Skolen kan ikke være en TIKTOK-reel

3 hours ago 4

Meninger
Debattinnlegg

Elever må lære å stå i det kjedelige.

Mathilde Tybring-Gjedde

Stortingsrepresentant (H)

Ola Svenneby

2. nestleder i Høyre

Lørdag 21. mars kl. 09:49

Mange lærere opplever at undervisningen som tidligere fungerte, nå har blitt for krevende. Mattestykkene er «for vanskelige», norsktekstene «for lange», og flere elever strever samtidig som de kjeder seg.

Elevene klarer ikke å konsentrere seg.

Én forklaring er særlig tydelig: Halvparten av 9-åringene er på sosiale medier, og en typisk 13-åring har 4–5 timer skjermtid daglig.

Algoritmene er designet for å fange oppmerksomheten og gi raske dopaminrush – små belønninger.

Konsekvensene merkes både i klasserommet og i elevenes læring.

Ingenting i samfunnet tilsier at utfordringen vil avta i årene fremover – snarere det motsatte.

Inntoget av AI gjør det enda enklere for elever å ta snarveier uten å tilegne seg grunnleggende kunnskap.

Tenkning, skriving og innøving av faktakunnskap kan i praksis outsources, noe som kan få store konsekvenser for elevenes læring over tid.

Derfor må vi tenke nytt om hva «digitale ferdigheter» egentlig er.

Å vokse opp med smarttelefoner og nettbrett har ikke medført en kognitiv evolusjon som gjør unge mennesker mirakuløst flinke til multitasking og distraksjoner – det betyr heller ikke at de automatisk bruker teknologi på en fornuftig og effektiv måte.

I et digitalt samfunn blir det enda viktigere å mestre det grunnleggende først: å lese, skrive og regne – samt å ha utholdenhet og evnen til å holde konsentrasjonen over tid.

Dette er kjerneferdighetene som legger grunnlaget for all annen læring.

For å lykkes med matematikk, må man tåle å stå i usikkerhet, prøve, feile og forsøke igjen.

For å klare å drøfte og reflektere i samfunnsfag, må man ha lært og husket faktakunnskap. Læring krever øving, repetisjon og utholdenhet.

Vi tar det som en selvfølge at fysisk form må bygges opp – ingen forventer at en som aldri har løpt, skal gjennomføre et maraton.

Det samme gjelder for konsentrasjon og faglig stamina i skolen: Elever må lære å tåle litt ubehag og jobbe seg forbi øyeblikk av kjedsomhet.

Skolen skal være praktisk og variert, men den kan aldri bli en TikTok-video.

Høyre mener derfor at utholdenhet og konsentrasjon bør bli grunnleggende ferdigheter i skolen, som trenes i alle fag.

Heldigvis finnes det skoler og lærere som lykkes med dette, og de kan være rollemodeller for oss.

Løsningen handler om tydelige rammer og struktur i undervisningen: mindre skjermbruk, flere fysiske bøker, lengre lesetekster på papir, mer håndskrift, mengdetrening, flere prøver uten hjelpemidler og flere oppgaver som krever fordypning fremfor multitasking – gjerne også mer fysisk aktivitet.

Det handler også om tydeligere kunnskapsmål i læreplanene og en klar progresjon i fagene, slik at elevene opplever flere konkrete mestringsøyeblikk og bygger kunnskap steg for steg.

Hvordan bør skolen tilpasse undervisningen for å styrke elevenes konsentrasjon og utholdenhet?

aMindre skjermbruk og mer boklesningbFlere praktiske oppgaver og fysisk aktivitetcTydeligere mål og strukturerdKutte ned på antall undervisningstimer eIngen endringer

Skal elever for eksempel lære utholdenhet i matematikk, bør flere oppgaver være regnestykker med "to streker" under svaret, fremfor abstrakte lese- og drøfteoppgaver som mange elever ikke har forutsetninger for å svare på.

Målet er å ruste barn og unge for et digitalt samfunn uten at de bare blir passive forbrukere av gårsdagens teknologi.

Skolen må derfor lære elevene de ferdighetene og den kunnskapen som algoritmene ikke kan gi dem – men som er nødvendige for å håndtere algoritmer.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article