Skeptisk til pause i Etikkrådet: – Litt uheldig

Storebrand ser på etiske utelukkelser som et viktig verktøy. – Fungert som et ris bak speilet, sier toppsjef Jan Erik Saugestad.

Administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management. Foto: Storebrand

Det vekker reaksjoner at Etikkrådets anbefalinger av etiske utelukkelser fra Oljefondet er satt på pause.

Tidligere leder av rådet Johan H. Andresen kritiserte torsdag grepet fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Redd Barna og MDG er også kritiske, og Cecilie Hellestveit har trukket seg fra Etikkrådet.

Administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management påpeker at Etikkrådet er et rådgivende organ, og at det er Norges Banks styre som beslutter etiske utelukkelser.

– I det perspektivet tenker jeg kanskje det var unødvendig med en full suspensjon av Etikkrådet, selv om det kan være nødvendig å se gjennom de mandatene man har og gjøre nye vurderinger, sier Saugestad til E24.

I flere tilfeller har Norges Banks styre fått råd fra Etikkrådet om utelukkelse, men valgt eierskapsutøvelse i stedet, påpeker Storebrand-toppen.

– Så selv om Etikkrådet gir en anbefaling, er det ikke gitt at Norges Bank følger rådet.

– Standardsettere

– Etikkrådet har gjort en veldig god jobb, og tilrådingene deres har vært veldig gode, sier leder for ansvarlige investeringer Kiran Aziz i KLP til E24.

Hun mener det har hatt stor verdi for andre investorer å kunne lene seg på Etikkrådets arbeid.

– Både vi og andre store internasjonale investorer har sett på deres vurderinger og brukt dem. De har vært standardsettere.

Etikkrådets tilrådinger blir offentliggjort etter at Oljefondet har solgt seg ned i selskaper. Inntil videre vil det ikke komme noen flere slike offentlig tilgjengelige råd.

– Hva som skjer med åpenheten i fondet nå, det må andre svare på, sier Aziz.

Leder for ansvarlige investeringer Kiran Aziz i KLP. Foto: KLP

Etiske eksklusjoner på vent

Siden 2004 har Norges Bank hatt muligheten til å utestenge selskaper som bryter etiske normer fra Oljefondet, i tilfeller hvor dialog ikke har ført frem.

Bankens midlertidige etiske regler gjør at denne muligheten er satt på pause inntil nye regler er på plass. Det kan ta over et år.

Inntil videre kan fondet selge seg ned av finansielle grunner, såkalte risikobaserte nedsalg. I tillegg kan det gå i dialog med selskaper og stemme på generalforsamlinger.

– For oss har eksklusjoner vært et viktig verktøy i vårt arbeid med å engasjere oss i løsninger og gå i dialog med selskaper, og fungert som et ris bak speilet for å eskalere selskapsdialogen, sier Saugestad.

– Vi har også en observasjonsliste som selskaper kan havne på, og som gir signal om at de står i fare for å bli ekskludert. Eksklusjoner er en del av verktøykassen man bør ha som investor.

Storebrand-toppen oppfatter at Oljefondet fortsatt kan velge å selge seg ut av selskaper ut fra et risikoperspektiv.

– Men det er litt uheldig å miste den eskaleringsmekanismen som muligheten for eksklusjon og en observasjonsliste representerer.

– Vil det ikke være tilstrekkelig for fondet å bare drive med dialog?

– Det å kunne sette selskaper på en observasjonsliste og det å ha eksklusjoner som verktøy har i hvert fall vært viktig for oss i Storebrand, og vil fortsette å være det fremover, sier Saugestad.

Nevnte Amazon, Alphabet og Microsoft

Stortinget vedtok 4. november at Etikkrådets anbefalinger om utestengelser skal pauses, etter advarsler fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Han hevdet at dagens regler potensielt kunne få Norges Bank til å kunne utestenge giganter som Microsoft, Alphabet og Amazon.

I Stortinget stilte Stoltenberg spørsmål ved om et eierskap på 1–2 prosent i selskaper som leverer tjenester til Israel skal være nok til å gjøre Norge medansvarlig for Israels folkerettsbrudd.

Nå skal et utvalg vurdere Oljefondets etiske regler frem til oktober neste år.

Dette er vanskelige saker og viktige diskusjoner, understreker Saugestad.

– Verden går fra større grad av enighet, konsensus og tillit til internasjonale organisasjoner og retningslinjer til en mer polarisert situasjon, og man kan gjerne si den sterkestes rett. Desto viktigere blir det med retningslinjer og prinsipper, sier han.

– Mange flere problemstillinger

Tross diskusjon om reglene for krig og konflikt, burde Etikkrådet få fortsette å anbefale utelukkelser knyttet til korrupsjon, tvangsarbeid og ødeleggelse av natur, påpeker Johan H. Andresen i et innlegg i E24.

– Hva tenker du om det?

– Det er viktig å huske at etikk handler om mange flere problemstillinger enn krig og konflikt, sier Kiran Aziz i KLP.

– Når vi har vært i dialog med selskaper som er ekskludert fra Oljefondet, får vi høre fra selskapene at det er viktig for dem å komme av fondets eksklusjonsliste. Etikkrådet har gjort en god jobb på mange viktige områder.

BI-forsker Espen Henriksen. Foto: BI

– Har tid til å tenke oss om

BI-forsker Espen Henriksen støtter Stoltenbergs grep.

Han mener forvaltningen av Oljefondet må ha høy etisk standard, men også bygge på en realistisk forståelse av mekanismene i globale markeder.

– Uttrekk fra fondet gjør praktisk talt ingen forskjell for selskapers finansiering og dermed for verden. Finansielt og økonomisk dreier etiske eksklusjoner seg først og fremst om det er selskaper vi ikke ønsker å motta utbytte fra, sier Henriksen til E24.

– Støtter du den midlertidige stansen i Etikkrådets anbefalinger?

– Det etiske regelverket bør være robust og generaliserbart. Norges Banks valg om å være så synlige gjør også fondet mer sårbart og utsatt for aktivister som ønsker å bruke det for egenmarkering, sier Henriksen.

– I en slik situasjon – og siden de etiske reglene ikke gjør noen nevneverdig forskjell i verden, men dreier seg om hvilke utbytter vi mottar – så er det ikke bare svært gode grunner for å tenke seg godt om, men vi har også tid til det.