Sametinget krever å bli hørt av Nato

– Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som verden står i gjør at det er naturlig at spørsmål om sikkerhet også løftes fra samisk hold, sier Beaska Niillas, parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund.

Med 25 mot 7 stemmer vedtok Sametinget uttalelsen om forventninger til at norske myndigheter inkluderer samene i sikkerhetspolitikken.

Dette er første gang Sametinget debatterer sikkerhetspolitikk.

– Etter at Finland og Sverige også ble med i Nato, så omfattes mesteparten av den samiske befolkning av denne forsvarsalliansen, mens samene i Russland er utenfor. Dette påvirker også samene, sier han.

Sametinget ber om at myndighetene legger til rette for at samer også høres når Nato diskuterer sikkerhetspolitikk.

– Rettigheter må respekteres også i krisetider

Økt forsvarstilstedeværelse i nord må også skje med hensyn til det samiske samfunnet, mener Sametinget.

Berørte samiske aktører skal involveres tidlig og effektivt i planlegging og beslutninger om militær virksomhet, mener Sametinget.

– Det er viktig for oss at folkeretten respekteres og følges også i krisetider. Uansett hva som skjer, sier Beaska Niillas.

Men også Sametinget har forpliktelser.

– Vi kjenner våre områder godt. Vi vet hvordan vi skal klare oss her, uansett hvilken krise om oppstår. Denne kunnskapen er det viktig å dele med nasjonale myndigheter, Nato og det som måtte være av kommandolinjer i det sivile samfunnet, sier han.

Sametinget minner også om at Riksrevisjonen nylig har pekt på at sivile aktører ikke godt nok forberedt på å støtte Forsvaret i krig eller krisesituasjoner.

NRK har kontaktet Forsvarsdepartementet for kommentar til Sametingets vedtak. De svarer at de ikke hadde anledning til å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

– Viktig at vi har én stemme

Arbeiderpartiet, som er blant opposisjonspartiene på Sametinget, mener dette forliket er viktig av flere grunner.

– Folk føler seg utrygge, og da må man ta ansvar og gå sammen i fellesskap, og skape en felles arena, sier partiets parlamentariske leder på Sametinget, Ronny Wilhelmsen.

– Nå kan man også si at flertallet på Sametinget står bak, legger han til.

Når Norge nå står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, er enigheten på Sametinget et viktig signal til regjeringen, mener han.

– I slike tilfeller er det viktig å stå samlet. Det er viktig når vi skal møte den norske regjeringen, Stortinget, storsamfunnet, EU-systemet og Nato, og vise at vi har én stemme. At vi kan stå samlet når det virkelig gjelder, sier Wilhelmsen.

– Folk utgjør sikkerheten

Både Ap og NSR er skuffet over at Nordkalottfolket ikke ble med på forliket.

Vibeke Larsen, som er presidentkandidat for Nordkalottfolket, forklarer dette med at de mener flertallet har får stort fokus på rettigheter.

– Vi sa nei til å være med på å samarbeide med de andre. For de hadde fokus så å si bare på rettigheter, Nato og sånne ting. Forsvaret er bare en liten del av det, sier hun.

Larsen understreker at styrket bosetting i nord er et viktig tiltak når man vil styrke sikkerheten.

– Det viktigste sikkerhetspolitiske tiltaket vårt er å ha levende lokalsamfunn. Spesielt i samiske områder. Det er folk som utgjør sikkerheten, ikke rettigheter.

Det var Fremskrittspartiet og Nordkalottfolket som stemte imot flertallets forslag.