Skatteforsker advarer: – Risikerer at de rikeste setter reglene

Skatteforsker Guttorm Schjelderup mener motstandere av formueskatten kommer med ubegrunnede påstander.

Guttorm Schjelderup mener motstandere av formueskatten prøver å lage nye spilleregler til fordel for seg selv ved å endre skatten. Foto: Ingunn Gjærde/NHH

Denne helgen publiserte E24 en sak med uttalelser fra finansprofessor Karin Thorburn. Hun mener at formuesskatten gjør det mindre attraktivt å starte og drive virksomhet i Norge.

I intervjuet argumenterte Thorburn for at skatten tapper norske selskaper for både investeringsevne og viljen til nyskaping. Hun advarte også mot konsekvensene dersom omfordelingen i samfunnet går for langt.

– Vi vet jo at Sovjetunionen ikke fungerte. Hvor langt skal man gå? spurte Thorburn.

Uttalelsene har fått skatteforsker Guttorm Schjelderup til å reagere. Han leder Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole og stiller seg kritisk til flere av Thorburns påstander.

– Dersom Thorburn virkelig frykter at Norge utvikler seg i retning av en sovjetstat, skyldes det neppe at vi har formuesskatt – snarere tvert imot. Fjernes formueskatten får vi økt maktkonsentrasjon og de aller rikeste vil i større grad påvikre samfunnsutviklingen, sier Schjelderup.

Han mener det er viktig at folk får innsikt i hva forskningen faktisk viser. I hans øyne handler debatten om hvem som skal bestemme samfunnets spilleregler.

– Hvis ikke folk forstår hvilke interesser som er i spill, risikerer vi at de rikeste setter reglene til fordel for seg selv og sine, advarer han.

Meningsløs måte å vurdere skatt på

Thorburn peker på at Norge er blant landene i verden med høyest grad av inntektslikhet, og at vi allerede omfordeler mye gjennom skattesystemet. Likevel mener hun at formuesskatten i seg selv har liten omfordelingseffekt, fordi den utgjør bare rundt 1,5 prosent av statsbudsjettet.

Skatteforsker Schjelderup mener dette er en feil måte å vurdere skattens effekt på.

– Det er meningsløst å si at en skatt har liten fordelingseffekt bare fordi den utgjør en liten del av statsbudsjettet, sier han.

I stedet mener han man må se på hvem som faktisk betaler skatten, og hvordan ulike grupper blir påvirket dersom den fjernes. Han viser til forskning som viser at formuesskatten er den mest omfordelende skatten i Norge, nettopp fordi formue er mer skjevt fordelt enn inntekt.

– Den rikeste prosenten eier minst 25 prosent av all formue i landet, og betaler omtrent to tredeler av den totale formuesskatten, sier Schjelderup.

Ifølge ham er det nettopp derfor formuesskatten er så omdiskutert: Den treffer en liten og svært velstående gruppe – og den virker.

Svekker ikke gründervirksomhet

Karin Thorburn mener at formuesskatten gjør det mindre attraktivt å starte og eie bedrifter i Norge. Hun viser til at skatten må betales selv om selskapet ikke tjener penger, og at det kan gjøre det mer risikabelt å være gründer.

I tillegg mener hun at skatten svekker norske selskapers konkurransekraft når det er snakk om oppkjøp, og at det norske eierskapet i næringslivet gradvis flytter ut av landet.

– Sverige har ikke dårligere omfordelingskoeffisient, men de skaper formue gjennom arbeid og gründervirksomhet, sa Thorburn.

Skatteforsker Schjelderup er uenig i at skatten hemmer gründere.

– Gründere har som regel gjeld og ikke formue i starten. Derfor betaler de heller ikke formuesskatt i oppstartsfasen, forklarer han.

Han påpeker at formuesskatten gjelder nettoformue, altså verdier etter at gjeld er trukket fra. Først når en gründer lykkes, og selskapet eventuelt blir børsnotert, kan det være aktuelt å betale formuesskatt.

– Unoterte aksjer, som gründere eier, verdsettes også betydelig lavere enn markedsprisen. Også det betyr lavere formuesskatt, sier Schjelderup.

Mange peker på Sverige som et eksempel på et land som fikk fart på gründervirksomheten etter å ha fjernet formuesskatten i 2007. Men ifølge Schjelderup finnes det ikke faglig belegg for å si at det var skatten som gjorde utslaget.

– Et internasjonalt forskerteam av økonomer har nettopp sett på både Sverige og Danmark, og fant at det å fjerne formuesskatten hadde liten effekt. Studien ble publisert i et topprangert økonomisk tidsskrift, sier han.

Til fordel for de sterkeste

Motstandere av formuesskatten peker ofte på Oljefondet som et problem. Ifølge dem har rikdommen gjort det mer fristende for Norge å fokusere på omfordeling, heller enn arbeid og verdiskaping.

Men det er ikke selve fondet som er problemet, mener Schjelderup.

– Det handler om at rikdommen gjør det attraktivt for de rikeste å få skattelette. Derfor vil de fjerne formuesskatt på aksjer og bruker uklare begreper som «arbeidende kapital» for å få gjennomslag. Det er en kamp som først og fremst gagner de aller rikeste som i hovedsak eier aksjer, sier han.

Schjelderup understreker at formuesskatten ikke bare handler om fordeling, men også om effektivitet i skattesystemet.

– Formuesskatten gjør det mindre gunstig å utsette gevinstbeskatning på aksjer og fremmer derfor vekstegenskapene til skattesystemet.

Samtidig er han tydelig på at dagens formueskatt har svakheter.

– Skatten bør reformeres. Vi bør verdsette unoterte aksjer nærmere markedsverdi, øke bunnfradraget betydelig og innføre flere trinn i skatten med lavere satser for dem med mindre formue, sier Schjelderup.

Økende ulikhet i Norge

Avslutningsvis peker skatteprofessoren på utviklingen i inntekts- og formuesfordelingen i Norge. Han mener dette også er en viktig del av debatten.

– I 2001 mottok den rikeste prosenten 11 prosent av markedsinntektene. I 2021 var tallet 29 prosent. Det betyr at de rikeste har økt formuen sin langt mer enn andre grupper, sier han.

Denne konsentrasjonen av rikdom gir også større makt, ifølge Schjelderup.

– Økonomisk makt gir politisk innflytelse. Det er derfor vi må diskutere fordelingen av formue på alvor. De som vil fjerne formuesskatten er ofte mest opptatt av gründerperspektivet, men da må de slutte å drive lobbyvirksomhet som først og fremst gagner den rikeste prosenten, sier han.