håvard Vesterheims tips for å holde deg tryggere på nett – spesielt hvis du er bekymret for å bli stalka:

1. Fjern metadata: Fjern metadata: Bruk verktøy som fjerner metadata, som for eksempel GPS-koordinater, før du publiserer.
2. Gjør uskarpt eller klipp bort identifiserbare detaljer: Skjul bygninger, husnummer, bilskilt og andre elementer som kan identifisere personer eller steder.
3. Unngå å publisere i sanntid: Ikke del bilder mens du fortsatt er på stedet, særlig når du er på reise eller et privat sted.
4. Vær obs på reflekterende overflater: Vinduer, speil og skjermer kan avsløre detaljer du ikke mente å dele.
5. Vær spesielt forsiktig med høyoppløselige bilder/videoer: Jo høyere kvalitet, desto lettere er det for KI å hente ut detaljer fra bakgrunnen.
6. Bruk sikre redigeringsapper: Velg personvernvennlige verktøy når du skal gjøre bildene uskarpe eller redigere bilder. Unngå apper som laster opp bilder til ukrypterte skytjenester.
7. Sjekk personverninnstillingene dine: Vurder å begrense hvem som kan se bildene dine på sosiale medier gjennom plattformens innstillinger.