Sitter på en skattebombe

Jens Stoltenberg på NHOs årskonferanse 2025. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Hytta kan få høyere skatt. Men hva mener Jens Stoltenberg, som samfunnsøkonom, hytteeier og sosialdemokrat?

Dette er en kommentar

Forslaget til endringer i verdsettelsen av bolig skapte så mye bråk og uro at finansminister Jens Stoltenberg måtte ta et steg tilbake.

Nå kan hyttene stå for tur.

Stortinget vedtok som en del av skatteforliket i 2015 at den daværende Solberg-regjeringen også skulle se på verdivurderingen av fritidseiendom. Ti år etter kan endringene komme.

Mange hytteeiere frykter skattesjokk. Særlig eldre hytter i populære områder, er potensielle skattebomber. Men regjeringen har ikke bestemt seg.

Ingen illustrerer vanskelighetene, fordelene og ulempene ved forslaget bedre enn samfunnsøkonomen, hytteeieren og sosialdemokraten Jens Stoltenberg selv.

KLEDD FOR STRANDEN. Daværende statsminister Jens Stoltenberg i lett strandantrekk på Huk i Oslo i 2009. Foto: Morten Holm / NTB

Som samfunnsøkonom har Jens Stoltenberg en rekke ganger gjentatt mantraet om «bredt skattegrunnlag, lave satser».

Det betyr at skattesystemet bør ha få hull og likebehandle ulike verdier. Så kan satsene holdes lavere.

Det er grunnleggende fornuftig. Skattesystemet bør forstyrre økonomien i minst mulig grad. Folk, bedrifter og investorer bør plassere pengene der det er mest lønnsomt, ikke der det er skattemessig gunstig. Som samfunnsøkonom ser nok Stoltenberg at dagens hyttebeskatning er urimelig.

Det mest ekstreme utslaget er gamle hytter i populære områder.

Disse hyttene får formuesverdien – den verdien som står i ligningen – basert på gamle byggekostnader, som så er justert forsiktig gjennom årene. Spriket mellom hva de er verdt i markedet og hva man skatter av, er derfor enormt.

Ekstremeksempelet er ei hytte på Hankø som hadde en markedsverdi på 110 millioner kroner, men beskjedne 375 000 i formuesverdi. Det er lavere enn en blokkleilighet i Porsgrunn.

HYTTA. Jens Stoltenberg kjøpte i 2020 denne hytta. Foto: Erik Burås

For hytteeier Jens S. ser det kanskje litt annerledes ut.

I 2020 kjøpte han en fritidseiendom ved Bunnefjorden, rundt tre kvarters kjøretid fra Oslo hvis man slipper unna rushet. Eiendommen er på fem mål og består av en sveitservilla fra 1905, og den har både strandlinje på mellom 40 til 50 meter, brygge og et badehus.

Hytta ble kjøpt for 14 millioner kroner, men formuesverdien hadde den gang formuesverdi på 1,4 millioner kroner, ifølge salgsannonsen.

Som hytteeier forstår han kanskje at det er vanskelig for mange hvis skatten plutselig skyter i været. Selv for en mer beskjeden hytte i et populært område, kan det bli titusenvis av kroner ekstra bare i formuesskatt hvis reglene endres, som E24 fortalte om nylig.

Hytteeier Stoltenberg ser kanskje også at hytta for de fleste ikke er et spekulasjonsobjekt, men et samlingssteder for familier og generasjoner. Et sted der minner skapes. Sammen.

Og sosialdemokraten Jens er opptatt av samhold og fellesskap.

Han er vokst opp i en bevegelse hvor de synger «Ta hverandre i handa og hold».

Han vet nok at selv om vi i pressen stadig skriver om prisrekorder og luksushytter som går for svimlende summer, er ikke norsk hytteliv forbeholdt rikfolk.

Mange av dagens dyre hytter ble i sin tid kjøpt av vanlige folk som fikk eiendommen billig av lokale grunneiere. Standarden er ofte beskjeden.

Mange steder ledet arbeiderklassen an (overklassen hadde allerede landsted). Et eksempel er øyene i Oslofjorden hvor arbeiderfamilier kunne komme seg unna storbyen for en overkommelig pris. Disse småhyttene på øyene i hovedstaden går også for rekordpriser.

Samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg har helt rett i at dagens skattesystem for hytter er urimelig og urettferdig. Hytteeieren Jens S. vet samtidig at mange vanlige folk vil få skattesjokk om systemet endres. Sosialdemokraten Jens ser nok også at hytteliv historisk sett har vært ferie for vanlige folk.

Så spørs det om de tre klarer å bli enige.

Undertegnede satt i Erna Solbergs regjering fra 2013–21.