Ser økt risiko for renteheving: – Ikke lenger utenkelig

Forventningene i rentemarkedet har endret seg i retning av økt sannsynlighet for renteheving fra Norges Bank i løpet av året, Ifølge Cekov i SB1 Markets.

– Det er en ikke ubetydelig sannsynlighet som markedet nå priser inn, for at neste endring fra Norges Bank skal være opp, og ikke ned, sier han til E24.

Les også

Eksperter: Slik påvirkes markedet av Iran-uroen

I markedet var det inntil nylig ventet et til to rentekutt i år.

Etter overraskende høy prisvekst i januar og nå krig i Midtøsten har forventningene flyttet seg, ifølge Cekov.

– Iran-krigen gir bare mer bensin på bålet, sier han.

– Kan trekke ut

Krigen har satt en støkk i finansmarkedene, der oljeprisen og gassprisen har steget kraftig. Det skaper uro for økt inflasjon dersom konflikten vedvarer.

– Selv om førsteinntrykket var at dette blir kortvarig, øker sannsynligheten for at konflikten kan trekke ut i tid for hver dag som går, sier Cekov.

Han frykter en reprise av Ukraina-invasjonen med økt inflasjon etter kraftig økte energipriser, som også smitter over på norske priser.

– Det er ikke lenger utenkelig at neste bevegelse fra Norges Bank blir opp, sier han.

Norges Banks neste rentebeslutning kommer i mars. I januar, da Norges Bank holdt styringsrenten uendret på fire prosent, så sentralbanken for seg videre rentekutt i løpet av året.

– Klassisk runddans

Olje- og gassprishoppet kan føre til høyere prisvekst, men det er først hvis det varer over lengre tid, ifølge Olav Chen i Storebrand.

– Det er altfor tidlig å si med tanke på renter, men det vil jo ha implikasjoner for inflasjonen dersom det holder seg over tid, sier han til E24.

Olav Chen

Leder for allokering og globale renter i Storebrand

Samtidig er det krefter som trekker i motsatt retning.

– Det går via økonomisk vekst. Høyere oljepris kan føre til svakere vekst eller økt resesjonsrisikoResesjonsrisiko refererer til sannsynligheten for at en økonomi vil oppleve en resesjon, som er en periode med negativ økonomisk vekst..

– Det er en klassisk runddans etter et oljeprissjokk, sier Chen.

– Pust med magen

– Det er veldig avhengig av hvor langvarig dette blir, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

Han påpeker at det går ganske bra med verdensøkonomien for øyeblikket.

Frank Jullum

Sjeføkonom i Danske Bank

– Det er ikke utenkelig at ting blir veldig mye verre, men det er ikke det mest sannsynlige scenarioet. Pust litt med magen. Det er kanskje fornuftig.

Jullum utdyper:

– Det er lett nå å si at 20 prosent av oljen går gjennom HormuzstredetDet er nå en høyst usikker situasjon i Hormuzstredet, som er et smalt sund som forbinder oljeproduksjonen i Midtøsten med resten av verden. , og hvis den stopper helt opp så vil man få 20 prosent lavere tilbud av olje og da vil oljeprisen kunne bli hva som helst.

– Det er vi enige i, men vi synes ikke at det er et veldig sannsynlig scenario. I alle fall ikke over veldig lang tid.

Det viktige Hormuzstredet ligger sør for Iran og nord for Emiratene og Oman. Foto: NASA/ AFP / NTB

Jullum sier at USA, Kina og resten av verden er interessert i å holde den viktige seilingsruten åpen. Han påpeker også at oljelandene i Opec har kapasitet til å øke produksjonen hvis oljeprisoppgangen skulle tilta.

Les også

Trump lover å sikre fri energiflyt gjennom Hormuzstredet

Dette kan skje ved oljesjokk

Jullum sier at den viktigste koblingen går fra olje- og gasspriser inn i resten av verdensøkonomien.

– Spørsmålet man må stille er hvor sannsynlig det er at man får et så langvarig tilbudssjokk i oljemarkedet at det virkelig gjør at utsiktene for verdensøkonomien blir dramatisk endret.

– Det er lite sannsynlig, men ikke utenkelig, sier han.

Skulle et slikt scenario utspille seg, vil det ha store konsekvenser:

– Hvis det skjer, vil du ha det klassiske 1973- og 1979-utfalletOljekrisene i 1973 og 1979 utløste høy inflasjon og økonomisk tilbakegang etter et stort oljeprishopp, med stagflasjonseffektStagflasjon er en økonomisk situasjon der høy inflasjon kombineres med lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet. på global økonomi – der inflasjonen øker veldig mye og den økonomiske veksten avtar kraftig.

– Det vil ha store konsekvenser også for norsk økonomi. Til og med for Norge vil det være negativt, fordi den globale veksteffekten vil dominere over den kortsiktige inntektseffekten fra høyere oljepris.

Venter på inflasjonstall

Jullum mener en annen hendelse vil ha stor betydning for renteutsiktene i Norge, nemlig SSBs kunngjøring av inflasjonstallene for februar – som kommer tirsdag i neste uke.

Danske Bank venter to rentekutt i år, men Jullum erkjenner at det er usikkert etter den høye prisveksten i januar.

– I verste fall vil man få et så høyt inflasjonstall at Norges Bank blir nødt til å sette opp renten i mars. Det finnes alle mulige utfall. I beste fall får man et lavt inflasjonstall som gjør at de faktisk kan kutte renten i juni.

– Det tror jeg har mye mer å si for renteutsiktene i Norge fremover enn det som skjer i Midtøsten for øyeblikket.