«Skattebomben» går i null

1 hour ago 2

Den mye omtalte «bolig-skattebomben» fra i vinter er i revidert nasjonalbudsjett beregnet til å gi null kroner i ekstra skatteinntekter.

Finansminister Jens Stoltenberg har sagt at målet med en nye modellen for å beregne formuesskatt av bolig, er at den skal bli mer rettferdig.

Den omtalte «bolig-skattebomben» fra i vinter vil nå gi null kroner i ekstra skatteinntekter for staten.
Finansminister Stoltenberg økte grensen for dyre boliger fra 10 til 14 millioner etter kraftig kritikk.
Huseierne mener grensen fortsatt er for lav og krever at den settes til 20 millioner kroner.

«Boligskattebomben» med ny verdivurderingsmodell av primærbolig skapte mye debatt i vinter. Nå venter regjeringen at endringene i innretningen av den nye boligverdimodellen vil gi staten 280 mindre i skatteinntekter fra formuesskatten i 2026, enn i 2025.

Det fremgår av forslaget til skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett, fremlagt tirsdag.

Samtidig fastslås det at endringen vil bli provenynøytral, og altså gå i null i år.

Ny modell

Det skapte bråk tidligere i vinter da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) skjerpet formuesskatten for alle boligeiere med lite gjeld.

I 2026 ble det nemlig innført en ny verdivurderingsmodell for primærbolig. Denne modellen fra SSB skulle ta hensyn til slike ting som boligens byggeår, beliggenhet og solforhold. Og plutselig gjorde markedsverdien som ligger til grunn for boligens ligningsverdi på skatteseddelen i mange tilfeller et formidabelt hopp.

Les også

Sjeføkonom: – Dette legger ikke press på renten

Den nye modellen ble beregnet å gi en økt skatteinntekt fra formuesskatten for staten på rundt 550 millioner.

Etter debatt og mye oppmerksomhet i pressen, endret Stoltenberg innslagspunktet for hva som regnes som «dyr bolig» og altså har en høyere verdi til grunn for formuesskatten, fra 10 til 14 millioner i februar i år.

Null kroner i økt skatt

Nå får vi svaret på hva effekten av dette blir: Null kroner i økt skatteinntekter. I revidert budsjett er det lagt til grunn at endringene blir «provenynøytrale».

Opprinnelig ville endringen fra 10 til 14 millioner i innslagspunktet for høyere verdivurdering gitt en redusert skatteinntekt på 830 millioner kroner, med 550 av disse millionene bokført i 2026.

Endringen er ikke «beregnet å gi bokført provenyvirkning i 2026», skriver regjeringen.

Allerede er bunnfradraget for formuesskatten i år økt til 1,9 millioner for enslige og 2,8 millioner for par.

Les også

Prisen for utroskap

Provenytap

Men – egentlig gir endringene et «provenytap» i skatteinntekter, skriver regjeringen i sitt forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, som følger med budsjettet.

«Medregnet oppdaterte anslag for ny boligmodell og allerede vedtatte endringer i formuesskatten for 2026, er endringen ikke beregnet å gi bokført provenyvirkning i 2026», heter det i forslaget til skatte- og avgiftsendringer.

Men fordi ikke alle vil endre skattekortet sitt i år, blir endringen i år null. De som da har skatt til gode, vil få igjen på skatten neste år.

«Det legges til grunn at en betydelig del vil endre skattekortet, og det bokførte provenyet blir dermed beregnet å gå i null», skriver Finansdepartementet i forslaget til revidert budsjett.

Vil gi rettferdig skatt

Stoltenberg har hele veien understreket at hensikten med omleggingen er en mer rettferdig fordeling, ikke å øke skatteinntektene.

– Målet er at verdsettingen er så riktig og rettferdig som mulig, har Stoltenberg tidligere uttalt.

Det var i februar at finansministeren annonserte at han endrer innslagspunktet for hva som regnes som en «dyr bolig» fra 10 til 14 millioner kroner. Over denne summen verdsettes primærbolig til 70 prosent av verdien, mens alt under 14 millioner verdsettes til 25 prosent av verdien.

Carsten Pihl i Huseierne mener grensen for hva som regnes som dyr bolig må opp.

Les også

Dette betyr budsjettet for deg

Krever endring

Huseierne, ved Carsten Pihl, leder for politikk og samfunnskontakt, er ikke fornøyd med at grensen for hardere boligverdibeskatning i formuesskatten er satt til 14 millioner kroner:

– Grensen på 14 millioner skal være for dyre boliger. Men i storbyene er en bolig på 14 millioner en vanlig familiebolig. Den skal ikke rammes av høy formuesskatt. Huseierne håper derfor at budsjettprosessen i Stortinget sørger for at grensen settes høyere, for eksempel på 20 millioner kroner, skriver han i en e-post til E24.

Han får støtte av Norsk Eiendomsmeglerforbund:

– Det som på papiret defineres som en dyr bolig, samsvarer i stadig mindre grad med hvordan folk faktisk bor. I deler av landet – og spesielt i og rundt de største byene – bor folk i helt ordinære familieboliger som prises langt over landsgjennomsnittet. Det gjør ikke husholdningene rike, men innebærer en kraftig skatteskjerping basert på boligverdier de ikke kan realisere i praksis, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).