– Frå første sekund eg gjekk ut døra, var eg livredd. Eg såg meg over skuldra heile tida, og lurte på når eg kom til å møte han.
Jeanett Brudeseth Bersås fortel om den skumlaste perioden i livet hennar:
Då ho vart stalka av ein framand.
– Til og med når eg var heime, så begynte eg å lukke att gardinene, og var redd han stod utanfor, seier ho.
NRK har forsøkt å kontakte mannen som Jeanett opplevde å bli stalka av, men han har ikkje svart på førespurnaden vår.
Han har tidlegare uttalt til NRK at historia til Jeanett ikkje stemmer med hans oppfatning.
– Frå første sekund eg gjekk ut døra, var eg livredd. Eg såg meg over skuldra heile tida, og lurte på når eg kom til å møte han, seier Jeanett Bersås om perioden då ho vart stalka.
Foto: Gisle Jørgensen / NRKI dag skulle Jeanett ønskje det var meir hjelp å få.
Stalking har hatt ei kraftig auke dei siste ti åra.
Men det finst ikkje noko eige hjelpetilbod for dei som opplever – eller utøver – stalking.
Kan løysinga liggje hjå våre danske naboar?
Innom desse veggane, finst det hjelp mot stalking.
Faksimile: Google MapsTo dører inn til hjelp
I eit teglsteinsbygg nord i København, nærare bestemt i bydelen Emdrup, ligg Dansk Stalking Center.
Gjennom to forskjellige inngangar, kan både personar som blir utsett for stalking og stalkerane sjølv, komme inn for å få råd og hjelp.
– Vi kan både støtte dei i kontakt med kommune, politi og andre instansar rundt dei, samt gi dei noko psykologbehandling, seier Sascha Tolstrup Jensen.
Ho er jurist her på senteret.
– Dei som er utsett for stalking, kjem primært gjennom ei frivillig, open telefonrådgjeving som er anonym, seier jurist Sascha Tolstrup Jensen ved Dansk Stalking Center.
Foto: Peter Keldorff / NRKJensen seier at dei også merker mangelen på eit liknande tilbod i andre land.
– Vi får innimellom førespurnader frå personar både i Noreg, Sverige og andre land som har leita etter eit tilbod der dei bur, og ser at det ikkje finst.
– Hadde ringt med éin gong
Men her heime i Noreg har vi ikkje eit stalking-senter, eller noko tilsvarande.
Det skulle Jeanett ønskje at ho hadde, då det stod på som verst.
– Om vi fekk noko sånt i Noreg, så hadde eg blitt ekstremt glad, seier ho i dag.
Jeanett er ein populær fiske-influensar, med meir enn 20 tusen følgjarar på Instagram, frå heile verda.
For nokre år sidan, fekk ho ei melding frå ein ukjend amerikanar, som ho svarte på.
Det skulle ho aldri ha gjort.
Jeanett deler mykje om fiske-kvardagen sin på sosiale medium.
Foto: Tale HausoJeanett har fortalt historia si i podkasten «Stalker».
Du kan høyre både sesong 1 og 2 i NRK Radio:
Amerikanaren vart heilt oppslukt av Jeanett.
Han laga kunst av bileta ho la ut på Instagram, og sende haugevis av heimelaga verk og andre «gåver». Strikka vottar, kjærleiksbrev og teikningar.
Han tatoverte til og med ei teikning av Jeanett på arma si.
Så kom han med fly frå USA til den vesle byen Jeanett budde i, og ho gjekk med på å møtast.
Men etter det litt kleine møtet mellom dei to, bytte amerikanaren profilbilde på Facebook – til eit bilde av dei to saman.
Det fekk folk til å tru at dei er kjærastar.
– Her er ein mann som har lyst til at andre skal tru at det er noko mellom oss, så eg ber han ta det vekk. Og han reagerer med sinne, forklarte Jeanett i podkasten «Stalker».
Amerikanaren fortsette å plage Jeanett i månadsvis.
Jeanett Bersås er tidlegare noregsmeister i havfiske.
Foto: NRKMen det tok lang tid før ho skjønte at det var ein stalker ho hadde med å gjere.
– Det var akkurat som om hjernen min motarbeida meg til å ta inn den informasjonen, seier Jeanett i dag.
Ikkje ei homogen gruppe
Kva ser du for deg når du høyrer ordet stalker?
Kanskje ein ukjend skikkelse som luskar rundt?
Eller ein overivrig fan som har skikkeleg oppheng i ein kjendis?
Kanskje du tenkjer på Martha frå Netflix-serien «Baby Reindeer»?
Jessica Gunning som stalkeren Martha i serien «Baby Reindeer» frå 2024.
Foto: ED MILLER/NETFLIXFor korleis ser eigentleg ein stalker ut?
– Det er ikkje ei homogen gruppe, det er alle moglege personar. Både menn og kvinner, seier Sascha Tolstrup Jensen ved Dansk Stalking Center.
Ho forklarar at ein ikkje kan sjå likskapstrekk som tyder på at ein person har potensial til å bli ein stalker.
– Men det er menneske som kjenner på ei misnøye, og som manglar andre måtar å handle på den misnøya.
– Stalking er ikkje ein diagnose, det er ikkje ein sjukdom. Det er ei åtferd, og det er ei åtferd som det kan gi meining å behandle, seier jurist Sascha Tolstrup Jensen.
Foto: Peter Keldorff / NRKNettopp det prøver dei å peike på i behandlinga, for å sjå på kva du kan gjere i staden for å stalke.
– Psykologane prøver å bryte med det gamle mønsteret og skape eit nytt mønster hjå disse personane, seier Jensen.
Behandling som verkar
Og ifølgje det danske senteret, så verkar det faktisk.
Ein rapport dei publiserte i fjor haust, viser at målretta psykologisk behandling kan få utøvarar til å stoppe stalking.
Dansk Stalking Center i København.
Faksimile: Google Maps8 av 10 sluttar med stalking etter behandling, og dei fleste opplever forbetra trivsel og større innsikt i eigen åtferd.
Rapporten byggjer på data frå 250 utøvarar i behandling mellom 2017 og 2025.
– Likevel får alt for få hjelp i dag, og det betyr at stalkingen fortset, og utryggleiken for dei utsette held fram, skriv Dansk Stalking Center i ei pressemelding.
Publisert 15.05.2026, kl. 16.52


















English (US)