Sjelden vare i norsk krim!

3 weeks ago 14

Bokanmeldelse«Kråketronen»

Norges nye krimdronning leverer kvalitet hele veien.

Jeg har jobbet med litteratur og journalistikk hele mitt voksne liv. Har bakgrunn som forlagsredaktør, og som journalist i blant annet Aftenposten, Dagbladet og Morgenbladet. Jeg har også vært redaktør av tidsskriftet Prosa, og skrevet fem sakprosabøker. Bokanmelder i VG siden 2004.

E-post

Torsdag 12. mars kl. 12:18

Forfatteren Eva Fretheim vant Rivertonprisen i 2024 for seriens andre bok, «Fuglekongen». Årets utgivelse holder det samme høye nivået.

Det er sjelden jeg leser en norsk krimforfatter som er like språklig presis og strukturert som Eva Fretheim. Hun klarer å etablere uro og spenning i fortellingen med en gang. Det skjer rett og slett noe i språket hele tiden.

«Kråketronen» viser hvor viktig det er med tempo når en spenningshistorie skal etableres.

Ulf Os er bygdas storbonde og en dominerende grunneier. Kona Bergljot er ordfører, og sammen utgjør de et veritabelt maktpar i kommunen.

Når ekteparet en kveld opplever at noen kaster egg på stuevinduet deres, skal det utløse en kjede av begivenheter som kaster om på både nåtid og fortid.

Anmeldelse

«Kråketronen»

Forfatter: Eva Fretheim

Sjanger: Krim

Forlag: Tiden

Sider: 456

Pris: 429

For var det virkelig en ulykke da ungjenta Sofie gikk gjennom isen og druknet i vannet nedenfor gården deres den samme kvelden? Og hva ble Åsa, venninnen til den druknede, egentlig utsatt for?

Skjuler det seg større hemmeligheter bak det som har hendt?

Og ikke minst: er det en sammenheng mellom det som skjedde på gården og det som ble vedtatt på kommunestyremøtet samme dag?

Anslaget er gitt for den fjerde krimboken med politikvinne Vigdis Malmstrøm som hovedperson, og etter hvert som hun og kollegaene begynner å etterforske drukningen, finner de flere ting i ekteparet Os sine forklaringer som ikke helt rimer.

Samtidig begynner det å dukke opp mulige motiver og konfliktlinjer. Noen stikkord er utbyggingsplaner og skogrydding, kontra miljøvern og naturmangfold.

Fretheim tar også i bruk et velkjent grep fra krimlitteraturen. Nemlig en ekstra fortellerstemme som deler en parallell historie lagt til fortiden. Hendelser i en gjeng med halvstore barn den gang da, peker frem mot et mulig motiv for dagens dramatikk.

Selv om grepet er aldri så velkjent, funker det faktisk i denne sammenhengen.

Legg på den obligatoriske dosen bygdesladder, og resultatet blir nær perfekt.

Ikke overraskende skal etterforskningen til Vigdis og de andre møte på hindringer og motstand fra høyere politihold.

I det saken er i ferd med å bli henlagt, skjer det en dramatisk utvikling. Et nytt mordoffer på eiendommen til ekteparet Os driver handlingen videre, og nye sammenhenger og motiver dukker opp. Snart graves det stadig dypere i hemmelighetene som flere av de involverte bærer på.

Maskene faller en etter en, og sammenbruddet nærmer seg ubønnhørlig.

Historiens overgrep og ugjerninger blir etter hvert viktigere motiver enn de ferske dødsfallene.

Et minus med denne boken er likevel at forfatteren bruker for mye tid og plass på omstendelige oppsummeringer av handlingstråder og utvikling underveis. Det er greit at man ikke overvurderer leseren, men gjentagelser er sjelden med på å stimulere leselysten.

Eva Fretheim skal likevel ha ros for at hun skriver usedvanlig godt og ledig. Hun er ikke bare strukturert og presis, hun klarer også å styre klar av de verste klisjeene som så mange av hennes krimkollegaer har et ukritisk forhold til.

Selv om mange av elementene i «Kråketronen» er velbrukte, blir det likevel en fin leseropplevelse.

En vending helt til sist, etter at dødsfallene tilsynelatende er oppklart, viser at Fretheim behersker krimhåndverket til fingerspissene.

Dette er kvalitet hele veien!