Skeptisk til strøm-forslag: – Ser ikke noen åpenbare løsninger

Energiminister Terje Aasland tror ikke på enkle svar rundt strømprisen. – Vi har kontroll over kraften, men ikke over prisene, sier han.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I helgen skrev E24 om ulike partiers krav om å ta kontroll over kraften.

Partier som Sp, Rødt, Frp og SV mener strømprisene kan dempes, for eksempel ved å redusere strømeksporten når strømmen er dyr eller reforhandle avtaler om strømkabler.

Energiministeren avviser at det finnes enkle løsninger.

– Nei, det er jeg sikker på. Hadde det funnes enkle løsninger så hadde Strømprisutvalget, som er noen av de fremste til å jobbe med dette, kommet opp med forslag til det, sier Terje Aasland (Ap).

– Så det er ingen av de andre partienes forslag som vil løse utfordringene?

– Jeg ser ikke noen åpenbare løsninger blant de andre partienes forslag. Strømprisutvalget har vurdert de fleste av de løsningene som foreslås, og kom frem til at de ikke er å anbefale eller at de er i strid med EØS-avtalen.

Intervjuet er gjort før Senterpartiets regjeringsexit. Aasland har varslet pressekonferanse om nye grep på strøm- og kraftområdet fredag klokken 11 sammen med statsminister Jonas Gahr Støre.

– Vi har kontroll

Før energikrisen i 2021 lå norske strømpriser normalt på 30–40 øre kilowattimen i snitt over året. De siste årene har prisene vært langt høyere.

Husholdningenes regning dempes av strømstøtten, men hytteeiere og bedrifter uten fastpris får en smell.

– Har vi kontroll over kraften, med de prisene vi ser nå?

– Vi har kontroll over kraften, men ikke over prisene. Det er sånn jeg ville sagt det, sier Aasland.

– Det er også det Strømprisutvalgets gjennomgang av ulike forslag viser. Det er mye man kan gjøre, men mange forslag vil være i strid med EØS-avtalen. Utvalget anbefalte å ta grep i sluttbrukermarkedet. Der er det stort handlingsrom for hva vi kan gjøre, sier energiministeren.

Han er likevel bekymret for de mest dramatiske enkelttimene, og håper å kunne ta grep for å dempe prissjokkene.

– Vi ser jo at systemet spiller litt fallitt i enkelttimer, sier han.

– Det er ikke god nok balanse mellom tilbud og etterspørsel og fleksibilitet til å ta ut forbruk i de travleste timene, spesielt i Europa. Dette jobber man med, og man må finne løsninger for å unngå et lite velfungerende system.

– I strid med EØS-avtalen

Flere av forslagene fra andre partier handler om å dempe krafteksporten når prisene er høye. Det avviser Aasland.

– Sånn jeg får dette opplyst, så vil det være i strid med EØS-avtalen, sier han.

Strømprisutvalget sa i 2023 at man ikke kan bremse eksport en av strømhensyn (se side 198–201), og viser til EU-domstolens dom i Hidroelectrica-saken (C-648/18).

Statsråden ser det ikke som en løsning å tre ut av markedet.

– Problemet er at man har valgt å bygge eksportkabler som eksponerer oss for situasjonen i det europeiske strømmarkedet, sier Aasland.

Hvis Norge skulle meldt seg ut av kraftmarkedet, ville det ifølge statsråden ha krevd at man etablerte et eget og omfattende norsk system.

– Det ville ha vært meget krevende, og kanskje også i strid med reglene i EØS-avtalen siden det er handelsforbindelser som finnes i dag, sier han.

Avviser flere andre forslag

Energiministeren svarer også ut flere andre forslag som er ment å senke strømprisen.

• Egne prisområder som «kapsler inn» utenlandskablene:

– Jeg har sett på flere ulike tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Det mest nærliggende er budområder rundt kabelpunktene. Men Strømprisutvalget sier at det ikke virker, fordi prisen vil være den samme. For at det skal være en prisforskjell må det være en fysisk flaskehals, sier Aasland.

• En eksportavgift for kraftselskapene:

– Jeg har testet ut dette med ulike skattesatser på den strømmen du selger nasjonalt og det som går til utlandet, som egentlig er det samme. Men der mener ekspertene at det ikke har noen funksjon, for kraftselskapene byr jo inn sin kraft i NO2-området lengst sør i Norge. Det er overskuddet som går til eksport, sier Aasland.

• Reforhandle kabelavtalene med Storbritannia og Tyskland:

– Jeg har jo gått inn og gjort reguleringer på kabelen til Storbritannia, for å få symmetri mellom eksport og import. Det er mulig å gjøre, sier Aasland.

– Men det er lite handlingsrom for å terminere eller reforhandle disse kontraktene.

Han har også tatt opp med Tyskland at landet ikke har delt seg i to prisområder, noe som kunne ha dempet nordtyske og nordiske priser.

– Det er et øre de ikke hører på, men det har jeg bedt dem innstendig om å gjøre. Jeg har tatt kontakt med min svenske og danske kollega for å se på om vi sammen kan se på hvordan det nordiske kraftsystemet blir utfordret i møte med det europeiske, overfor EU og Tyskland.

• Stille krav til hvor mye vann som skal være i vannmagasinene:

Dette vil ifølge Strømprisutvalget gi dyrere strøm i snitt over året.

– Da jeg ba kraftprodusentene holde igjen på strømmen sommeren 2022, var det med på å øke prisene noe den sommeren. Men det var jo for å sørge for at vi hadde nok strøm gjennom vinteren i en periode med mye usikkerhet, og hvor sannsynligheten for rasjonering var stor, sier Aasland.

• Fjerne kablene til Storbritannia og Tyskland:

– Det er Statnett og motparten som har inngått disse avtalene, og det er begrenset med termineringsmuligheter på disse avtalene, sier Aasland.

– Og selv om du skulle fjerne en kabel, så får vi fortsatt prissmitte via Sverige. Ønsker vi å gjøre noe med dette, må vi jobbe langsiktig med løsninger som stabiliserer forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

Vil hjelpe sluttbrukerne

Aasland mener løsningen ligger i å hjelpe sluttbrukerne direkte.

– Det mener jeg er det absolutt enkleste og beste.

– Der har vi strømstøtteordningen. Den avlaster høypristimene. Og så har vi næringslivet, som kan inngå fastpriskontrakter.

Han sier at rundt 1.200–1.300 bedrifter har gjort dette, inkludert Hadeland Glassverk og muffinsbakeren Millba AS i Skien.

– Det viktigste for å sikre tilgang på langsiktige kontrakter for industrien, er å sørge for at vi har et betydelig kraftoverskudd, sier energiministeren.

Aasland forsøker nå å finne løsninger også for de minste bedriftene.

– Joker’n på hjørnet, bakeren, glassblåseren, billakkeringsverkstedet med to ansatte og en lakkboks, som har vanskelig for å orientere seg i kontraktssystemet. Det kan bli viktig å få på plass en ordning for dem. Da har du egentlig sikret hele segmentet.