Så mye koster det å følge kostrådene

6 hours ago 1

Vi får ofte høre at sunn mat er dyrt, og usunn mat er billig.

Nå har forskere ved Folkehelseinstituttet testet dette. I hvert fall i teorien.

De satte sammen to menyer som skulle holde i 14 dager for en familie på fire.

Deretter sjekket de prisene og sammenliknet.

Menyene kostet omtrent det samme, viste det seg.

– Denne studien er veldig spennende, sier forsker Annechen Bahr Bugge til forskning.no.

Hun tror likevel at kostholdet vårt bestemmes av flere ting enn bare pris.

Kostrådsmenyen og dagens meny

FI-forskerne sammenlignet altså prisen på to menyer.

Den ene bestod av matvarer som menn, kvinner og barn spiser i dag. Forskerne kalte den «dagens meny».

Den andre menyen bestod av matvarer som var i tråd med de nasjonale kostholdsrådene. Den kalte de «kostrådsmenyen».

Den siste er sunnere enn den første, der kostrådsmenyen inneholder mer frukt, bær, grønnsaker, fisk og fullkornsprodukter. Og vann.

Det er nemlig ganske store forskjeller mellom hva folk spiser, og hva de BØR spise, ifølge kostholdsrådene.

Prisen tilnærmet lik

For å finne priser, brukte forskerne nettbutikken Oda.

Der valgte de stort sett den billigste varianten innen hver matvaretype.

Da de regnet sammen kassalappen, var gjennomsnittlig pris per uke for dagens meny 2.863 kroner, mens kostrådsmenyen hadde en pris på 2.814 kroner.

De var altså omtrent like i pris.

Billigere for menn, litt dyrere for kvinner

De som skulle spise denne maten, var en hypotetisk familie som bestod av fire personer, en voksen kvinne, en voksen mann, en gutt på 13 år og en jente på 4 år.

Det var spesielt mye penger å spare på godteri, brus og alkohol, viser studien, som nylig ble publisert i Norsk tidsskrift for ernæring.

Derfor var det også litt forskjeller innad i familien.

Siden menn spiser mer kjøtt og drikker mer alkohol enn kvinner, var dagens meny klart dyrest for ham. I kostrådsmenyen var det nemlig mindre kjøtt og ingen alkohol, siden kostrådene anbefaler oss å begrense dette. Faktisk anbefaler kostrådene ingen alkohol overhodet.

Siden kvinner spiser mer frukt, bær og grønnsaker enn menn, ble kostrådmenyen litt dyrere for henne.

Middager som folk kjenner igjen

Maten skulle være både variert og brukes i vanlige retter som mange liker.

Forskerne valgte derfor middager som mange kjenner igjen, for eksempel kjøttkaker, fiskekaker, pizza, taco, risengrynsgrøt, torsk, sei, tomatsuppe, salat, gryter med fisk og kylling og pokebowl.

Maten skulle både være hjemmelaget og hel- og halvfabrikata.

– Det hadde vært mulig å gjøre mer av maten hjemmelaget, men det ville krevd mer tid til matlaging og stilt større krav til matlagingskompetanse, skriver forskerne i rapporten.

Menyen bestod av middager som er vanlige for folk i Norge, og som alle kan lage.

Forbrukeren må kunne mye

For at kostrådsmenyen skal bli like billig som dagens meny, kreves det en del av oss som forbrukere.

Vi må være prisbevisste, gode til å planlegge og ha kunnskap om matvarene, ifølge forskerne.

– Det er mange måter å sette sammen menyer på, sier Inger Therese Lillegaard til forskning.no. Hun er en av forskerne som har sammenliknet menyene.

Lillegaard sier det finnes helt sikker menyer som er enda billigere eller enda dyrere enn det hun og kollegaene fant da de handlet matvarer på Oda.

Hvilke matvarer de gikk for, kunne nemlig få ganske store utslag. Gikk de for eksempel for en entrecôte istedenfor svinekotelett eller fersk torsk istedenfor frossen sei, slo det kraftig ut på kassalappen.

– Poenget er at de som har dårlig råd, og som har et veldig stramt matbudsjett, må ha veldig god peiling på kostråd og pris for å velge det beste og billigste. Samtidig må de gjøre de beste valgene på hvert eneste innkjøp, sier hun.

– Du må altså ha veldig god oversikt.

Er ikke dette litt mye å forvente av den vanlige norske forbrukeren?

– Kanskje, svarer Lillegaard.

