Selvsagt bør en statsminister bruke ChatGPT

Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

Hva skremmer deg: En statsminister som bruker kunstig intelligens – eller en som ikke gjør det? Teknologi utvikles mye fortere enn magefølelsen vår.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Det vakte ramaskrik da svenskenes statsminister Ulf Kristersson fortalte Dagens Industri at han ofte ber ChatGPT om en second opinion. «Vi må kreve at pålitelighet kan garanteres. Vi stemte ikke på ChatGPT», tordnet en professor, og Aftonbladet slo fast at «Kristersson har falt for oligarkenes KI-psykose». Spinndoktoren forsikret om at statshemmeligheter ikke var sendt til Silicon Valley.

Det interessante er ikke KI-bruken, men den instinktive fordømmelsen. Et nyttig tidsbilde av et samfunn der kunstig intelligens vekker både frykt, sinne og nysgjerrighet.

Furoren illustrerer også en av de viktigste skillelinjene i samfunnet vårt. Glem byen mot bygda, EU-strid, motorvei og trikkeskinner, GenZ mot millenials. Er du for eller mot kunstig intelligens?

Er en statsminister som bruker ChatGPT smart, nysgjerrig og innovativ eller ser du en lat og lei politiker som prøver å sluntre unna?

36 prosent av nordmenn hadde gjort som Kristersson i løpet av de siste tre månedene, ifølge fjorårets SSB-tall. Årets status vil neppe være 80 prosent, digitaliseringsministerens mål for offentlig sektor. ChatGPT fikk 100 millioner brukere på to måneder etter lanseringen for snart tre år siden – men veien er lang til hvermannsen.

Vi er mange som har stor nytte av generativ KI, men personlig verdi er dessverre ikke direkte overførbart til virksomhetene vi jobber i. MITs ferske The GenAI Divide viser at kun fem prosent av bedrifter ser målbar gevinst av egne satsinger på generativ KI som Copilot og ChatGPT. Årsaken er ikke teknologien, men mennesker og prosesser. Verdien er ikke å «ta i bruk KI», men å endre arbeidsflyt og prosesser.

Teknologien er det enkle – menneskene er det vanskelige.

Nettopp derfor blir holdningene våre til generativ KI så avgjørende. De avgjør nysgjerrighet og endringsvilje. Og derfor denne fascinasjonen for svenskenes statsminister.

KI-PSYKOSE. Svenskenes statsminister Ulf Kristersson. Foto: LUDOVIC MARIN / Reuters / NTB

Forholdet mellom bruk, kunnskap og holdninger varierer. En amerikansk studie, omtalt i Wall Street Journal, viser at jo mindre man kan om KI, jo mer positiv er man, fordi man oppfatter teknologien som magisk og opplever ærefrykt. KPMG fant derimot at aktive KI-brukere, med mer kunnskap om teknologien, har høyere tillit til den. Samtidig finnes sosialt stigma: ingeniører, særlig kvinner og eldre, vurderes som mindre kompetente når de opplyser å ha brukt KI, uavhengig av kvalitet på sluttproduktet.

Mer enn tillit til språkmodeller som ChatGPT handler det om tillit til menneskene som bruker dem.

Politikere og offentlige myndigheter inkludert. Nordmenns høye tillit til institusjonene våre settes på prøve når de utfordres med nye KI-leker, blant annet demonstrert av Tromsø kommune som brukte KI-konstruert forskning som beslutningsgrunnlag.

Kunstig intelligens aksepteres kun når bruken støtter innbyggernes opplevelse av institusjoners effektivitet og rettferdighet, ifølge en bergensk-tysk-sveitsisk forskertrio på trykk i Nature. Halvparten av unge dansker mener KI vil påvirke tilliten til politikerne negativt, ifølge tenketanken INVI og en NKOM-undersøkelse viser at hele 91 prosent av nordmenn er bekymret for KI-generert feilinformasjon. Kjernen i bekymringene er mistillit til menneskelig intelligens. Feil blir farlig først når mennesker videreformidler dem ukritisk.

Kunnskap er fundamentet for å bruke teknologien ansvarlig – og for å kunne stole på at andre gjør det samme. Vi må vite at ChatGPT er en sannsynlighets- og ikke en sannhetsmaskin, og helst før 80 prosent av offentlig sektor tar det i bruk.

Kunstig intelligens «kommer til å forandre samfunnet vårt på måter vi ikke forstår eller klarer å kontrollere», sa Støre da han lanserte en liten KI-milliard for to år siden. Det haster at flere prøver å forstå flodbølgen fra Silicon Valley. Heldigvis har vi EU-forordninger som redningsbøyer, men uten en levende og kunnskapsbasert teknologidebatt, og tilhørende politikkutvikling, kan vi ende opp med å flyte rundt uten mål og mening.

Digitaliseringsminister Karianne Tung takket av valgtaper Alfred Bjørlo (V) med at «vi trenger engasjerte representanter som er opptatt av digitalisering som samfunnsutvikling». Ikke like rørende, men desto mer tårefremkallende, er det at de to er nærmest alene om å være det. Etter å ha intervjuet partilederne for NRK sier Erlend Mørch til Morgenbladet at han er skuffet over hvor lite de kan om KI, datasikkerhet og teknologi generelt.

Så hva er mest skremmende: En statsminister som bruker ChatGPT – eller en som ikke gjør det?

Jeg håper 80 prosent av oss er enige før året er omme.

En leder som ikke lærer og utforsker, overlater ikke bare teknologien, men makten og fremtiden til andre.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  TEKNOLOGI. Sophia Adampour

  Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

• 

  TEKNOLOGI. Eirin Larsen

  Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

• 

  TEKNOLOGI. Ishita Barua

  KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

• 

  UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  UTENRIKS. Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  POLITIKK. Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  EU OG EUROPA. George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  NÆRINGSLIV. Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  SKATT. Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.