Skattereform kan gi fart til energiomstillingen

3 hours ago 2

Iran-krigen og uroen i energimarkedene har igjen satt den europeiske økonomien på en ekstistensiell prøve; den skal omstilles til en lavkarbonfremtid samtidig som den skal overleve i en tid med dyr energi.

KAN LÆRE. Statsminister Jonas Gahr Støre møter Europakommisjonens president Ursula von der Leyen for å signere avtale om «Grønn allianse» i 2023.

Det er en stor fare for at energi- og klimaomstillingen som både velgere og næringsliv støtter uthules av protesterer mot kostnadene ved omstillingen.

Trenden er også tydelig i Norge. Stortingsvedtaket om drivstoffavgiftene vil forsinke elektrifiseringen av transportnæringen. På Herøya har tre ledende industribedrifter, Yara, INEOS og Inovun, trukket seg fra viktige elektrifiseringsprosjekter som følge av dyr strøm og lav lønnsomhet, ifølge NRK.

Klimaavgiften på naturgass og LPG ble trukket tilbake av Finansdepartementet etter 2 dager. I fiskerinæringen resulterte protester i 4 ulike CO2 avgifter og kompensasjonstiltak, mens bøndene forbereder seg til kamp mot CO2 avgift på mineralgjødsel.

Det er mot denne bakgrunnen må vi se EU Kommisjonens ferske anbefalinger, etter påtrykk fra bl.a. Draghi-rapporten, om å ta i bruk skatteincentiver for å gjøre klima‑ og energipolitikken mer kostnadseffektiv og markedsdrevet.

Så langt har politikken i Norge og Europa stort sett gått ut på en kombinasjon av «pisk» - økte avgifter – og «gulrot» i form av støtteordninger fra blant annet ENOVA og EUs Innovasjonsfond. Det er derfor ikke overraskende at innspillet til Skattekommisjonen fra de fire største miljøorganisasjonene inneholdt flere forslag til økte eller nye avgifter, men ikke noe om skatteincentiver. Heller ikke Miljødirektoratets rapport «Klimatilta i Norge 2026”, som gir en rekke anbefalinger om tilskuddsordninger og avgiftstiltak, sier noe om skatteincentiver.

Hovedtanken i reformforslagene fra EU er at det må bli lønnsomt for bedriftene å gjøre investeringer som er lønnsomme for samfunnet. Den første anbefalingen er at investeringer i energieffektivisering, ren energi og andre nullustlippsløsininger skal kunne avskrives fra dag 1, såkalt kontantstrømbeskatning.

I Norge har vi erfaring med delvis kontantstrømbeskatning for petroleumsnæringen og deler av kraftsektoren. EU anbefaler at det skattemessige underskuddet som slike investeringer utløser bør kunne utbetales kontant fra staten,på samme måte som oljeselskapene har fått det i Norge i lang tid.

En omlegging som foreslått vil gjøre det noe mer lønnsomt og mindre risikofullt for bedriftene å fremskynde investeringer som for eksempel innkjøp av elektriske biler og kjøretøy, elektrifisering av produksjonsprosesser, energisparetiltak med videre.

Den andre anbefalingen er å gi betydelige skattefradrag knyttet til større enkeltprosjekter, eksempelvis innen energiomlegging og elektrifisering, karbonfangst-og lagring, energilagring samt produksjon av batterier, alternative drivstoff og hydrogen. Det kan gis skattefradrag til en verdi opp til €200 millioner/2,25 mrd kroner per prosjekt. Europa- kommisjonens begrunnelse er at det er store samfunnsmessige gevinster å hente når bedriftene investerer i teknologi som bruker mindre energi, kutter CO2 utslipp og bidrar til at Europa blir mindre avhengig av kinesisk teknologi på området.

Enkelte EU-land har satt anbefalingene ut i livet. Frankrike innførte nylig en skattereform, Green Industry Investment Tax Credit, som gir skattefradrag på 20–60 % på investeringer i produksjon av batterier, varmepumper og utstyr til sol – og vindenergi bl.a.
I Nederland får husholdninger og bedrifter et skattefradrag tilsvarende 40 prosent på investeringer som bidrar til CO2 kutt, energisparing eller produksjon av fornybar energi.

Finland lanserte i 2025 en reform som gir bedriftene en skatterabatt på 20 prosent, opp til €150 millioner per prosjekt, på investeringer i denne kategorien.

Ethvert skatteincentiv innebærer noe tapte skatteinntekter på kort sikt. Men blir ordningen tatt i bruk, så vil gevinsten i form av kostnadseffektiv omstilling og mindre press for statlige støtte og kompensasjonsordninger, være langt større. Skattekommisjonen vil ikke ha gjort jobben sin, om de ikke studerer reformene som nå er kommet eller står på dagsorden i flere av våre naboland.