– Men det lar seg altså gjøre, påpeker hun.

Handler også om kultur, tradisjon og kos

Annechen Bahr Bugge er sosiolog og forsker ved OsloMet og har tatt en titt på den nye studien.

Hun synes sammenlikningen forskerne har gjort, er veldig spennende.

Samtidig er det mer enn bare kunnskap om pris og næringsinnhold som avgjør hva vi velger å spise, mener hun.

– Kanskje er det heller villighet til å endre kostholdet fra det er vi vant med, som står i veien, sier hun.

Det vi putter på tallerkenen handler vel så mye om kultur, tradisjon, det sosiale, hygge, kos, politikk og etikk, ifølge Bugge.

Kjøtt er viktig for folk

Ta for eksempel kjøttet.

Bugge har selv gjort undersøkelser blant forbrukere i Norge, der et mindretall sier de ønsker å redusere inntaket sitt av kjøtt. Bare i underkant av 20 prosent, forteller hun.

Mange sier de er veldig glad i kjøtt.

– Kjøtt inngår også tydelig i hva forbrukerne mener er en ordentlig middag, sier hun.

Seks at ti mener at en middag trenger kjøtt eller fisk for å være velsmakende og mettende, ifølge en rapport fra SIFO. Halvparten sa det samme om en komplett og næringsrik middag. Noen færre, omtrent 40 prosent, mente dette trengtes for å oppfatte middagen som sunn.

– Når i tillegg åtte av ti svarer at kjøtt og kjøttmat er noe de er veldig glade i, tror jeg det kan by på utfordringer å redusere kjøtt, sier Bugge.

– Det er mange utfordringer med å lykkes med kostrådene, sier Annechen Bugge.

Forbrukere er opptatt av pris

Bugge peker på at mat var mye dyrere før.

I 1958 brukte norske familier 40 prosent av inntekten sin på mat, ifølge SSB. Nå bruker vi bare 12 prosent.

– Lav pris har hatt så stort fokus. Men alle vi som jobber med mat, vet hvor mye arbeid som ligger bak ribbe og grønnsaker, sier Bugge.

I tillegg er maten som tidligere var festmat, nå blitt hverdagsmat.

Hun mener det er viktig å gjøre dette synlig for folk.

Eplebonden med eplebabyer

– Produsentene må fortelle historien til ribba som du finner i butikken. Alt fra den lille grisungen, gjennom hele dens seks måneder lange liv, til den blir slaktet og ribbe på tallerkenen, sier Bugge.

Bugge besøkte nylig en eplebonde i Hardanger som nærmest behandlet hvert enkelt eple som en liten baby, før hun leverte dem til Bama.

– Det å kaste et dårlig eple er blitt vanskeligere for meg etter det besøket.

Så hvordan skal vi komme nærmere maten og forstå hvor mye som ligger bak?

Jo, det å for eksempel ha en egen kjøkkenhage, enten på bygda eller i byen, gjør arbeidet som skal til for å lage mat synlig, mener Bugge.

– Da ser man hvor mye arbeid og kunnskap som trengs.

En grønnere tallerken

Bugge mener den nye studien viser hvor langt vi er fra å spise i tråd med kostrådene.

Ifølge den nyeste undersøkelsen av norske folks kosthold, Norkost 4, følger færre av oss kostrådene.

Mens anbefalingene er å spise mellom 500 og 800 gram frukt og grønt hver dag, spiser vi bare 300 gram. Vi rådes også til å spise belgfrukter som bønner, linser og erter til middag minst én gang i uken, og som tilbehør eller pålegg.

– Men bare 10 prosent sier at de spiser dette ukentlig, sier Bugge.

Vi spiser også for mye rødt kjøtt. Mens anbefalingene er opptil 350 gram rødt kjøtt per uke, spiser vi i gjennomsnitt 620 gram. Helsedirektoratet ønsker at vi oftere skal velge fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt.

– Det kommer til å bli en stor utfordring å erstatte kjøtt med bønner, linser og erter. Folk spiser lite av det og har lite kunnskap om det, sier Bugge.

Informasjon om hva den gjennomsnittlige nordkvinne spiser, finner du i denne rapporten Kjøttets tilstand.

Referanse:

Inger Therese Lillegaard, Torunn Holm Totland og Liv Elin Torheim, Et kosthold i tråd med de nasjonale kostrådene trenger ikke å være dyrere enn det vi spiser i dag. Norsk tidsskrift for ernæring. 2025