Skattelistenes misforståelser

Rødts Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson stiftet i 2023 "Sveitsisk venneforening" på Stortinget. Det er ukjent for E24 om antallet medlemmer har økt etter høstens stortingsvalg. Frps Marius Arion Nilsen i bakgrunnen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Skattelistene er et godt verktøy – til å fremme ens eget syn på skatt og fordeling.

Dette er en kommentar

Årets skattelister viser tilsynelatende to ting; at flertallet på topp 10-listene over inntekt og skatt forlater landet, men også at ulikhetene i fordelingen av formue i Norge øker veldig.

Dessverre, eller heldigvis, bygger begge disse historiene på misforståelser og selektiv bruk av tallene i skattelistene.

Når man ser på topplistene over inntekt og skatt, ser det ut som om syv av de ti med høyest inntekt i 2024, og enda verre; fem av de ti som betalte mest skatt, nå har rømt landet.

Mange mener dette viser at landet nå tømmes helt for våre aller dyktigste næringsdrivende.

Men det at syv av de ti med høyest inntekt i fjor er personer som forlot landet i 2024, skyldes en ren teknisk omlegging av Skatteetatens system.

For den mye omtalte 34 år gamle rederarvingen Carl Ove Utkilen, som tronet på topp med en inntekt på 1,8 milliarder kroner, er det beløpet 99,8 prosent hans latente gevinstlatente gevinstEn latent gevinst er verdistigning på aksjer eller andre eiendeler som du eier, men som du ikke har solgt ennå. Ved utflytting fra Norge beregnes utflyttingsskatten (exitskatten) på denne urealiserte gevinsten, det vil si differansen mellom det du opprinnelig betalte for aksjene (kostpris) og deres markedsverdi på utflyttingstidspunktet. på formuen han tar med seg ut av landet. De to foregående årene var Utkilens inntekt mellom 1,2 og 3,4 millioner kroner.

Skatteetaten har «alltid» lagt på den latente gevinsten på emigrantenes inntekt i året for utflytting, men det er først for ligningen for 2024 at dette vises i tallene som vi alle får se.

Skatten på 695 millioner kroner som er tillagt Utkilen, er således definitivt ikke hva han i fjor betalte i skatt.

Dette astronomiske tallet er derimot skattekravet som senest må betales 12 år etter utflytting. Det er et krav som ikke nødvendigvis noen gang blir betalt.

Det er alltid vanskelig/umulig å si hvordan den enkelte utflytter vil tilpasse seg, men her er et gratis skatteråd til Utkilen og alle andre som har skattemessig emigrert etter 2024: Flytt hjem til gamlelandet etter 11 år og flytt deretter ut igjen ett år senere.

Da bortfaller dagens skattekrav og et nytt oppstår ved ny utflytting. Slik kan man holde det gående.

Den som «reelt sett» hadde høyest inntekt i fjor er dermed en som flyttet til Sveits alt i september 2022, Kjell Inge Røkke. Han fikk utbetalt 600 millioner kroner i utbytte fra sitt norske eierselskap i fjor og betalte en kildeskatt til Norge på 15 prosent av det utbyttet. At inntekten offisielt ble 519 millioner i skattelistene skyldes trolig ulike fradrag.

Hvis Skattetaten alt hadde lagt om sine systemer før 2022-ligningen, ville Røkke det året stått med 34 milliarder kroner i inntekt og 14 milliarder kroner i skatt. Da ville alle ha skjønt at ligningstallene i året for utflytting ikke er en normal inntekt og definitivt ikke betalt skatt dét året.

Det årets ligningslister derimot viser, er at innstramningen i exitskatten i fjor ikke har skapt det «norgesfengselet» mange trodde på, og noen håpet på.

En rekke rike nordmenn fortsetter vitterlig å skatteflykte, og ikke noe tyder på at det vil ta slutt med det første.

Tilsynelatende er det likevel ikke mange nok som flytter ut til at vi som er igjen blir likere, om vi skal tro skattelistene.

Venstresiden har med takknemlighet tatt imot E24s artikkel om at formuene til de rikeste drar fra gjennomsnittet av befolkningen.

«Varslet katastrofe» er ordene Rødts finanspolitiske talsmann Mímir Kristjánsson bruker. «En skremmende utvikling», istemmer SV-leder Kirsti Bergstø.

Begge to håper selvsagt helt bukk over at Norge over mange år nå har hatt en kraftig økning i antallet innvandrere. En tilstrømming som både Rødt og SV har vært for.

De aller fleste av innvandrerne kommer til Norge uten et snev av formue.

Det er derfor ren matematikk at med en stadig større andel av befolkningen som er innvandrere, jo større strekk blir det i feltet mellom de rikeste og de fattigste.

Da vil en stadig større andel av befolkningen stå oppført med null i formue i skattelistene.

For å jevne ut det, må det i så fall til en massiv overføring av formue fra alle de med formue i Norge til innvandrerbefolkningen. Eller så må man være tålmodige og vente et par, tre generasjoner til stadig mer penger går i arv i disse familiene også.

Det andre Kristjánsson og Bergstø glemmer når man bare ser på ligningstallene for nordmenns formuer, er hvor mye rikere Den Kongelige Norske Stat er blitt det siste tiåret.

Den samlede private formuen i Norge, representert ved ligningstallene, har økt med 113 prosent i tidsrommet 2014–2024 – til 5200 milliarder kroner

Oljefondet este i samme tidsrom ut med 207 prosent – til 19.750 milliarder kroner.

Ja, så kan man si at ligningsformuene viser mye lavere tall enn de reelle private formuene og at deler av Oljefondets økning bare skyldes en flytting av statens formue fra Nordsjøen til Wall Street.

Men tallene viser likevel hvor rik staten er i Norge. Og dette er en formue som tilfaller oss alle 5,6 millioner innbyggere likt, uansett privat formue, uansett fremtidig tilgang på arv eller botid i Norge.

Det å bare se på hvor mye ligningsformuene har økt, og ikke ta hensyn til statens enorme formue når man snakker om ulikhet i Norge, blir derfor helt feil.

Like feil som å hevde at 5 av de 10 største skattebetalerne i Norge flyktet til utlandet i fjor.