Sånn vil regjeringa jobbe for at færre skal få kreft

Helseministeren hadde med seg flere nyheter da han la fram regjeringens nye kreftstrategi i dag. De innfører blant annet et nytt nasjonalt program for røykeslutt.

– Vi skal legge til rette for at alle de som er født etter 2010 blir tobakks- og nikotinfrie, sier helseminister Jan Christian Vestre.

Det innføres samtidig et stort og presist screeningprogram for lungekreft. Det skal kunne oppdage kreft i et tidlig stadium.

Vestre sier også at regjeringen har ål om å eliminere livmorhalskreft og andre kreftformer knytta til HPV.

Nyhet til gutta

Jan Christian Vestre lanserte også et screeningprogram for prostatakreft. Han mener menn bør bli flinkere til å gå til legen, og sier at screeningen for prostatakreft er snakk om en blodprøve.

Helseminister Jan Christian Vestre legger frem strategien ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Planer for behandling

Myndighetene har laget planer for hvordan pasienter som får kreft eller andre sykdommer skal behandles. Det kalles pakkeforløp.

Regjeringa skal nå fokusere på å øke kapasiteten og kompetansen i helseforetakene, og forbedre overgangen mellom behandlingssteder for å redusere ventetid.

I tillegg skal de utvikle gode digitale verktøy for pasienter så de kan se hvor de er i forløpet.

Store forventninger

I Tromsø hadde regionleder for Kreftforeningen i Nord-Norge, Brage Larsen Sollund, store forventninger foran regjeringens presentasjon.
Han hadde et stort håp om at helseminister Vestre ville etablere et nytt kreftsenter i Tromsø.
– Det er kjempeviktig. Vi har gitt 1,5 million kroner til Universitetssykehuset Nord-Norge for etablering av kreftsenter, og det er fordi vi ser at resten av Europa går den veien, sa Sollund like før strategien ble presentert.

Da Vestre la frem strategien, ble det klart at det ikke konkret legges til rette for etablering av et kreftsenter i nordlysbyen. Regjeringen har derimot som tiårsmål at alle pasienter skal ha tilgang til enten et kreftsenter av typen Comprehensive Cancer Centre (CCC) eller et Cancer Centre (CC), eller et nettverk av helsetjenesteinstitusjoner som er koordinert av disse.

Selv var ikke Sollund i tvil om at slike senter, som i dag bare eksisterer ved Oslo universitetssykehus, vil ha stor effekt for framtidas kreftpasienter.
– Kliniske studier blir et stadig viktigere del av et kreftløp. Vi tror mange av de kliniske studiene i fremtiden kommer gjennom slike kreftsenter.

Sollund presiserer at det viktigste nå er å gi norske kreftpasienter tilgang på de mulighetene som ligger på kreftfeltet i de kommende årene.
– Det betyr at man lager en kreftstrategi for framtida, at man har sikker tilgang til kliniske studier, får kreftsenter i hver region og at pasientene får tilgang til kreftsenter i alle regionene.
Han påpeker at Kreftforeningen har gitt midler også til andre sykehus.