Skatt på hotell stopper ikke bobiler i Lofoten

Turistskatt, slik den er foreslått, er riv ruskende galt.

REPLIKK: – Det er ikke urimelig å forvente at turister bidrar, men regjeringens forslag treffer feil målgruppe og skader en allerede presset næring, skriver representantene for reiselivsnæringen. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Tirsdag 17. desember kl. 12:27

KRISTIN KROHN DEVOLD, administrerende direktør i NHO Reiseliv
TRYGVE STEEN, daglig leder i XXLofoten
LINE RENATE SAMUELSEN, reiselivssjef i Destinasjon Lofoten

VGs journalist Shazia Majid hevder at regjeringens forslag om turistskatt er en løsning på utfordringer knyttet til turisme i Lofoten.

Skal vi tro Majid, vil skatten løse problemer med både overturisme og andre utfordringer knyttet til reiselivet.

Men forslaget er lite treffsikkert, kan gi motsatt effekt og skader næringen som skal finansiere tiltakene.

Problemene i Lofoten handler særlig om cruise-, bobil- og teltturister, som belaster lokalsamfunn og natur uten å bidra økonomisk.

Likevel er det hotellgjestene, som skaper arbeidsplasser og legger igjen penger lokalt, som rammes. Aftenpostens leder skrev at regjeringens forslag treffer maksimalt feil:

«Den vil ramme hotellnæringen unødig hardt og skape enda større incentiver for å parkere i boligstrøk og overnatte andre steder enn på organiserte plasser».

I regjeringens høringsnotat slås det fast at «en overnattingsavgift for bransjen påvirker etterspørsel og omsetning negativt».

I Norge står 45 prosent av hotellrommene tomme, og vi trenger flere hotellgjester, ikke færre. Hotellene skaper helårsarbeidsplasser og styrker lokalsamfunnene.

Tegning: Roar Hagen/VG

Samtidig er det vanlige nordmenn som rammes: de som bor på hotell under konferanser, bryllup eller når de besøker familie. 2 av 3 gjester på norske hoteller er nordmenn. Det er disse som må punge ut.

Pengene fra skatten skal ifølge regjeringen øremerkes «reiselivsrelaterte fellesgoder», men definisjonen er så vid at midlene kan ende opp i kommunale budsjetthull heller enn i tiltak som styrker reiselivet.

Skatten går kun til kommuner med overnattingstilbud, mens kommuner uten hoteller, men med mange turister, ikke får noen inntekter.

Dette kan forsterke ulikheter og svekke turistnæringens evne til å bidra positivt.

Majid hevder skatten vil beskytte naturen, men overser at hotellgjester er blant de mest bærekraftige turistene. De bor på regulerte overnattingssteder, bruker lokale tjenester og bidrar økonomisk.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Svekkes hotellnæringen, kan flere velge billigere og mindre regulerte alternativer, som bobiler og telt, som skaper større press på naturen.

Skatten skal også gjelde campingplasser, noe som kan føre til at flere parkerer i veikanten eller på rasteplasser fremfor organiserte plasser.

Vi trenger bedre finansiering av fellesgoder i pressområder. Det er ikke urimelig å forvente at turister bidrar, men løsningen er ikke en generell overnattingsskatt.

Målrettede tiltak, som regulering av cruisegjester, brukerbetaling for toaletter og parkering, og strengere regler for bobilparkering, er mer effektive.

Vi må jobbe for helårsreiseliv og bedre fordeling av turister, slik at presset på populære områder reduseres. Samtidig må hotellrom i lavsesong gjøres mer attraktive, ikke vanskeligere å selge.

Det er ikke urimelig å forvente at turister bidrar, men regjeringens forslag treffer feil målgruppe og skader en allerede presset næring.

Turistskatt, slik den er foreslått, er riv ruskende galt.