Sier varsler ikke nådde frem – dokumenter tyder på noe annet

– Det er det som er problemet, og det er det vi har avdekket, at ting stopper opp i systemet, sier direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope.

Han har gjentatte ganger uttalt at varslene om seksuell trakassering i ambulansetjenesten ikke har nådd toppledelsen.

NRKs dokumenter viser imidertid noe annet.

– Dette er underlig. Uansett er det topplederens ansvar å ha systemer som gjør at så viktige varsler når toppledelsen, sier professor i rettsvitenskap Anne Kjersti Befring.

Dette er noe av det som det er varslet om i ambulansetjenesten, der en eller flere personer i toppledelsen i Finnmarkssykehuset har vært involvert i behandlingen:

• Leder forsøkte å ta seg inn på hotellrom til lærling.
• Leder kalte lærlinger for selskapsdamer.
• Lærling følte seg presset til sex med leder.
• Lærling fikk truende meldinger da hun ble gravid med 20 år eldre kollega.
• Nedsettende kvinnesyn og kommentarer som for eksempel å ville «skampule» noen.

NRK vet ikke hvordan alle varslene nevnt over er blitt behandlet, eller om de har fått status som varslingssaker hos Finnmarkssykehuset.

Hvilket faktisk grunnlag det er for de ulike varslene, eller hvilke følger de eventuelt har fått, vet NRK heller ikke.

Flere toppledere kjenner til varslene

NRK har tidligere skrevet om vikaren Ella som følte seg presset til sex med lederen sin og lærlingen Nora som fikk truende meldinger da hun ble gravid med en nesten 20 år eldre kollega.

Totalt har NRK tilgang til dokumentasjon fra 11 varsler om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i perioden 2015–2025.

Mer enn halvparten av varslene involverer lærlinger, og flere av varslene er rettet mot ledere.

Selv om Hope sier at ledelsen ikke har visst om flere av disse varslene, har NRK dokumenter som viser det motsatte.

Toppledere i Finnmarkssykehuset har vært involvert i behandlingen av åtte av de elleve varslene.

Ella og Nora-sakene er blant disse åtte.

• HR-sjef Kenneth Grav har vært kjent med fire varsler.
• Klinikksjef for prehospitale tjenester, Trond Carlsson, har vært kjent med to varsler.
• Tidligere klinikksjef Jørgen Nilsen har vært kjent med to varsler.

Nilsen har ikke ønsket å kommentere saken overfor NRK. Carlsson og Grav har henvist til Finnmarkssykehuset på spørsmålene de har fått.

NRK har spurt direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope om hvordan han kan forklare at flere av lederne har vært involvert i behandlingen av flere av varslene.

Til dette svarer han:

– Vi har bedt om en ekstern gjennomgang av disse sakene. Om vi har gjort feil, åpner vi for å se på sakene på nytt, slik at det blir riktig.

Kommunikasjonssjef i Finnmarkssykehuset, Eirik Palm, skriver til NRK at selv om klinikksjef og HR-sjef i flere tilfeller har vært involvert i saker, blir øvrig ledelse kun informert dersom «det er særskilte forhold de bør ha kjennskap til, og i hovedsak da på et overordnet nivå.»

Tidligere har helseforetaket oppgitt at de kun har behandlet en sak om seksuell trakassering i tidsperioden 2015–2025.

Etter NRK-sakene åpner imidlertid Hope opp for at det kan være flere:

– Vi er helt overbevist om at en del av de sakene dere har funnet, er åpenbare varslingssaker, sier han.

Hope sier at han ikke vet hvorfor enkelte saker ikke er blitt håndtert som varsler.

– De som er håndtert som varsler, er håndtert som varsler. Andre er ikke det. Jeg kan ikke svare på hvorfor, sier direktøren.

– På min vakt har det ikke vært meldt slike saker til ressursgruppa for varslingssaker. Jeg kan ikke ta ansvar for det som har skjedd tidligere, men jeg kan ta ansvar for å rydde opp i det, sier Hope til NRK.

Mener varsler omdefineres​

Anne Kjersti Befring er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på helseforetaksmodellen og har fulgt situasjonen i Finnmarkssykehuset i flere år.

Hun stusser over forklaringen til Ole Hope om at varsler stopper opp før de når toppledelsen. Basert på det som har kommet frem om Finnmarkssykehusets håndtering av varsler, mener juristen at foretaket omdefinerer varsler.

Når Finnmarkssykehuset sier de kun har behandlet én varslingssak om seksuell trakassering de siste ti årene, stiller hun spørsmål ved hvor det er blitt av alle de andre:

– Dette kan forstås som en omgåelse og at varsler ikke tas på alvor. Slik det fremstår virker det målrettet og bevisst, sier Befring.

– Når det gjelder disse konkrete varslene, så kan det å omdefinere de, være for å unngå forpliktelser i forhold til å varsle videre til tilsynsorganer.

Befring kaller det «oppsiktsvekkende».

– For her snakker vi om mulige straffbare forhold. Og da er det ikke engang nok å varsle. Da bør det politianmeldes.

Direktør Ole Hope sier at det ikke er indikasjoner på at noen har prøvd å omdefinere varsler bevisst.

– Det er grovt å insinuere noe slikt, sier han.

Hope fastholder at den eksterne gjennomgangen de nå skal ha, vil vise om de har gjort noen feil.

Flere saker

Etter NRKs avsløringer om ukultur i ambulansetjenesten i Finnmark, har sykehusledelsen sagt at de forbereder seg på at det kan være langt flere saker.

Selv om NRK har konfrontert Hope med at flere varsler har nådd høyere opp i systemet, mener han likevel altså at problemet ligger på et lavere nivå. Ifølge Hope skal saker ha stoppet opp før de har nådd sykehusets egen ressursgruppe for varslingssaker.

For å finne svar har Finnmarkssykehuset iverksatt en ekstern gjennomgang av egne varslingsrutiner og håndteringen av varsler.

En leder i ambulansetjenesten i Finnmark fratrådte nylig sin stilling etter avsløringene om varslingsskandalen i Finnmarkssykehuset.

– Denne lederen har valgt å tre til side fordi at det skal bli arbeidsro og skape tillit i linjen, sier Ole Hope.

Fratredelsen til denne lederen skal ha kommet etter eget ønske. Lederen har ikke besvart NRKs henvendelser.