Sentralbanksjefen: – Svaret er ikke å lukke oss inne

Ida Wolden Bache mener Norge må forbli en åpen økonomi, selv i en tid med økende handelskonflikter.

TALE: Sjefen i Norges Bank, Ida Wolden Bache, holdt onsdag sin årstale for studenter. Der gjentok hun budskapet om at vi lever i usikre tider og at usikkerheten i seg selv kan påvirke økonomien. Dette har de i bakhodet under det kommende rentemøtet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Siden høsten 2021 har Ida Wolden Bache fortalt den politiske ledelsen i finansdepartementet at renten skal opp.

– Hver gang har de høflig tatt beslutningen til etterretning, sier sentralbanksjefen til et fullstappet auditorium på Universitetet i Oslo.

– Det er ikke lenger en selvfølge i alle andre land.

Onsdag holdt hun sin årstale for studenter. Der understreket hun at Norge har mye å tjene på et åpent, regelbasert handelssystem.

– Svaret er ikke å lukke oss inne. Vi må samarbeide med andre land og vi må støtte opp om internasjonale institusjoner og avtaler, sa Bache.

UNIVERSITET: Onsdag holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin årstale for studenter på Universitetet i Oslo. Foto: Karl Biehl/E24

– Usikkerheten i seg selv kan påvirke økonomien

I midten av februar holdt hun sin sedvanlige årstale.

– Norge er en liten, åpen økonomi, som har tjent mye på handel med utlandet, sa Wolden Bache den gangen.

Siden den gangen har handelskrigen gått fra å være trusler – til å bli en realitet.

• President Donald Trump innførte 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada tirsdag, i tillegg til 10 prosent ekstra toll på varer fra Kina.
• Canada, Kina og Mexico har svart.
• Trumps handelsminister, Howard Lutnick, hintet om at de kan møte nabolandene «et sted på midten».
• Det er varslet toll på stål og aluminium fra neste uke. Dette snakket Trump om under sin tale i kongressen natt til onsdag norsk tid.

Økonomer har tidligere sagt til E24 at handelskrig og økte tollsatser trekker mot høyere prisvekst og rente her hjemme.

– Det gir jo grunn til bekymring for en liten åpen økonomi som det norske, når rammene for global handel og samarbeid settes i spill, sier sentralbanksjef Wolden Bache til E24.

– Så er det fortsatt stor usikkerhet om hvordan handelsregimet vil se ut fremover. Den usikkerheten i seg selv kan påvirke økonomien. Dette er naturlig nok et av temaene som den pengepolitiske komiteen vil ha oppmerksomhet rundt når vi møtes frem mot rentemøte i mars.

Har varslet kutt

I slutten av måneden er det rentemøte i Norges Bank.

I tillegg til ny rentebeslutning, skal det komme ny pengepolitisk rapport med nye prognoser for hvordan Norges Bank tror det vil gå med norsk økonomi fremover.

Da den forrige pengepolitiske rapporten kom i desember, varslet sentralbanken at det mest sannsynlig kommer et rentekutt nå i mars, etter mange år med hevinger og høyt rentenivå.

Det ble også varslet at det kan komme tre til fire rentekutt i år.

Inflasjonen i januar var riktignok høyere enn det sentralbanken hadde ventet.

Økonomer har pekt på at dette kan føre til at timingen på det neste kuttet kan drøye. I starten av neste uke kommer tallene for inflasjonen i februar.

– Vi nærmer oss tidspunktet for å lette litt på bremsen. Men det er fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk, sa Bache i sin årstale for studenter onsdag.

– Forholder oss til de beslutningene som tas

Den ny-gjeninnsatte amerikanske presidenten har også rukket å sette sitt preg på sikkerhetssituasjonen i Europa.

Mandag kveld begynte flere internasjonale medier å melde at USA nok en gang fryser sine bidrag til Ukraina.

Tirsdag kveld kom det meldinger om at det skal signeres en mineralavtale, noe presidenten modererte da han holdt tale i kongressen senere på kvelden.

Denne nyheten kom etter det katastrofale møtet i det ovale kontor.

I lys av den nye geopolitiske situasjonen, har flere europeiske statsledere giret opp møtevirksomheten og lovnadene om opprustning av Europa.

Økonomer har også pekt på at en opprustning av Europa kan føre til høyere aktivitet og hindre at inflasjonen kommer ned mot målet.

I tillegg har 47 norske samfunnsøkonomer skrevet et opprop der de tar til ordet for at handlingsregelen ikke skal stå i veien for å gi tilstrekkelig med midler til Ukraina.

– Bekymrer disse signalene deg?

– Det er de politiske myndighetene som tar beslutninger om bruk av offentlige midler, svarer sentralbanksjefen.

– Men signalene, da?

– Vi forholder oss til de beslutningene som tas. Normalt vil det være sånn at økt offentlig pengebruk har betydning for aktiviteten i økonomien og dermed kan få betydning for rentesettingen, men så er det selvfølgelig ikke noe mekanisk sammenheng.

Videre legger hun til at det også har betydning hvordan pengene brukes. Det har ulik effekt i norsk økonomi hvorvidt disse pengene brukes i Norge eller i utlandet.