Skal vi miste en generasjon håndverkere – igjen?

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Over tusen bedrifter har gått konkurs det siste året og nå risikerer vi å miste kompetanse vi er helt avhengig av.

Dette er en kronikk

På 80-tallet mistet Norge en hel generasjon håndverkere da byggenæringen kollapset. Nå står vi midt i en ny krise.

Over 1.000 bedrifter har gått konkurs det siste året. Titusenvis av fagfolk har forlatt bransjen. Skal vi virkelig gjenta den samme feilen – og enda en gang miste kompetansen vi er helt avhengige av?

En ny 80-tallskrise – med nye årsaker, men de samme konsekvensene

Da den økonomiske krisen traff Norge på slutten av 1980-tallet, kollapset bankene, kreditt ble strammet inn, og byggenæringen stupte. Resultatet ble at vi mistet en hel generasjon håndverkere. Kompetanse som tok tiår å bygge opp, forsvant – og mange av sårene merkes fortsatt.

I dag er situasjonen annerledes, men konsekvensene kan bli de samme. Boligbyggingen er på sitt laveste nivå siden finanskrisen. Materialkostnadene har skutt i været, rentene er høye, og prosjekter utsettes i hopetall. Ifølge bransjetall gikk 1.074 bedrifter i bygg og anlegg konkurs i 2024. Verdiskaping for 38 milliarder kroner er borte. Totalt har 4.488 selskaper gått over ende siden 2020.

Dette er ikke bare tall. Det er mennesker, fagmiljøer og kompetanse vi ikke får tilbake.

Det anslås at vi har mistet mellom 40.000 og 55.000 fagarbeidere og arbeidsinnvandrere de siste årene. 32,9 prosent av Bygghåndverk Norges medlemsbedrifter reduserte bemanningen i 2024, viser en medlemsundersøkelse. Oppsigelser og permitteringer øker nå igjen.

Stemmer fra virkeligheten

Bak hvert konkursvarsel ligger en historie om mennesker som har gjort alt – og litt til – for å holde hjulene i gang.

En bedriftsleder forteller:

«Vi har gjort alt vi kunne. Skutt inn privatkapital, tatt opp lån, utsatt egen lønn for å redde arbeidsplassene. Men når banken sier nei og kostnadene løper, er det slutt. Det er en kamp du ikke kan vinne.»

En annen leder, fjerde generasjon i en familiebedrift, sier:

«Oldefaren min startet firmaet. Vi har bygget hjem og skoler i over hundre år. Nå måtte vi legge ned. Det er ikke bare en bedrift som forsvinner – det er en del av historien.»

Dette er ikke unntak. Små og mellomstore håndverksbedrifter har tømt oppsparte midler og tatt betydelig personlig risiko for å beholde ansatte og ta vare på kunder og underleverandører. Mange står nå igjen med personlig gjeld – og bransjen mister kompetanse for alltid.

Hvorfor hele Norge bør bry seg

Byggenæringen er ikke bare en økonomisk motor – den er selve ryggraden i norsk velferd. Den bygger hjemmene våre, skolene våre, sykehusene våre og infrastrukturen vi tar for gitt.

Allerede i dag mangler 7 av 10 bedrifter faglært arbeidskraft. Mange får ikke tak i lærlinger. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det ikke bare bli vanskeligere å bygge boliger til unge og vedlikeholde kritisk infrastruktur – vi risikerer å bremse den grønne omstillingen, som krever mer, ikke mindre, kompetanse i byggenæringen.

Dette må gjøres – nå

Situasjonen løser seg ikke av seg selv. Vi trenger politisk handling. Ikke om et år, men nå. Tiltakene må være treffsikre og virke raskt:

• Stimulere etterspørselen: Midlertidige incentiver for boligbygging og rehabilitering – som MVA-fritak for ENØK-tiltak – vil raskt sette flere prosjekter i gang.
• Bevare kompetanse: Tilskudd til kompetanseheving og etterutdanning som gjør det mulig å holde fagfolk i arbeid gjennom lavkonjunkturen, og samtidig gir næringen et kompetanseløft. 
• Arbeidskraftstrategi: Sikre at arbeidsinnvandrere ikke forsvinner permanent, og styrke utdanning og livslang læring for fagarbeidere.
• Forutsigbar oppstart av prosjekter: Privat-offentlig samarbeid for rask igangsetting på byggeklare tomter.
• Ombruk fremfor riving: Prioriter prosjekter som kan komme raskt i gang, gjennom transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygg.

Spørsmålet vi må stille oss

Vi vet hva som skjer når vi ikke handler. Etter 80-tallet tok det flere tiår å reparere skadene. Nå står vi i en situasjon som kan bli like alvorlig for fremtidens kompetanse.

Skal vi virkelig la historien gjenta seg?