Sara (31) stortrives på seniorhus – regelverket hindrer andre i å gjøre som henne

I Pastor Fangens vei 22 på Tåsen i Oslo har de eldre vært på pub, på kunstutstilling og konsert, sammen med de yngre beboerne.

Siden 2018 har to studenter bodd i leiligheter i kjelleren i det som kalles et seniorhus.

Studentene hjelper de eldre 30 timer i måneden, mot at de får leie leilighet til redusert pris.

– Her får jeg muligheten til å bli kjent med folk jeg ellers aldri hadde hatt muligheten til å bli kjent med, sier lærerstudent Sara Linløkken (31).

Hun har bodd i seniorhuset i ett år, og synes boløsningen er positiv for både de eldre og studentene.

81 år gamle Ingunn Flage Blystad har bodd i seniorhuset på Tåsen i halvannet år.

– Hvis det bare hadde vært eldre her, hadde det nok vært litt mer deprimerende for meg. Når yngre er til stede snakker vi om ting som jeg ikke har tenkt over før.

Men dagens regelverk hindrer flere slike boligprosjekt, viser en rapport fra By- og regionforskningsinstituttet ved OsloMet.

Ulike tilskuddsordninger

Rapporten støtter opp under erfaringene til Linløkken og Blystad: Det virker som om boformen gjør at eldre blir mindre ensomme, og studenter får rimeligere boliger.

Nils Arne Lindaas, en av forskerne bak rapporten, forklarer at dagens regelverk gjør slike boligprosjekter vanskeligere å gjennomføre.

Husbanken sine tilskuddsordninger for studentboliger og omsorgsboliger kan nemlig ikke kombineres.

– Hvis kommunen skal sette av én eller to boenheter i et sykehjem til studenter, må de få dispensasjon fra Husbanken. Det får de kun hvis det ikke er behov for omsorgsplassene, sier Lindaas.

Rapporten er bestilt av Lillestrøm kommune, som ønsker å bygge tilsvarende boliger.

Regjeringen har bestemt å styrke Lillestrøm som universitetsby - og vil at byen skal ta imot minst 3900 heltidsstudenter innen 2030. Det er en økning på rundt 1000 studieplasser. Samtidig har kommunen en økende eldre befolkning.

– Vi ser at det er ensomhet i begge grupper. Kanskje kan dette være en løsning som løser en utfordring, både for eldre og for yngre, sier kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Lillestrøm kommune.

Men regelverket gjør det mer lønnsomt å bygge omsorgsboliger og studentboliger hver for seg.

– Vi trenger en endring av regelverket som gjør det mulig å få på plass denne typen spennende løsninger som er litt fremtidsretta og annerledes enn det vi har vært vant til tidligere.

Lite kunnskapsgrunnlag

Administrerende direktør i Husbanken, Jan Hjelle, sier at finansieringene til de ulike boligene har ulike formål.

Derfor er det vanskelig å kombinere de ulike finansieringsordningene.

– Finansieringen til studentboliger har et mål om billigere husleie, mens i tilskuddsordningen for omsorgsboliger er det andre kvalitetskrav.

Han viser også til at OsloMet har undersøkt små prosjekter, og Husbanken trenger mer erfaring dersom de skal anbefale å gjøre større endringer i ordningene.

– Dette er et nyttig kunnskapsgrunnlag, men det er basert på et veldig lite tallgrunnlag og veldig små prosjekter.

Nye vennskap

Med 6500 kroner i husleie i måneden for leiligheten i Pastor Fangens vei, får Linløkken endene til å møtes.

Medianprisen for en ettromsleilighet i Oslo i 2025 lå på nesten 15.000, ifølge husleie.no

– Har du fått venner her?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg ser ikke på de som bor her bare som eldre som bor over meg. Det er nye vennskap som har formet seg, nye veldig gode relasjoner, sier Linløkken.

Hun ser bort på Ingunn.

– Vi kan snakke om alt og diskutere. Jeg ser absolutt på dem som vennene mine.