Setter all bistand til plastforsøpling på pause: – En total skandale

1 day ago 4

Støtte til plastopprydding settes på pause i regjeringens bistandsbudsjett på grunn av større usikkerhet i verden.
SV, MDG, Venstre og Høyre advarer sterkt mot å kutte. WWF sier det vil få store konsekvenser, og får støtte fra flere organisasjoner.
Krigen i Iran har blant annet gitt regjeringen økte utgifter til bensin, etter at de ble tvunget av Stortinget til å gå med på avgiftskutt.
Utviklingsminister Aukrust sier hver krone i budsjettet må vurderes, og at regjeringen derfor må beholde fleksibilitet i bruken v midlene på bistandsbudsjettet

– Jeg synes det er feil å sende regningen for eventuelle økte utgifter i Norge til det globale sør ved å gå bort fra tidligere forpliktelser. Det er vanskelig å forstå den prioriteringen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, til VG.

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 232 millioner kroner til bistandsprogrammet mot plastforurensning og marin forsøpling.

– Dette er det eneste vi har på bistand innenfor dette området i Norge, understreker Andaur.

Men nå har organisasjonene som jobber med dette fått en kontrabeskjed:

Disse pengene er satt på pause, mens regjeringen jobber med å ferdigstille revidert nasjonalbudsjett. Det er på grunn av en usikker situasjon i verden som gjør at det må omprioriteres i budsjettene.

Stor bensin-regning

– Det politiske signalet fra regjeringen er at nå endres mye. Dette skaper stor usikkerhet om Norge står ved forpliktelsene sine internasjonalt, sier Andaur.

Andaur i WWF er svært bekymret for signalene fra regjeringen.

Krigen i Iran har allerede fått store konsekvenser. Én av dem er kuttet i drivstoffavgifter til en prislapp på 6,7 milliarder kroner.

Den regningen kan ikke gå utover arbeidet mot plastforurensning, advarer regjeringens budsjettpartnere SV og MDG.

– Uakseptabelt

– Vi vil advare Ap mot å dekke inn Sps avgiftskutt gjennom å redusere den viktige bistanden for å få ryddet opp i den enormt alvorlige plastforsøplingen i verden, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken.

Han kaller det i så fall «uakseptabelt». Det samme gjør Frøya Sjursæther i MDG.

– Hvis dette stemmer er det en total skandale. Norge har arbeidet for en global plastavtale i årevis. Det skulle bare mangle, når norsk olje skaper millioner av tonn med plast hvert år. Å kutte støtte til plastopprydding undergraver arbeidet for rent vann og trygg mat, sier hun.

– Løper fra egne forpliktelser

I 2024 forpliktet regjeringen seg til seg til å bruke én milliard kroner i perioden 2025–2028 for å bidra til det internasjonale arbeidet mot plastforurensning og marin forsøpling.

Norge er også med på å lede den såkalte høyambisjonskoalisjonen, et internasjonalt samarbeid for å stoppe plastforurensing.

– Arbeidet Norge har hatt en ledertrøye på er på overtid. Hvis vi i en sånn prosess løper fra våre egne forpliktelser, så er det enda vanskeligere for Norge overbevise flere land om at de skal forplikte seg til dette, sier Venstres Grunde Almeland.

Kari Sofie Bjørnsen i Høyre sier plastforsøpling i havet ikke blir et mindre problem selv om det er en urolig verden.

– Kampen mot marin forsøpling var et viktig satsingsområde for Høyre gjennom i mange år i regjering. Det er avgjørende for fremdriften i arbeidet mot marin forsøpling at aktørene har forutsigbarhet.

– Får potensielt store konsekvenser

Andaur i WWF understreker også at problemet rundt plast ikke blitt mindre de siste årene, men større – og at det går utover at fra klima og dyr, til folks helse.

– Det har vært et av de raskest voksende miljøproblemene. Så det haster å finne løsninger, og at verden blir enige om å få til en juridisk bindende avtale for å få på plass spilleregler som kan endre denne trenden.

– Settes det i spill, får det potensielt store konsekvenser for ikke bare vårt arbeid i det globale sør. Bistandsprogrammet støtter flere prosjekter, der det jobbes med både å implementere løsninger for å sikre at plasten ikke kommer ut i naturen, og politisk arbeid for å få på plass en global plastavtale.

– Vil svekke Norges troverdighet

Hun får støtte av Tove Andersen, konsernsjef i teknologiselskapet TOMRA, som sier at kutt i støtte til internasjonale plastprosjekter vil svekke Norges troverdighet i arbeidet.

Andersen viser også til at Norske selskaper som TOMRA bidrar med teknologi og infrastruktur som er en del av løsningen.

– Dette handler ikke bare om miljø – det representerer også reelle muligheter for verdiskaping og arbeidsplasser, både lokalt i de landene det gjelder og for norske bedrifter med løsninger verden trenger, sier Andersen.

Direktør Karen Landmark i GRID-Arendal sier hun er bekymret for at et slikt signal fra Norge kan får ringvirkninger ved at andre land senker sine ambisjoner.

Landmark sier de er bekymret for at det kan svekke fremdriften i forhandlingene når et land med Norges rolle signaliserer usikkerhet eller trekker tilbake støtte

– Det er allerede stor usikkerhet knyttet til de globale plastforhandlingene i dagens geopolitiske situasjon. Nettopp derfor er det viktig at Norge står fast i sitt langsiktige og ambisiøse engasjement.

Ap: Må vurdere hver krone

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) svarer at Ap prioriterer å styre trygt i en uforutsigbar økonomisk situasjon.

– Hver krone på budsjettet må vurderes. Det betyr at vi må ta høyde for å gjøre tydelige prioriteringer på alle felt i politikken, også i utviklingspolitikken. Derfor må vi beholde fleksibilitet i bruken av midlene på bistandsbudsjettet.

Han sier de samtidig ser på hvordan de skal gjøre utviklingspolitikken best mulig i årene som kommer.

– Denne våren satte jeg i gang prosjekt Vendepunkt, der vi reiser både i og utenfor Norge for å samle innspill om hvordan vi skal forandre og forbedre norsk utviklingspolitikk fremover.

Read Entire Article