Så mange har valgt Norgespris i din kommune

I noen kommuner har under 40 prosent valgt Norgespris, mens andre ligger på over 70 prosent. – Synd at ikke flere gjør det, sier ordfører.

Dette bildet viser kraftlinjer ut fra Songa kraftverk, som utnytter vannressursene i Tokke-Vinjevassdraget. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Forskjellene kommer frem i tall fra Elhub, som forvalter bestillingsløsningen for Norgespris.

Norgespris er en fast strømpris på 40 øre kilowattimen – eller rundt én krone kilowattimen og oppover når avgifter, påslag og nettleie regnes med.

Lillesand-ordfører Einar Holmer-Hoven (H). Foto: Lillesand kommune

I de dyreste delene av landet ligger andelen av husholdningene som har valgt Norgespris stort sett på mellom 40 og 70 prosent.

Kommunene med høyest andel er Utsira, Lillesand og Sauda, alle med andel på over 70 prosent. I motsatt ende ligger blant annet kommuner som Flå, hvor bare 36 prosent har valgt Norgespris.

I noen få sørnorske kommuner har nesten ingen husholdninger valgt Norgespris, som i Tokke, Modalen og Lærdal. Disse kommunene har imidlertid hatt egne ordninger som gir billig strøm.

– Stor irritasjon

Einar Holmer-Hoven (H) er ordfører i Lillesand. Kommunen ligger i Norges dyreste prisområde (NO2) og har landets nest høyeste andel Norgespris.

– Jeg opplever at innbyggerne i Lillesand er veldig bevisste på prisene i NO2. Det har vært stor irritasjon over den store forskjellen i strømpriser mellom regionene. Dette har bygget seg opp over lang tid, sier Holmer-Hoven.

Han påpeker at det ikke er kommunenes ansvar å få folk til å velge Norgespris, og appellerer til regjeringen og strømselskapene om å gi folk informasjon.

– Det er veldig enkelt å bestille, bare et tastetrykk unna, og man kan spare flere tusen kroner i året. Det er synd at ikke flere gjør det, sier han.

Figuren nedenfor viser andel Norgespris i husholdninger per kommune. Lengst ned i saken finner du tilsvarende statistikk for fritidsboliger.

– Ingen gode forklaringer

Det er naturlig nok i det dyreste området lengst sør (NO2) at høyest andel av husholdningene har valgt Norgespris.

Men andelen Norgespris varierer mye blant husholdningene i sørnorske kommuner:

• rundt 60 kommuner har andel Norgespris på mellom 30 og 50 prosent
• rundt 60 kommuner har andel Norgespris på mellom 50 og 60 prosent
• rundt 70 kommuner har andel Norgespris på 60 prosent eller høyere

– Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det er så store forskjeller rundt omkring i Sør-Norge, sier kraftmarkedsekspert Olav Johan Botnen i Volt Power Analytics.

Det er lavere prisforventninger i området rundt Bergen (NO5) enn i områdene lengst i sør i landet (NO2). Men prisforskjellene er bare på rundt seks øre kilowattimen, påpeker han.

– Så det er nok flere andre faktorer enn fundamentale forhold i strømmarkedet som forklarer disse forskjellene, sier Botnen.

Tokke-ordfører Jarand Felland (Sp). Foto: Tokke kommune

Har lokal «Tokke-pris»

Tokke kommune hører til unntakene i Sør-Norge når det gjelder Norgespris.

Der ser det ikke ut til at noen husholdninger har valgt denne ordningen, ifølge statistikken.

– Det er fordi vi har den lokale ordningen Tokkepris, en kommunalt finansiert strømpris. Den gir for tiden en makspris på 41 øre kilowattime. Så det er bare ett øre forskjell, sier ordfører Jarand Felland (Sp).

Denne uken skal kommunestyret imidlertid ta stilling til et forslag om å avvikle Tokkepris for husholdninger, men beholde den for næringslivet, med en økning til 43 øre kilowattimen.

– Hvis dette går gjennom i møtet nå på torsdag så blir det nok en endring i dette, og flere som vil velge Norgepris, sier Felland.

Linda Neset fra Solrenningslista er ordfører i Modalen kommune. Foto: Modalen kommune

Tror andelen Norgespris kan øke

Ordfører Linda Neset (Solrenningslista) i Modalen forklarer at de også har hatt en lokal ordning med lav strømpris.

– Vi har delt ut konsesjonskraften vårkonsesjonskraften vårKommuner som er berørt av større vannkraftverk får en andel av produksjonen til lav pris, såkalt konsesjonskraft. Denne kan de velge å selge i markedet eller distribuere lokalt til gunstige priser. til innbyggerne, og hadde i fjor faste priser på 43 øre kilowattimen, sier hun.

– Nå har kommunen vedtatt å selge konsesjonskraften i stedet. Da vil det bli opp til innbyggerne om de vil vurdere Norgespris.

Bakteppet for grepet er stram kommuneøkonomi.

– Dette er noe helt nytt for oss nå, og jeg vil tro det kan bli høyere andel Norgespris fremover. Men vi som kommunene er nødt til å ta dette grepet for å tenke på kommuneøkonomien og tjenestene vi skal drive, sier Neset.

Andelen husholdninger med Norgespris er høyest i kommunene sør i Norge, ifølge Elhub. Det er i de sørlige prisområdene at strømprisen har vært særlig høy de siste årene. Foto: Elhub

Høyest andel lengst sør

Blant norske husholdninger har over én million målepunkter nå Norgespris.

Slik fordeler andelen Norgespris seg mellom prisområdene, ifølge Elhub:

• I NO1, hvor Oslo ligger, er om lag 50 prosent av husholdningenes strømmålere omfattet av Norgespris
• I Norges dyreste prisområde, NO2 lengst i sør, er det 65 prosent av husholdningene som har valgt Norgespris
• I prisområdet rundt Bergen på Vestlandet (NO5) er det bare 43 prosent av husholdningsmålerne som har Norgespris
• I Midt-Norge (NO3) er andelen 1,2 prosent
• I Nord-Norge (NO4) er andelen Norgespris på 0 prosent

Det burde ikke være så store forskjeller mellom de ulike prisområdene sør i landet, ifølge Botnen i Volt Power Analytics.

– Ut fra prisforholdene burde så godt som alle husholdningene i Sør-Norge ha valgt Norgespris, sier han.

For fritidsboliger er andelen Norgespris jevnt over høyere enn for husholdninger.